Annonse
Ser du det, så spiser du det. Det er konklusjonen til professor Brian Wansink, forfatter av boken «Mindless Eating».
Wansink, som arbeider med matforskning ved Cornell University, har gjennom sin tjue år lange karriere observert hvordan vi oppfører oss rundt mat - det være seg hjemme, på jobb, restauranter og andre steder hvor vi konsumerer kalorier.
- Vi tror vi har all verdens frie vilje. Vi tror vi overspiser dersom maten er god eller vi er veldig sultne. I virkeligheten er dette de siste faktorene som bestemmer hvor mye vi spiser, sier Wansink.
Så hva er det som virkelig påvirker hva vi spiser?
1. At maten er synlig
2. At det er bekvemmelig å få tak i maten.
Professor Wansink har utført en rekke eksperimenter. Blant annet har han plassert sjokoladeskåler i umiddelbar nærhet til flere kontoransatte. Deretter flyttet han sjokoladeskålene to meter unna.
Og konklusjonen? Det at sjokoladeskålen stod i umiddelbar nærhet, betød at hver ansatt spiste i gjennomsnitt fem flere godteribiter om dagen. Det utgjør 125 kalorier om dagen, eller sagt på en annen måte: nesten fem og en halv kilo i året.
Her er maten som gjør deg slankere
8 knep som stiller sulten og holder deg slank
Hver eneste gang vi ser godsakene, havner vi i et dilemma og må gjøre oss opp en mening.
- Vil jeg spise det? Vil jeg ikke spise det? Vil jeg ha det godteriet på pulten min, eller vil jeg ikke ha det? Vi kan si nei 27 ganger, men hvis det er synlig, vil vi den 28. eller 29. gangen si «kanskje». Den 30. eller 31. gangen sier vi «La det stå til. Jeg er sulten», sier Wansink.
Når alt kommer til alt, er det altså snakk om hva som er mest behagelig å få fingrene i. Dersom frukten er mer tilgjengelig enn den frosne smultringen som ligger innerst i frysen, så er det lettere å velge – ja, nettopp - frukten. Jo lettere tilgjengelig godsakene er, desto lettere er det å spise dem.
Det er altså med god grunn ernæringsekspertene ber oss rydde i matskapet og ha sunne alternativer i hus.
- En sunn livsstil krever bevisste valg - og du må ta ansvar selv, skriver KKs ernæringsekspert Jeanette Roede.
Hvis det er veldig behagelig og det er ingenting som stopper oss fra å ta noe, gomler vi til noe forteller oss om å stoppe.
Så hva får oss til å stoppe opp og tenke over om vi virkelig har lyst på mer? For mange er det en avbrytelse hvor de blir tvunget til å spørre seg selv om de virkelig vil spise mer.
Nettopp derfor er små poser med snacks bedre enn de store pakningene, mener Wansink. Faktisk vil det hjelpe 70 prosent av oss til å spise mindre, dersom vi holder oss borte fra de store pakningene. For når vi er ferdige med det vi har i hånden, blir vi tvunget til å ta en pause og spørre oss selv om vi vil ha mer.
En slik tvungen pause kommer langt sjeldnere om du velger store porsjoner og pakninger hvor du må spise deg kvalm før du ser bunnen.
Kilde: BBC
LES OGSÅ
Blir du tykk av vennene dine?
Diett-guiden
12 grunner til å trene
Spis deg smart
10 tips til karbokutt
30 minutter er nok
Hot hverdag
Spis som stjernene
Vær bevisst - spis deg sunn
Ukeplan for et sunnere liv
Wansink, som arbeider med matforskning ved Cornell University, har gjennom sin tjue år lange karriere observert hvordan vi oppfører oss rundt mat - det være seg hjemme, på jobb, restauranter og andre steder hvor vi konsumerer kalorier.
- Vi tror vi har all verdens frie vilje. Vi tror vi overspiser dersom maten er god eller vi er veldig sultne. I virkeligheten er dette de siste faktorene som bestemmer hvor mye vi spiser, sier Wansink.
Så hva er det som virkelig påvirker hva vi spiser?
1. At maten er synlig
2. At det er bekvemmelig å få tak i maten.
Professor Wansink har utført en rekke eksperimenter. Blant annet har han plassert sjokoladeskåler i umiddelbar nærhet til flere kontoransatte. Deretter flyttet han sjokoladeskålene to meter unna.
Og konklusjonen? Det at sjokoladeskålen stod i umiddelbar nærhet, betød at hver ansatt spiste i gjennomsnitt fem flere godteribiter om dagen. Det utgjør 125 kalorier om dagen, eller sagt på en annen måte: nesten fem og en halv kilo i året.
Hver eneste gang vi ser godsakene, havner vi i et dilemma og må gjøre oss opp en mening.
- Vil jeg spise det? Vil jeg ikke spise det? Vil jeg ha det godteriet på pulten min, eller vil jeg ikke ha det? Vi kan si nei 27 ganger, men hvis det er synlig, vil vi den 28. eller 29. gangen si «kanskje». Den 30. eller 31. gangen sier vi «La det stå til. Jeg er sulten», sier Wansink.
Når alt kommer til alt, er det altså snakk om hva som er mest behagelig å få fingrene i. Dersom frukten er mer tilgjengelig enn den frosne smultringen som ligger innerst i frysen, så er det lettere å velge – ja, nettopp - frukten. Jo lettere tilgjengelig godsakene er, desto lettere er det å spise dem.
Det er altså med god grunn ernæringsekspertene ber oss rydde i matskapet og ha sunne alternativer i hus.
- En sunn livsstil krever bevisste valg - og du må ta ansvar selv, skriver KKs ernæringsekspert Jeanette Roede.
Hvis det er veldig behagelig og det er ingenting som stopper oss fra å ta noe, gomler vi til noe forteller oss om å stoppe.
Så hva får oss til å stoppe opp og tenke over om vi virkelig har lyst på mer? For mange er det en avbrytelse hvor de blir tvunget til å spørre seg selv om de virkelig vil spise mer.
Nettopp derfor er små poser med snacks bedre enn de store pakningene, mener Wansink. Faktisk vil det hjelpe 70 prosent av oss til å spise mindre, dersom vi holder oss borte fra de store pakningene. For når vi er ferdige med det vi har i hånden, blir vi tvunget til å ta en pause og spørre oss selv om vi vil ha mer.
En slik tvungen pause kommer langt sjeldnere om du velger store porsjoner og pakninger hvor du må spise deg kvalm før du ser bunnen.
Kilde: BBC
LES OGSÅ
Bli KK-abonnent! Få 10 nr av KK for kun kr 299,- Bestill her
Få alle ukens middager til din mobil - les mer her!
annonse
Les også:
x
x
Registrer deg som bruker på KK.no
Mote
Skjønnhet
Interiør
Helse
Trening
Kosthold
Sex & samliv
KK TV
Gratis hver uke!
Siste fra kk.no
Gir været deg en god eller dårlig hårdag?
Søk blant 50.000 steder
