Vil du leve litt sunnere?

Vil du leve litt sunnere?

Disse enkle helsetipsene har stor effekt.

Annonse

Annonse
Annonse
Annonse
 
Jeg har ikke tid til å lage sunn og ordentlig mat, sier mange av oss, mens den egentlige grunnen kanskje er manglende ideer. Økt kunnskap gjør det lettere.

- Du må bare vite hvor enkelt det er å spise sunt og kanskje tillage litt i forkant. Til gjengjeld får du bedre helse, mer energi og økt livskvalitet, skriver Suite 101.com.

  • Du blir lurt i butikken
  • Dette er billig og bra
  • Maten som lurer deg

  • DETTE MÅ DU VITE OM: Frukt


    Helsedirektoratet anbefaler at du spiser minst to porsjoner frukt om dagen. Du kan for eksempel starte dagen med epleskiver med peanøttsmør eller frokostblanding med banan og ta med deg en banan, et eple, en appelsin eller en klase druer på jobben. Frukt er veldig fint som mellommåltider enten du spiser dem som de er, kutter dem opp og lager en fruktblanding eller spiser dem tørket som snacks. Og drikk vann!
  • Flott og frisk med frukt
  • Frokosten som varer til lunsj
  • Ekstra sunt med øko-frukt
  • Alt om antioksidanter
  • Ukeplan for et sunnere liv

  • DETTE MÅ DU VITE OM: Korn, fiber og karbohydrater


    Kornvarer bidrar med omtrent en fjerdedel av kostens energiinnhold og 47 prosent av kostfiberet, og er en viktig kilde til vitamin B1 (tiamin) og jern. Grove korn- og brødvarer har et høyt innehold av kostfiber, vitaminer og mineraler. Samtidig bidrar de med lite fett i kostholdet. Brød regnes for grovt når minst 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel eller hele korn. Jo grovere brødet er, desto rikere er det på kostfiber, mineraler og vitaminer (sjekk innholdsdeklarasjonen). Velg også myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør på skiven. Frokostblanding er også fint, både til melommåltider og desserter, bare velg varianter uten tilsatt sukker.
  • Den store nøtteguiden
  • Brød er ikke roten til alt ondt
  • Gode og onde karbohydrater
  • Sunnhetsstigen trinn for trinn

  • DETTE MÅ DU VITE OM: Grønnsaker


    Helsedirektoratet anbefaler at du spiser minst tre porsjoner grønnsaker om dagen og variasjon er nøkkelen. Spis for eksempel gulrøtter og selleri i lunsjen. Dampet brokkoli og pastinakk kan også nytes kaldt, men dropp saltet. Eller prøv rå brokkoli sammen med tzatziki. Inkluder alltid salat eller en grønsaksblanding i middagsmåltidet. Bønnespirer eller mungbønnespirer er fint på både brødskiver og i salater.
  • Juks deg fibersunn
  • Slik velger du de beste grønnsakene
  • Tips for grønnsak-hatere
  • Bli en mett og glad veggis
  • Her er den nye slankefarsotten


  • DETTE MÅ DU VITE OM: Kjøtt, fisk og proteiner


    Kjøtt er en viktig kilde til A-vitamin og B-vitamin, samt til mineralene sink, selen og jern. I tillegg bidrar kjøtt med energi, protein og fett. Kylling og kalkun, samt renskåret svinekjøtt blant de sunneste valgene. Ha i salater, wraps av fullkorn, wok eller bland sammen med fullkornspasta.

    Ut fra et ernæringsmessig synspunkt anses fisk og skalldyr å være viktige kilder til en rekke næringsstoffer, slik som n-3 fettsyrer, D-vitamin, selen og jod. Spis fisk t ganger i uken og husk at det generelle rådet om et variert kosthold gjelder også for fisk; man bør spise ulike typer fisk. For eksempel kan man enkelt marinere laksefileter i sitron og hvitløk og bake dem i ovnen på noen minutter, sardiner, sild og makrell finnes i mange påleggsvarianter og tunfisk er fint i salater, for å nevne noe.

    Spis også egg for å få i deg proteiner, eller bønner og linser.
  • Derfor er egg sunt
  • Fisk for flat mage
  • Magrere middag: masse gode tips om kjøtt her!
  • Her er den nye slankefarsotten


  • DETTE MÅ DU VITE OM: Meieriprodukter


    Melk og ost er de viktigste kildene til kalsium og vitamin B2 (riboflavin) i kosten vår, og de er også viktige proteinkilder. Melk og meieriprodukter er også den største kilden til mettet fett og transfett i dagens kosthold. Fettet i melk og ost inneholder om lag 60 prosent mettet fett og 4 prosent transfett. De aller fleste av oss kan med fordel redusere inntaket av mettet fett og transfett. Dersom man velger de magre (fettfattige) variantene får man allikevel i seg melkens og ostens innhold av vitaminer og mineraler samtidig som man reduserer inntaket av de ugunstige fettypene.

    Kilder: Suite101.com og Matportalen

    Sjekk også ut denne sunne huskelisten.


  • Ta testen: Vet du hva som er sunt?

  • Les mer om: kosthold, frukt, fiber, grønnsaker, salat, proteiner
    Nøkkelord:

    Diskutér denne artikkelen

    Laster..
    Annonse