Det er høysesong for
vinteraktiviteter, og du har sikkert erfart at en tur i skibakken fort kan ende med knall og fall.
Som regel går det bra, men hvis uhellet skulle være ute, er det viktig at du vet hva du skal gjøre. Riktig varsling og førstehjelp kan spare den skadede for mange plager, og i sin ytterste konsekvens redde liv.
En god skihjelm er en av de beste investeringene du kan gjøre.
LES OGSÅ:
Bytt skihjelmen etter dette
Ved uhell i skibakken kan det dreie seg om alt fra en harmløs vrikking av en ankel, til alvorlige hodeskader. Det er derfor viktig at du er kjent med
prinsippene for førstehjelp og hvordan du oppfører deg i en nødssituasjon.
Men som oftest er det heldigvis snakk om skader der det ikke blir nødvendig med verken redningspatruljer eller ambulansehelikopter. Det er mange nyttige ting du kan få gjort for å hjelpe den skadede.
Her er
Lommelegen.no sin oversikt over de mest typiske skiskadene.. Lommelegen er i likhet med KK.no eid av Aller Internett.
Hodeskader
Alvorlige hodeskader skjer heldigvis ikke så ofte som de andre skadene. Når de skjer er de imidlertid dramatiske og sjansen for varige mén er stor. Riktige forholdsregler reduserer risikoen for alvorlige hodeskader.
En hodeskade kan være relativt uskyldig eller raskt utvikle seg til en livstruende tilstand fordi hjernen er skadet. Hodet og nakken skades ofte samtidig.
Skade mot hodet kan føre til:
Sårskade i hodet: Hodehuden er stram og har mange blodårer. Skaden fører lett til et sprikende sår som blør mye.
Hjernerystelse: Hjernen ristes, uten at den blir kvestet. Hjernerystelser fører til bevissthetstap.
Brudd på hjerneskallen: Bruddet kan sitte i hvelvingen eller bunnen av skallebeinet. Hjernehinnene, hjernen eller hjernenervene kan skades samtidig. Gjennom bruddet kan det komme bakterier inn i hjernen og forårsake infeksjon. Brudd på hjerneskallen er en alvorlig hodeskade, og kan noen ganger være livstruende.
Blødning mellom skallebeinet og hjernen: En slik blødning kan oppstå ved en kraftig hodeskade. Etter hvert som blodansamlingen blir større, stiger trykket inne i hodet. Blødning mellom skallebeinet og hjernen er en alvorlig hodeskade og kan være livstruende.
Hjerneskade: En kraftig hodeskade kan føre til kvestelse av hjernen, til blødning inne i selve hjernevevet eller til hevelse som får trykket inne i hodet til å stige. Trykkstigning kan føre til hjerneskade fordi hjernen presses sammen.
Ved hodeskade - ta kontakt med lege!
LES OGSÅ:
- Ikke kjøp langrennsski på matbutikken
Håndleddskader
Dette har blitt en typisk snøbrettskade, som oppstår ved at man prøver å ta seg for, når man faller. Dette er skader som enkelt kan forebygges med riktig sikkerhetsutstyr.
Bruddet oppstår typisk ved fall på utstrakt hånd, og det er oftest eldre kvinner som får denne skaden. Bruddet er spesielt vanlig om vinteren, når det er glatt. Mange av dem som rammes, har beinskjørhet.
Sykdomstegn
Smerte, hevelse og varme. Håndleddet har synlig forandret form.
Behandling
Kontakt lege, som vil undersøke deg og få tatt et røntgenbilde for å se hvor bruddet sitter. Som en del av undersøkelsen vil legen kontrollere at nerver og blodårer er uskadd.
Deretter må leddet trekkes på plass (reponeres). Før reponeringen begynner, er det vanlig å få lokalbedøvelse. Bedøvelsen settes rett inn i området rundt bruddspalten. Det kan også være aktuelt å få avslappende og/eller smertestillende medisin, for eksempel diazepam og/eller petidin.
Reponeringen gjøres ved at legen øver et drag i armen, slik at bruddendene kommer litt fra hverandre. Deretter trykkes bruddet tilbake i stilling. For at det ikke skal gli tilbake, blir bruddet gipset. Gipsen må du ha i 4-6 uker.
I tiden etter reponeringen er det viktig å holde underarmen høyt for å motvirke hevelse i området rundt bruddet. La armen ligge på en pute om natten. Du bør gjøre bevegelser med fingrene så ofte du kan, også dette for å motvirke hevelse. Pass på å bruke skulder- og albueleddet aktivt så lenge du går med gips. Hvis leddene holdes i ro, kan de stivne.
Dersom gipsen blir for trang, slik at du får smerter eller blå, følelsesløse fingrer, må du straks ta kontakt med lege.
Etter at gipsen er fjernet, er fortsatt opptrening viktig. Mange har nytte av å gå til en fysioteraperut i denne fasen.
Operasjon?
De fleste brudd i håndleddet behandles på denne måten. Hvis bruddet ikke blir stående i akseptabel stilling, kan operasjon være nødvendig.
Skulderskader
Skulderskader er en annen vanlig snøbrettskade. Vanligvis hopper leddkulen på overarmsbenet ut av leddskålen, skulderen går ut av ledd. Dette er svært smertefullt. En annen skade som kan oppstå er at leddbåndet mellom kravebenet og skulderbladet ryker.
Kneskader
Kneskader omfatter meniskskader, korsbåndskader, skade på det indre sideleddbåndet og skade på leddet mellom leggbeinet og kneleddet. De er mest utbredt blant telemark- og slalåmkjørere og skyldes ofte uheldig vridning, for eksempel ved hekting av den ene skien.
Det er to menisker i hvert kneledd, en som ligger mot utsiden av kneet (laterale menisk) og en som ligger på innsiden, mot det andre kneet (mediale menisk).
Sykdomstegn
I det meniskskaden oppstår kjennes en plustelig smerte i kneet.
Det gjør vondt å bruke kneet og kneleddet hovner opp i løpet av det nærmeste døgnet.
Noen synes det kjennes ut som om «kneet er gått av ledd».
Hos noen låser kneet seg, det vil si at beinet ikke kan rettes ut.
Plagene blir som regel mindre etter noen dager, men det fortsetter å gjøre vondt hver gang kneet vris og belastes, for eksempel når du snur deg i senga om natta, runder hjørner eller går i trapper.
Behandling
Kontakt lege. Legen vil teste kneet på forskjellige måter og undersøke om det er vann i kneet. (Vann i kneet oppstår ved forskjellige kneskader, blant annet menisk-rift). Hvis meniskrift er en mulighet, må du undersøkes nærmere. Meniskene synes ikke på vanlig røntgen (men vanlig røntgen kan tas for å utelukke brudd i knoklene i kneleddet). Den mulig skadde menisken kan undersøkes med MR, eventuelt gjennom leddkikkert (artroskop).
Når kontakte lege
Kontakt lege straks hvis kneet låser seg, eller hvis det hovner fort opp. Snarlig operasjon kan bli nødvendig. Før du får time til videre undersøkelser, kan betennelsesdempende medisiner dempe smerter og hevelse i kneet. Kneet kan belastes opp til smertegrensen.
MR
Undersøkelse med magnetbilder (MR-undersøkelse) er en relativt ny metode for å undersøke ulike kroppsdeler. Undersøkelsen er smertefri og krever ingen forberedelser.
Leddkikkert
Undersøkelse med leddkikkert vil si at en kirurg lager et lite snitt i kneet og fører et tynt fiberoptisk rør inn i det. Hvis menisken er skadet, kan du bli operert samtidig. Da lages det flere snitt til instrumenter som også føres inn i kneet.
Operasjon
En meniskrift som gir plager, bør opereres, helst relativt raskt. Meniskriften kan sys, hvis riften sitter på et sted i menisken hvor det finnes blodårer. Ellers må en liten del av menisken fjernes. Før i tiden ble ofte hele menisken fjernet. Noen år etter operasjonen utviklet det seg ofte slitasjegikt i kneet, og i dag forsøker man å fjerne så lite som mulig. Der en bit av menisken er fjernet, dannes bindevev.
Opptrening etter operasjon
Hvis menisken er sydd, skal kneet holdes i ro med en stiv bandasje (ortose) i 4-6 uker. I denne perioden må man bruke krykker, og starte kontrollert opptrening hos fysioterapeut etter omtrent 2 uker. Hvis en bit av menisken er fjernet, bør man bruke krykker kun i få dager. Etterpå starter gradvis opptrening og belastning. Hvis meniskskaden har oppstått plustelig og er blitt raskt operert, kan kneet brukes som vanlig etter 2-4 uker. Ved operasjon etter langvarige meniskplager, tar det gjerne 3-6 måneder før kneet fungerer optimalt.
LES OGSÅ:
Her er dagsmenyen til Marit Bjørgen
Ankelskader
Ankelskader kommer av at foten blir vridd slik at leddbåndene blir strukket og kanskje avrevet. De forekommer sjeldnere etter hvert som man har stadig bedre og stivere støvler. I stedet øker kneskadene.
R I K E ved forstuvninger og vrikkinger
Ved forstuvninger og vrikkinger er den viktigste behandlingen rask førstehjelp etter R I K E -prinsippet. Dette bør alle som driver med idrett og friluftsliv ha god kjennskap til.
R - Ro
La den skadede kroppsdelen være i ro. Prøv ikke å belaste den i et døgn eller to etter skaden.
I - Is
Dersom du legger på is, demper du hevelsen og smertene. La isen ligge på ca. 15-20 minutter i timen i flere timer, gjerne hele den første dagen. Viktig: Legg ikke isen direkte på huden, det medfører frostskader.
K - Kompresjon
Legg på et stramt elastisk bind eller sportstape. Viktig: Bandasjen skal ikke være så stram at den stanser blodomløpet. Det merker du ved at følelsen blir borte i den skadede kroppsdelen og at huden i området blir blå.
E - Elevasjon
La den skadede kroppsdelen ligge høyt, dvs. over hjertehøyde. La f.eks. en forstuet ankel ligge på en pute om natten.
I løpet av noen timer bør en lege vurdere om skaden er så alvorlig at den bør behandles videre, eller om man kan fortsette med RIKE-behandlingen. Legen kan også foreskrive betennelsesdempende medisiner for at hevelsen skal gå fortere ned.
LES OGSÅ:
Brenn kalorier i løypa 
