Man hører så mye om soling og solbeskyttelse, og det kan være vanskelig å orientere seg i all informasjonen. Noen påstår til og med at solkrem er farlig, ifølge
US News.
Men frykt ikke solfaktoren - her er fire ting du må huske på om solbeskyttelse:
1. Stol på at solkremen virker
Solbeskyttelse forhindrer solbrenthet og skader på hudcellenes DNA, og det utsetter aldring av huden, ifølge
Lommelegen.
De fleste produsenter av
hudkrem mot rynker og aldersforandringer anbefaler daglig bruk av solkrem. Forskning har vist at samvittighetsfull solbeskyttelse reduserer forekomst av hudkreft og andre hudproblemer.
Den optimale solkremen skal minst ha faktor 15, beskytte mot UVA og UVB og ikke forårsake allergiske reaksjoner eller irritasjon. Kremen bør være vannfast, fotostabil og kosmetisk akseptabel. Mange solkremer i dag kombinerer både fysiske og kjemiske filtre for å gi bedre solbeskyttelse.
Les også:
Slik pakker vi strandbagen
2. Smør på mye, og ofte
En håndfull krem (rundt 30 gram) per helkroppssmøring anbefales. SPF 15 gir 93 prosent filtrasjon av UVB, og SPF 30 gir 97 prosent filtrasjon av UVB.
Det finnes ulike typer solbeskyttende produkter på markedet. Solbeskyttende gel gir ofte en kjølende bieffekt og er fin å bruke for de med fet
hudtype. Det er viktig å være klar over at en gel kan virke irriterende på sensitiv hud. Lotions og kremer er mest brukt, og ofte rimeligst.
Sololje er et annet alternativ og er lettere å påføre. Ulempen er at disse kan være klissete og vanskelig å påføre i tilstrekkelig mengde. I tillegg er de ofte dyre.
Solspray er et godt alternativ til hårete hud, men kan være vanskelig å påføre i stor nok mengde. Sticks er svært nyttig på lepper, ører, øyelokk og kinn, særlig hos barn. Sticks er oftest ”water resistant”, men ofte nokså dyre og ikke egnet for helkroppssmøring.
3. Ikke bekymre deg for kjemikaliene
Det har vært spekulasjoner om helkroppssmøring kan medføre skadelig opptak av sinkoksid eller titaniumoksid, men dette er ikke tilfelle. Mengden huden tar opp er begrenset og ufarlig.
Solkremer som inneholder fysiske filtre er generelt anbefalt brukt på små barn, da det sjelden forårsaker reaksjoner i huden.
Den enkleste formen for fysisk filter er bruk av klær eller beskyttende hatter og solbriller. Mest brukt i solkremer er sinkoksid eller titaniumdioksid. Disse stoffene reflekterer og sprer UV-strålene via en film av små metallpartikler. Noen synes at preparatene er kosmetisk uakseptable på grunn av at huden kan få en hvitlig farge. Produsentene jobber med å få det kosmetiske resultatet skal bli mer akseptabelt.
Kjemiske filtre er stoffer som løses i en base og smøres på huden. Stoffenes molekylære struktur absorberer stråleenergien slik at den ikke skader huden og arvematerialet. Det finnes flere ulike typer som beskytter mot både UVA og UVB. Kjemiske filtre kan forårsake allergiske reaksjoner og kontakteksem, og er derfor ikke et førstevalg til bruk på små barn.
Les også:
Er du mye ute i sola i sommer?
4. Ikke glem solvettet
Norge er på verdenstoppen når det gjelder forekomst av hudkreft i forhold til antall innbyggere. Medvirkende årsaker til dette er høy andel av nordmenn med lys hudtype og ufornuftige solingsvaner. Hudkreft kan forebygges ved å bruke solbeskyttende produkter og innføre
gode rutiner ved soling.
Kreftforeningen anbefaler følgende solvettregler:
Ta pauser fra solen – spesielt mellom klokka 12 og 15
Bruk klær, solhatt og solbriller som beskyttelse
Bruk solkrem med faktor 15 på ubeskyttet hud
Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft
