Som mange av oss
ivaretar du kanskje både miljø og samvittighet ved å velge økoprogram på maskinen når klesvaksen skal tas.
Vel og bra. Imidlertid er det ikke nødvendigvis slik at klærne dine får den nødvendige runden i en vanntemperatur på 60 grader - selv om displayet på vaskemaskinen bedyrer det.
Maks 43,5 grader
Det svenske forbrukermagasinet Råd & Rön viser til
en test (ekstern lenke) der den reelle vanntemperaturen under en 60-graders økovask er sjekket.
Og her er poenget: Klærne fikk aldri en temperatur høyere enn 43,5 grader.
Det er ikke høyt nok. Ifølge
en studie (ekstern lenke) utført ved Uppsala akademiska sjukhus i Sverige trenger klesvasken minst ti minutter i 60 graders vann, gjerne etterfulgt av tørketromling på høy temperatur, for at alle bakterier skal kverkes.
Nå utgjør klær vasket på 43,5 grader neppe noen akutt helserisiko, men når vi setter en klesvask på 60 grader vil vi jo gjerne at den faktisk oppnår den temperaturen.
Ingen grunn til bakteriefobi
Vet du egentlig hvor lite du trenger å vaske i hjemmet ditt?
Vi har tidligere skrevet om
Charles P. Gerba ved Universitetet i Arizona i USA.
Han er en av verdens ledende mikrobiologer og hygieneforskere. Han gjør heller andre ting enn å vaske hjemme, og har ikke dårlig samvittighet for det.
Med noen helt enkle grep er huset ditt rent, eller i alle fall rent nok, ifølge Gerba:
Soverommet
På soverommet har vi ofte mange tekstiler: Dyner, puter, lakener, tepper og klær. Dette samler støv. Det er ikke noen stor helserisiko, med mindre du eller dine kjære har allergier eller astma.
Det minste du bør gjøre: Tørk støv og støvsug rommet ukentlig hvis noen som bruker det har astma. Hvis ikke kan du la din personlige æsj-måler råde. La det støve ned til du ikke orker å se på det lenger og skift sengetøy når du føler for det.
For å være på den sikre siden: Kjør dyner og puter i vaskemaskinen hver tredje måned. Rens gulvtepper hver 18. måned for å slå knock out på støvmidden.
Kjøkkenet
I de fleste hjem er det bedre å spise fra toalettet enn fra kjøkkenbenken. Dette er det skitneste rommet i huset og et festlokale for streptokokk- og E.coli-bakterier. Det kommer av at vi sjelden bruker så sterke antibakterielle vaskemidler på kjøkkenet, som vi gjør på badet.
Det minste du bør gjøre: Sørg for at kjøkkenkluten eller
–svampen er ren. Gjør den våt og kjør den i mikrobølgeovnen en gang per dag. Det tar knekken på bakteriene. Du kan også kjøre den i oppvaskmaskinen. Bruk gjerne tørkepapir når du rengjør kjøkkenbenken, og kast papiret etterpå. Dette er riktignok ikke den mest miljøvennlige metoden.
For å være på den sikre siden: Dusj antibakteriell spray i kjøkkenvasken, på skjærebrett og på kjøkkenbenken etter hver bruk. La rengjøringsmiddelet sitte litt før du tørker det av. Tørk også av håndtaket til kjøleskapet, mange uhumskheter sitter gjerne der. Tørk opp smuler og rusk fra gulvet hver dag.
LES OGSÅ:
ABC i kjøkkenhygiene
Stua
Dette er rommet du oftest viser fram, men her kan du egentlig bare la det skure og gå til du blir flau når du får besøk.
Det minste du bør gjøre: Tørk av fjernkontrollen med et desinfiserende middel en gang i uka. Oftere dersom noen i familien har influensa.
For å være på den sikre siden: Støvsug og tørk støv en gang i uka dersom noen har allergi eller astma. Fjern flekker som oppstår på tepper og gulv.
Badet
Kjøkkenet er husets største bakteriebombe, men badet er en god nummer to. Både vasken, dusjkabinettet og toalettet kan skjule bakterier som kan gi infeksjoner og diaré.
Det minste du bør gjøre: Rengjør vasken, dusjen og toalettet med antibakterielle midler en gang i uka.
For i være på den sikre siden: Vask gulvet annenhver uke. Bruk en rensespray laget for formålet (finnes i de fleste kolonialbutikker) i dusjen og badekaret etter bruk. Hell klorin i toalettet hver tredje måned for å drepe bakterier. Bytt dusjforheng en gang i halvåret, hvis det er laget av plast eller vinyl. Har du et av nylon er det bare å kjøre det i vaskemaskinen hver tredje måned.
