Ja, brødmat er ok som middag i blant

Ja, brødmat er ok som middag i blant

Hvis du velger grove brødskiver med proteinrikt og magert pålegg, ifølge kostholdseksperten.

Annonse

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse:
Markedsplass
NOK ,-
NOK ,-
NOK ,-
NOK ,-
 
Vi nordmenn er fryktelig glad i brødmat, og selv om brød faktisk har blitt en utskjelt matvare de siste årene - spesielt i disse lavkarbotider - er det ikke så usunt som mange tror.

LES OGSÅ: Ikke kast de gamle brødskivene

Fiber og vitaminer


Grove brødskiver er nemlig spekket med viktige mineraler og vitaminer, og inneholder ikke mer enn 80-100 kcal per skive (dette kommer riktignok litt an på brødet og størrelsen på skivene).

I tillegg har forskning vist at grovt brød inneholder karbohydrater som er viktige for hjernen og hukommelsen, samtidig som det inneholder masse kostfiber, som er viktig for kroppen og med på å holde deg slank

Kostfiber er komplekse karbohydrater som kroppen din ikke tar opp. Derfor gir det deg ikke energi, men hjelper til med å transportere skadelige stoffer ut av kroppen.

Fiber gir også god metthetsfølelse, er bra for fordøyelsen og kan også beskytte mot kreft i tykktarmen og irritert tarm. I tillegg kan et solid inntak fiber (se anbefalt daglig dose lenger ned i saken) forebygge diabetes, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, overvekt og hjerte-/karsykdommer.

Hvor mye kostfiber du trenger avhenger av hvor gammel du er:

  • Kvinner under 50 år trenger cirka 25 gram daglig.
  • Kvinner over 50 trenger 21 gram.
  • Menn under 50 trenger 38 gram per dag.
  • Menn over 50 trenger 30 gram.

  • Ok med flere brødmåltider


    Ok, så brød er ikke så ille som mange tror. Likevel er de fleste av oss klar over at vi ikke bør spise det til alle dagens måltider.

    Er du imidlertid blant dem som har tydd til et par blingser i stedet for middag fordi du har hatt dårlig tid, trenger du ikke fortvile.

    Ifølge KK.nos trenings- og kostholdsekspert Ina Garthe bør du imidlertid legge ekstra fokus på pålegg og tilbehør dersom du dropper middagsmåltidet til fordel for et brødmåltid.

    - Grove skiver med fisk, kalkun, egg, litt salat og ett glass juice er en «god» middag, skriver hun i sitt siste nettmøte på KK.no.

    Ina har også flere andre tips til sunne godsaker på brødskiver:

  • Egg
  • Roastbiff
  • Cottage cheese med skinke
  • Alle typer fisk
  • Grillet kylling (uten skinn)
  • Lettere leverpostei
  • «Go' og mager»-pålegg (servelat, salami, og så videre, med mye protein og mindre fett)

    Grovt er best

    EKSPERT: Ina Garthe er KK.nos trenings- og kostholdekspert, og holder regelmessig nettmøter her på KK.no.
    EKSPERT: Ina Garthe er KK.nos trenings- og kostholdekspert, og holder regelmessig nettmøter her på KK.no. (Foto:Astrid Waller)

    Ifølge Garthe har også brødtypen du velger mye å si. Lyst brød inneholder nemlig en god porsjon raske karbohydrater, som lagres som fett i kroppen dersom du ikke får forbrent dem.

    For personer som spiser mye brød er det derfor ekstra viktig å være fysisk aktiv og trene regelmessig.

    - Sørg for at du velger et godt og grovt brød. Gjør du det, er det slett ikke ille med flere brødmåltider per dag, så fremt du er aktiv, forklarer hun.

    Slik velger du riktig brød


    Det er ikke alltid så enkelt å vite hvilket brød i butikken som er sunnest, og du vil jo kanskje helst velge et som er grovt.

    Som KK.no tidligere har skrevet regnes et brød som grovt når 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel. Jo grovere brødet er, desto rikere er det nemlig på kostfiber, mineraler og vitaminer – som har vist seg å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og kreft i tykk- og endetarm.

    Siden det også kan være vanskelig å bedømme hvor grovt et brød er fra utseende (lyse brød kan være bakt med mye sammalt mel og mørke brød kun med siktet mel) har helsemyndighetene også utviklet merkeordningen «Brødskala’n».

    BRØDSKALA'N: Her er Helsedirektoratets brødskala. Det er frivillig for mel- og bakeribransjen å benytte seg av merkeordningen, men tall fra 2010 viser at 98 produsenter benytter seg av Brødskala’n, inkludert flere av de store bakerikjedene, står det på Matportalen.no.
    BRØDSKALA'N: Her er Helsedirektoratets brødskala. Det er frivillig for mel- og bakeribransjen å benytte seg av merkeordningen, men tall fra 2010 viser at 98 produsenter benytter seg av Brødskala’n, inkludert flere av de store bakerikjedene, står det på Matportalen.no. (Foto:Matportalen.no)


    Ifølge Helsedirektoratet skal Brødskala'n (står på brødposen) brukes sammen med Nøkkelhullet. De to merkene er ulike, men utfyller hverandre. Nøkkelhullet stiller både krav til minimumsinnhold av kostfiber og sammalt mel (fullkorn) og krav til maksimumsinnhold av fett, salt og sukker.

    Brødskala'n gir også en gradert vurdering av andelen sammalt mel som er brukt i brødet, men tar ikke hensyn til fett, salt og sukker, står det på Matportalen.no (ekstern lenke).

    Dette betyr Brødskala'n
    Fint brød - en «kake»
    0-25% sammalt mel eller hele korn
    Halvgrovt brød - to «kaker»
    25-50% sammalt mel eller hele korn
    Grovt brød - tre «kaker»
    50-75% sammalt mel eller hele korn
    Ekstra grovt brød - fire «kaker»
    75-100% sammalt mel eller hele korn

    LES OGSÅ: Slik blir matpakken uimotståelig
    Les mer om: brød, brødskive, brødvarer, karbohydrater, middag, middagstips
  • Nøkkelord:

    Annonse