Få ting smaker like godt som ferske bær, og her til lands
spiser vi store mengder – særlig om sommeren, når de norske bærene er tilgjengelige i butikk.
På denne tiden av året er det imidlertid ikke like lett (og mye dyrere) å få tak i friske, ferske bær til desserten, smoothien eller frokosten din.
At friske blåbær, bringebær, jordbær og bjørnebær er vanskeligere å få tak i betyr imidlertid ikke at du trenger å kutte ned på inntaket.
LES OGSÅ:
Spis gjerne et halvt kilo daglig
Billigere, men like sunt
De fleste matvareforretninger selger nemlig ulike varianter av frosne bær, og en klar fordel med disse fremfor ferske er at de
er rimeligere og holder seg mye lenger.
Ja, det er bare å ta opp en liten skål og sette den i kjøleskapet før du legger deg på kvelden, så er bærene tinte og klare til frokosten eller smoothien dagen derpå.
Ifølge Bioforsk kan frosne bær også være like sunt som ferske bær, står det på
Matportalen.no (ekstern lenke). Næringsinnholdet
holder seg nemlig like godt gjennom fryseperioden, og både antioksidantinnholdet, vitaminene og mineralene vil fortsatt være tilstede i bærene.
Frosne bær går nemlig som oftest rett fra busk til frys, og ved å redusere tiden fra bærene er plukket til de er frosset ned, så ivaretas
bærets egenskaper. Ferske bær på sin side vil bli bedervet mye fortere.
LES OGSÅ:
Fråts med god samvittighet
Holder seg i flere år
Ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt (
Frukt.no - ekstern lenke) har også bær svært god holdbarhet i frossen tilstand, og de kan faktisk oppbevares med hell i opptil flere år.
Å ha bærene i fryseren over en så lang periode er imidlertid ikke det mest optimale, og når det gjelder bær du har plukket og frosset selv anbefales det generelt ett års oppbevaringstid – fra sesong til sesong.
Dersom du har plukket bærene selv er det også viktig at du bruker førsteklasses bær, og at emballasjen er god (bruk egne fryseposer).
I tillegg anbefales det at bærene tines langsomt i kjøleskapet når du tar de opp fra fryseren – da blir de nemlig best og du unngår at de blir vasne.
LES OGSÅ:
Tranebær bør du spise mer av
Derfor bør du spise mer bær
At bær er noe av det absolutt sunneste du kan få i deg, er noe de fleste vet.
Bær er nemlig blant matvarene med
høyest innhold av antioksidanter per porsjon og som KK.no tidligere har skrevet er antioksidanter svært viktige stoffer, blant annet fordi de beskytter kroppen mot såkalt «frie radikaler».
- I kroppens stoffskifte dannes det hele tiden små mengder skadelige stoffer. Disse kalles frie radikaler og kan skade celler og vev. Antioksidantene fungerer som kroppens forsvarere mot disse skadelige stoffene. De er hele tiden på vakt for å holde de frie radikalene «i sjakk», har kostholdsekspert Jeanette Roede
tidligere uttalt til KK.no:
- Hadde vi ikke hatt antioksidanter til å beskytte oss mot disse skadelige stoffene, ville vi «harsknet» i løpet av kort tid. Ekstra mye frie radikaler dannes når immunsystemet er opptatt med å forsvare seg mot infeksjoner, og når vi utsettes for luftforurensning, tobakksrøyk og stråling. Da kan det oppstå situasjoner med såkalt oksidativt stress (der det er for mye frie radikaler og for lite antioksidanter
Oksidativt stress kan oppstå når antioksidantforsvaret ikke strekker til – det blir en ubalanse mellom antioksidantene og de frie radikalene i kroppen).
Oksidativt stress kan blant annet forekomme som følge av alder, trening og fødsler. Det er også kjent for å kunne påvirke hvor raskt mennesker eldes.
LES OGSÅ:
ALT du bør vite om antioksidanter
Mer om bær
I tillegg til å være svært rike på antioksidanter, er bær også
proppfulle av vitaminer og mineraler.
Se bare her:
Bjørnebær
Disse bærene er en storfavoritt på høsten, men bør egentlig spises mye oftere av langt flere.
Bjørnebær inneholder nemlig dobbelt så mye vitamin C som blåbær, i tillegg er de svært rike på fiber og inneholder om lag 7,6 gram for hver kopp (cirka to desiliter) du spiser.
Bjørnebær inneholder også store mengder polyfenoler, som kan redusere kognitivt forfall i alderdommen. De rydder opp i celler som svekker hjernens funksjon.
I bjørnebær finnes også stoffer kalt antocyaniner. Dette er plantepigmenter som er kjent som kraftige antioksidanter. De kan forebygge kreft.
Lutein er et annet stoff det er lurt å få i seg. Bjørnebær innholder også dette, og det hjelper til med å beskytte øynene dine mot skader forårsaket av ultrafiolett stråling.
Mangan har du sikkert hørt om. Det er nødvendig for å opprettholde en sterk beinstruktur. En håndfull bjørnebær inneholder intet mindre enn halvparten av dagsbehovet ditt for dette mineralet.
For kvinner som er, eller ønsker å bli, gravide er det viktig å få i seg folsyre, som er med på å forhindre fødselsdefekter hos barnet. Bjørnebær er også rike på folsyre, eller folat, som det også kalles.
Mer info om bjørnebær finner du her!
Bringebær
Bringebærene (som har sesong her i Norge fra juli til august) får sin flotte blårøde farge fra fargestoffene antocyaniner.
Disse stoffene har blant annet en beskyttende effekt mot mikroorganismer. I tillegg innehar stoffene antioksidative egenskaper, som virker forebyggende mot kreft, samt hjerte- og karsykdommer.
Et annet pluss med bringebær, er at de er proppfulle av viktige vitaminer, som C-vitamin, E-vitamin, magnesium og kalium. I tillegg er bærene rike på vitamin K, som er viktig for skjelettet og kan minske risikoen for brudd.
Bringebær er også kjent for å styrke immunforsvaret, kunne regulere menstruasjonssyklusen og bekjempe virusinfeksjoner, samtidig som de er rike på kostfiber, som er viktig for fordøyelsen.
Mer info om bringebær finner du her!
Blåbær
Blåbæret kalles
slankernes nye superfrukt, etter at forskning avslørte bærets potensiale til å bryte ned eksisterende fettceller - i tillegg til at de hemmer dannelsen av nye fettceller.
Blåbæret er også kjent som supermat, fordi det kan forebygge hjertesykdom og diabetes type 2. Supermat er matvarer som er kjent for å bedre immunforsvaret og er ekstra gunstige når det gjelder å forebygge sykdom.
Blåbær inneholder antocyanidiner, som gir den fine fargen og beskytter mot mikroorganismer. De er med andre ord plantenes eget immunforsvar.
Det fantastiske er at disse viktige egenskapene overføres til kroppen etter at vi har spist bær. Det fører til at vi får effektive antioksidanter som igjen er en viktig beskyttelse mot utvikling av kreft og hjerte- og karsykdommer.
Mer info om blåbær finner du her!
Jordbær
Jordbær er proppfulle av antioksidanter, i tillegg til at de er kalorifattige.
En undersøkelse gjennomført av italienske og spanske forskere tidligere i år viste også at det å spise jordbær regelmessig kan forhindre for tidlig alderdom og minske risikoen for å utvikle alvorlige sykdommer, som kreft.
I tillegg kan regelmessig inntak av jordbær øke nivåene av antioksidanter i blodet og forhindre hemolyse - altså at blodets røde blodlegemer (erytrocytter) brytes ned.
Et daglig inntak av jordbær kan også øke kroppens evne til å takle oksidativt stress.
Mer info om jordbær finner du her!
LES OGSÅ:
Den nye supermaten - morbær
Slik kan du bruke bær:
(kilde: Frukt.no – ekstern lenke)
Syltetøy
Lag et snarkokt syltetøy. Det er den enkleste metoden og gir et sikkert resultat. Passer godt for all slags bær. Det er viktig å få gjennomkokt alle bærene på kortest mulig koketid. Derfor koker man små porsjoner av gangen. Vei opp bærene. Sett over til koking - under lokk. Rør av og til. Harde bær, som f.eks. stikkelsbær, kan med fordel knuses. Når bærene er ferdig kokt, 8-10 min., tas sukker i. Gi det hele et nytt oppkok slik at sukkeret blir helt oppløst. Fyll straks over på rene og tette glass.
Saft
Bær som skal saftes bør være av fin kvalitet og fullmodne. Da blir utbyttet stort og saften får en fin smak og aroma. Forskjellige bærslag kan saftes hver for seg eller blandes to eller flere slag. Oppbevar saft mørkt og kjølig.
Gelé
For å få en stiv gelé må vi bruke pektinrike bær. D.v.s. at de er stivelsesrike. Sammen med riktig mengde syre og sukker sveller pektinet og gjør saft om til gelé. Bær med lite syre kan tilsettes sitronsyre eller noen oppdelte eplekart. Pektinfattige bær kan blandes med pektinrike eller syrlige, lite modne epler. Eller man kan tilsette tykningmidler (syltepulver eller flytende pektin) som er å få kjøpt i butikken. Tyttebær, rognebær og tranebær er pektinrike sorter. Det er også endel pektin i rips, solbær og stikkelsbær, så sant de ikke er overmodne. Lag gelé av en blanding av forskjellige bærslag - også gjerne sammen med frukt.
Smoothies
Smoothies lages ved å mose bær eller frukt tilsatt isbiter slik at den blir tyktflytende og inneholder fruktkjøtt og fiber. Den kan eventuelt tynnes med litt juice for en mer flytende konsistens eller blandes med yoghurt for å få den mer kremet. For å blande en smoothie trenger du en hurtigmikser (blender), foodprosessor eller stavmikser som moser bærene eller frukten til en glatt puré. En smoothie er fryktelig enkel å lage. Vask, rens og evt skrell og del opp bær eller frukt. Tilsett evt yoghurt, krydder, frø e.l. Ha alle ingrediensene i beholderen og kjør til en flytende masse. Smoothies bør drikkes med det samme.
Her finner du smoothieguiden til frukt.no (ekstern lenke).
LES OGSÅ: Hvilke vitaminer trenger du egentlig?
Noe du lurer på? Spør KK.no
Hvordan kan jeg gjøre de trange, nye skoene mine mer komfortable? Hvordan legger jeg sminke som varer hele dagen? Når er det best å trene - før eller etter middag?
Har du også et spørsmål om klær, sminke, kosthold eller trening? Send det til spor@kk.no, og vi vil finne det ut for deg.
