Psykolog Peder Kjøs holder nettmøte fredag 25. mai kl. 13-15.00. Still spørsmål her!
Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!
Kjæresten min mener at for han er forspill kjedelig og unødvendig. Han prøver, mer eller mindre, for min del, men det virker halvhjertet. Dette har mye å si for meg og min prestasjon i sengen. Når vi prater om dette så sier han at jeg virker ukomfortabel og urolig, og at dette påvirker han. Vi har kanskje havnet i en ond sirkel. Noen forslag til hva jeg kan gjøre?
Tja - har han rett i at du er ukomfortabel og urolig? Hva er i så fall grunnen til dette? Du har nok rett i at dere har kommet inn i en ond sirkel, og veien ut av slike går for det meste gjennom å få opplevelser som danner andre mønstere. For dere vil antakelig gode erfaringer med spennende forspill kunne hjelpe. Og da kan en mulig inngang være å finne ut av denne "uroen", uten at det skal bety at alt sammen er din feil, for dette er nok en samspillsgreie. En mulighet kan jo være at du gir ham klarere signaler om hva slags forspill du liker, og at du setter pris på visse ting han gjør. Hvis han gjør det meste feil, kan du bli nødt til å håndlede ham eller si med rene ord hva du liker - hvis han er litt kul vil han synes at dette er nytt og spennende også for ham. Jeg vet også at noen menn synes forspill er kjedelig fordi forspill noen ganger betyr at han må gjøre en hel masse arbeid uten at hun gjør noenting. Kanskje burde man kunne forvente såpass, men sant å si er det vel ikke så rart at det blir litt kjedelig i lengden hvis det er sånn. Forspillet må altså gå litt begge veier, hvis det skal bli opphissende for begge.
Hei. Jeg er en kvinne på 19 år. Jeg er en ganske bestemt person som vet hvor jeg vil og hvem jeg er. Med en historie med overgrep, har jeg tatt "pause" fra kjærlighetslivet, noe som er synd ettersom det utforskes i ungdomsårene. Jeg er nå kjent med meg selv og har ingen problemer med min historie. Jeg har det siste året åpnet opp for gutter/menn som har vært interessert. Men de unge guttene/mennene har en tendens til å miste interesse etter en kort stund. Og de eneste som viser interesse for meg nå er menn fra 30 år opp til 70. Er dette en form for midtlivskrise fra deres side? Hvorfor blir jeg kun sjekket opp av menn som er mye eldre enn meg? Hva bør jeg gjøre for å bli kvitt de? Jeg pleier å si til de eldre mennene at jeg ikke er interessert, men da virker det som noen av de blir mer interessert i meg. Hvorfor?
Det kan være flere grunner til at godt voksne menn blir tiltrukket av deg, noen hyggelige og noen mindre hyggelige. På den gode siden kan det jo være at du virker moden, at du er vakker på en måte som er vanligere for kvinner som er eldre enn deg, eller at du på en eller annen måte signaliserer til dem at du er interessert - og her ligger den mørkere, mindre hyggelige muligheten: det kan jo hende at du virker "tilgjengelig" for dem på en måte du slett ikke mener, altså selv om du virkelig ikke vil ha dem. Når du skriver at du har vært utsatt for overgrep, blir mistanken min om dette sterkere, for det er dessverre slik at mange som har opplevd overgrep er mer utsatt for slik uønsket oppmerksomhet også seinere. Det er akkurat som om overgripere har et eget blikk for de som har vært krenket før, og oppfatter dem som potensielt tilgjengelige. Fælt, ikke sant? Særlig når man virkelig dypt og inderlig ikke er interessert! Det eneste rådet jeg kan gi deg er å være veldig tydelig når du avviser denne typen oppmerksomhet. Det er ikke så farlig om du nærmest er uhøflig. Når du skriver at du blir "sjekket opp" av eldre menn, håper jeg du bare mener at de "prøver seg", men kanskje du kan vise enda klarere at du ikke er interessert? Du trenger faktisk ikke være hyggelig og vennlig mot alle mulige folk. Hvorfor de yngre mister interessen har jeg lite å si om, men kan det være at de på en eller annen måte opplever deg som avvisende og uinteressert? Det hele er ganske komplisert, jeg har selv vært terapeut for flere som har opplevd akkurat det du beskriver, og mange må gå ganske dypt inn i seg selv for å få kontroll på signalene de sender ut. Men det går fint an, og da slutter oppmerksomheten å komme!
nøyaktig hvor på penis holder man når man skal runke en gutt? og hvordan gjøre det på best måte? og blir det bedre hvis man tar glidemiddel på penis/i hånden?
Det beste er hvis du får til å dra forhuden fram og tilbake over kanten bak på penishodet, altså området der hodet møter skaftet. Begynn sakte og øk takten etter hvert, ut fra responsen hans. Hold løst i begynnelsen, hardere etter hvert. Noen liker at man holder veldig hardt, særlig mot slutten. Du kan bruke mest tommel og pekefinger som en ring, eller hele hånden - det er litt forskjellig hva menn liker, så prøv deg fram. Glidemiddel pleier ikke å være nødvendig. Noen synes det er ekstra godt, andre synes det blir for glatt, så spør og prøv. Hvis du vil onanere ham til orgasme kan det bli ganske tungt, for det kan ta noen minutter, men du kan jo ta pauser og variere tempoet.
Hei Peder.
Jeg er ei jente som nettopp har fått ny kjæreste.
Vi har det veldig bra sammen og er forelsket og alt det
der,men et problem gjenstår: sexen er ikke det beste jeg har vært med på.Han beveger seg ikke med takten og det blir litt
klønete.Vorspiel kan jeg bare glemme,det har i det siste
endt med at jeg unngår at han ligger over.
Hvordan kan jeg fortelle han det uten å såre han???
Er det bedre å sakte men sikkert vise han hva jeg liker
eller burde jeg si noe?
På forhånd TUSEN takk for hjelp :)
Vise sakte men sikkert er vanligvis en veldig god idé, men det forutsetter selvfølgelig at han tar hintene og prøver å gjøre det rette. Hvis dette ikke fungerer, kan du bli nødt til å ta den tunge jobben det er å si det direkte. Slike samtaler blir gjerne litt kleine, men denne belastningen må dere nesten bare ta så godt dere kan. Prøv å unngå å kritisere, legg heller vekten på hva du liker (aller helst noe han gjør bra) og bygg videre på det. Å sammenligne med ekser er den største feilen, men det skjønner du sikkert av deg selv...
Hei
Nå har jeg og kjæresten min vært i et forhold i 1,5 år. Vi var begge jomfru da vi ble sammen, og er fortsatt det. Vi har et seksuelt forhold, men da han skal penetrere meg blir det veldig klumsete, og vi får det aldri helt til. Vi har gitt litt opp etterhvert, og det tærer veldig på forholdet. Begge synes det er flaut, og har derfor ikke tatt det opp med noen. Er desperat etter råd.
Ja, det sannelig ikke alltid like enkelt, og det er en stor og dum myte at det "går av seg selv" bare man er kåt nok, liksom. Det trengs også litt rent praktisk informasjon. Ut fra det du skriver er det ikke helt klart for meg hva som blir klumsete, så det er vanskelig å gi dere akkurat de rådene jeg gjerne ville ha gitt. Hvis dere kommer over flauheten kan det være nyttig å spørre en sexolog eller vanlig lege, eller du kan ringe SUSS-telefonen, som kan gi deg veldig konkret veiledning ut fra akkurat det som er problemet. Ring gratis og anonymt på 810 02 244 mellom 17 og 20 - jeg er sikker på at dere får det til med litt hjelp!
HEI, jeg er en kvinne,45år,gift, 1 barn,fikk diagnosen fibromyalgi da jeg var 19,ble etterhvert erklært ufør, og har brukt enorme mengder smertestillende,sovemedisin, fysioterapi og selvsagt etterhvert lykkepillen, har hatt noe hjelp av psykiatrien, men aller mest en utrolig lege.Så fikk jeg for noen år siden en psykotisk episode, alvorlig historie, og selv om det går bedre nå, bruker jeg mye "psyke"-medisiner som jeg kaller det, type cipralex, lamictal, rivotril.Dette påvirker sex-lysten veldig i negativ retning, og jeg klarer ikke å tilfredsstile meg selv engang, og da er det ikke særlig stas verken for mann eller kone, og forholdet er dårlig. Deler kun seng når vi er på ferie og ikke har andre alternativer. Psykiateren innømmer at medisinene er årsaken, men pga de andre gode effekter de gir, vil han ikke gjøre noen endringer. Du kan antakelig heller ikke gjøre så mye med dette, men jeg vil gjerne sette fokus på det, da det rammer mange flere enn de som er klar over det, og det er et stort tap for meg med alle mine muskelspenninger at jeg ikke kan bruke den naturlige avspenningsmetoden, orgasme, til å få slappe godt av i kroppen slik jeg gjorde før.Det ble et veldig selvutleverende brev, håper det redigeres hvis det brukes, og egentlig ikke noe spørsmål, men betraktninger om et vanskelig tema. Takknemlig for tilbakemelding. Mvh pasient-dep
Du har så rett - det er mange som sliter fælt med bivirkninger av slike (og andre) medisiner, men som likevel må velge å bruke dem fordi sykdommen er enda verre, og dette fokuseres det for lite på. Takk for historien din!
Hei Peder,
ser menn strekkmerker? Cellulitter? Det lille ekstra på mage, hofter og lår? En ting er i senga hvor de muligens er opptatt (?), men hva med på stranda? (må jo plukke de opp et sted før jeg tar de med hjem!)
Takk for informativ spalte og opplysende nettmøter.
Svaret er så enkelt: nei. Eller, litt mer nyansert, kanskje: noen ser det vel, men bryr seg fint lite om det. En naturlig kropp forandrer seg over tid, det må man bare forholde seg til. Og så finnes det selvfølgelig noen som ikke fikser det, som synes at alle tegn på å ha levd et liv er urenheter, men det vil jeg i så fall synes er teit og en grunn til å ditche fyren. Så det, så. Ta med deg kroppen din som den er, Catherine, og finn en fyr som fortjener deg som du er!
Hei på deg Peder!:)
Du, jeg har et par spørsmål til deg. Jeg traff en gutt i september i fjor som jeg i dag er sammen med. Vi har hatt myyye problemer i løpet av denne korte tiden, og det har vært slutt ikke mindre enn to ganger!(vi jobber sammen, og har vært med hverandre 24 t i døgnet siden september, så det kan være litt av årsaken til kranglingen.)
Jeg ble også gravid rett over nyttår, og dette slet voldsomt på forholdet, og han forsto ikke forandringene som skjedde med meg, enda mindre humørforandringene. Han var i mine øyne, direkte stygg med meg, og sa mye som han heldigvis i dag angrer fælt på. Det endte dessverre med at jeg tok abort siden forholdet var så slitt som da.
Jeg har i tillegg et barn fra før som tar mye av min oppmerksomhet, men jeg setter alltid mitt barn foran alt. Jeg har en følelse av at typen til tider kan være litt sjalu på det. Kan det stemme, at typen kan bli sjalu fordi han ikke får all min oppmerksomhet?
Han er en ufattelig sta person, som f.eks ikke klarer å ta på seg skyld for å ha startet en krangel(selv om det kanskje var meg som startet den i første omgang), slik at det blir fred. Han har også problemer med å si unnskyld hvis han gjør eller sier noe som jeg blir lei meg for, fordi i hans øyne har han ikke gjort noe galt. Nå skal jeg heller ikke legge skjul på at jeg også er en veldig sta person, som også kan krangle. Men jeg sier i det minste unnskyld når jeg tråkker over streken, og føler ofte det kun er meg som sier unnskyld, selv om jeg føler det ikke er rett, og til tider når jeg sier det, får jeg svar tilbake at det ikke betyr noe, og dette sårer meg. Hva kan jeg gjøre for å få det til å bedre seg, og hva kan vi gjøre sammen for en forbedring?(Vi kommuniserer ikke så bra når vi krangler, og jeg har en stygg tendens til å bare snu ryggen til og gå når det står på, men det ender som regel opp med at jeg kommer tilbake og sier unnskyld for å få slutt på kranglingen.)
Nå har vi blitt enige om å gi forholdet en siste sjanse, og prøver å ikke være med hverandre hver dag, noe som ser ut til å fungere. Jeg har en tendens til å gå fort lei hvis jeg er med kjæresten veldig mye, for da får jeg ikke sjansen til å savne han. Vi prater veldig godt sammen sånn ellers, og kan snakke sammen i flere timer på både telefon og i hverandres selskap, om alt mellom himmel og jord, og dette er noe vi begge verdsetter høyt.
Jeg mistenker at jeg egentlig har nådd et punkt hvor jeg er blitt litt lei, for nå har jeg ikke sett han siden fredag, da kun et par timer, og jeg kjenner jeg ikke savner han som før. Jeg ringer han nesten ikke, og sender også lite sms til han. Jeg sliter også litt med å si jeg elsker han, for det føles litt feil når jeg gjør det. Hva bør jeg gjøre? Tror du følelsene mine ikke er som før? Bør jeg fortelle han det, og i såfall hvordan? Bør jeg gjøre det slutt?
Med tanke på sex, er den bra, det er lite variasjon da, men det jobber vi med. Problemet tror jeg ligger litt i at jeg har hatt flere partnere enn han, og han føler seg usikker på at jeg har mer erfaring enn han, men jeg synes ikke det er noe hinder for meg, da kan jeg "forma" han som jeg vil :P Men det er et lite problem, og det er oralsex. Når jeg går ned på han(noe jeg gjør nesten hver gang, fordi jeg liker å gjøre det), kan han til tider lukte stramt, og smake enda verre, spesielt det som kommer ut av penis når han blir kåt, det smaker grusomt! Noen ganger er det så ille at jeg brekker meg, men tvinger meg selv til å gjøre det fordi jeg vet han liker så godt at jeg gjør det. Jeg har en liten mistanke om at han innimellom ikke er like flink til å vaske seg skikkelig, men jeg har prøvd å hinte litt når vi dusjer sammen, men tror ikke han tar hintet. Hvordan går jeg frem for å ta det opp med han? Jeg tror han vil bli fornærmet og såret hvis jeg tar det opp :(
Ble litt langt dette, men jeg tenkte det var bedre at du fikk litt innsikt i forholdet vårt for å kunne uttale deg?:)
Håper du kan svare meg, for det vil hjelpe meg å få en utenforståendes mening og råd :) På forhånd takk hvis du svarer, og ønsker deg en god helg! :)
Vet ikke helt, jeg, Lottemor. Når jeg leser det du skriver synes jeg det er litt vanskelig å forstå hvorfor du vil være i dette forholdet, faktisk. Mye fram og tilbake, to brudd på kort tid, mye krangling, følelser som svinger, to personligheter som ser ut til å komme lett i klinsj - - dette høres ikke ut som noe drømmeforhold, og sjansen er stor for at det fortsetter som før, siden folk vanligvis ikke forandrer seg så mye på det dypere planet. Jeg prøver å lete etter det som er bra, og finner bare ting jeg ikke kan skjønne at du ikke kan få også hos andre, så som lange, gode samtaler. Så hva er grunnen til å fortsette? Kan det være at du tenker litt at du må ta det du får, siden du har barn og er så "sta"? Denne bekymringen tror jeg i så fall er veldig overdreven! Kan det være at du tenker at du vet hva du har, men ikke hva du får? Også dette tror jeg er en tanke som holder deg unødvendig mye tilbake, i så fall, for det er mange ålreite folk her i verden... Som du skjønner ser jeg ikke helt grunnene til å holde fast i dette, så du må tenke nøye over om det er gode grunner likevel, eller om du skal satse andre steder, som jeg vil være tilbøyelig til å tenke.
Når det gjelder det med oralsex synes jeg du har full rett til å si tydelig ifra når "hint" ikke når fram. Han vil kanskje bli litt fornærmet, men såpass må en voksen mann tåle fra kjæresten sin, ærlig talt...!
Hei Peder. Håper du kan svare på meg på dette spørsmål. Jeg og kjæresten min har det super fint sammen. Vi krangler aldri siden vi kommer til enighet før det bryter ut for fult. Det er jo bra. Vi er kjempe glad i hverandre. Men jeg sliter veldig med dårlig sexlyst. Jeg går på p-piller microgynon og lurer på om det kanskje kan være årsaken? Jeg har veldig dårlig sexlyst og lurer på hva jeg skal gjøre med det. Har du noen tips/råd?
Hvis du hadde vanlig lyst før, og denne forsvant når du begynte på pillen, vil jeg anbefale deg å snakke med legen og å prøve et annet merke. Mange opplever at det er stor forskjell, så det er verdt et forsøk.
Hei.
Etter en periode der sex har fungert dårlig (gjort vondt, eventuelt bare ikke vært godt, blitt følelsesmessig vanskelig), har jeg mistet all sexlyst. Jeg ønsker selvfølgelig å komme meg ut av den situasjonen, og jeg tenker at det jeg trenger er gode sexopplevelser sammen med kjæresten min - siden det er negative erfaringer som har ødelagt sexlysten. Men jeg føler det er en vanskelig sirkel: jeg trenger gode opplevelser for å få tilbake sexlysten og bli tent igjen, men for å kunne få gode opplevelser, trenger jeg sexlyst og tenning! (Sex fungerer bare for meg når jeg er skikkelig tent og har veldig lyst.) Har du noen tips om hvordan jeg kan få vekket opp sexlysten igjen for å kunne starte en god sirkel med gode opplevelser og bedre sex?
Hei, Silje. Jo, du har ganske riktig kommet inn i en ond sirkel, og rådet mitt for å få hull på den er å starte forsiktig, for det er sjelden at slike ting løser seg gjennom dramatiske inngrep, for å si det sånn. Du er på helt riktig spor når du tenker at positive seksuelle opplevelser er veien å gå. For å få til slike er det viktig å starte med små ambisjoner. Det kan for eksempel være alt for stort å skulle ha et fantastisk samleie - kanskje det er mer enn nok at dere for eksempel onanerer hverandre eller at kjæresten din gir deg oralsex. Tanken er at det kan være lettere å føle lyst og tenning når du vet innerst inne at du ikke trenger å "forplikte deg" eller "innfri", men at det bare handler om en mulighet til å ha det litt godt med kjæresten din. Hvis du har veldig lite lyst, kan en vei å gå være å onanere mer alene. Hvis du kjenner littegrann lyst kan du gjøre det litt. Ikke tenk at du "må" få orgasme eller at det skal være så fantastisk, poenget er bare å kjenne at noe seksuelt kan være litt godt. Hvis du hadde lyst før, men ikke har nå, kan det være nyttig å tenke godt over hva som tente deg før, og se om dette kan fungere igjen, enten det er visse fantasier, å se eller lese ett eller annet, om det er visse situasjoner eller hva det måtte være. Å finne igjen gammel lyst er ofte lettere enn å finne en helt ny. Lykke til!
Hei, tusen takk for en super flott spalte!
Lurer egt på noe om gutta.
Har vært kjæreste med en fantastisk gutt i snart 1 år, og nettopp flyttet sammen. Fungerer flott!
Men, når det gjelder sms, så før var han veldig generøs med søte ord å svarte på min sms. Mens nå så er det sjeldent sÅnn søtt kose prat. Krever det ikke siden vi bor sammen. Men skader ikke å bli kalt "jenta mi" i ny å ne på sms. Før var det veldig mye sukker på sidene, så antar jeg har blitt skjemt bort.
Hvorfor anstrengt han seg ikke like mye på sms nå?
Forestår det egt, men på en annen måte ikke.
Takk for det, Siri - og takk til deg og alle andre som sender inn spørsmål!
Det du beskriver er veldig vanlig, men også ganske trist. I begynnelsen av et forhold er vi kjempeopptatt av hverandre og gjør alt for å vise det og knytte den andre til oss, men så begynner forholdet å bli mer solid, og etter hvert nesten en selvfølge, og da glemmer vi vedlikeholdet litt. Dette er ganske naturlig, og trenger på ingen måte å bety at han er mindre interessert nå, det betyr vel bare at han nå regner forholdet deres som vel etablert, vil jeg tro. Men du har rett i at det er fint med koseprat og andre måter å vise kjærlighet på, selv når kjærligheten har blitt litt hverdagslig. Det er to ting du kan gjøre. Det ene er selvfølgelig å gi slike søte tegn selv. Fortsett å sende ham sms'er, ta på ham når han går forbi, si noe fint når du kan, osv. Sjansen er stor for at han vil like det godt å reagere med å gjøre det samme selv. Det andre du kan gjøre er å si til ham at du savner det han gjorde før. Prøv å ikke kritisere eller "kreve", bare si at du syntes det var fint og at du blir veldig glad når han gjør det.
Hei.
Jeg tok kjæresten min på fersken i å lyve meg rett opp i ansiktet ang noe han gjorde bak ryggen min for en stund tilbake siden. Han lovet på tro og ære å ikke gjøre det igjen, men nå har jeg misstanke om at han gjør det samme igjen ( noe sex-greier på nett), bare skjuler det bedre. De samme tegnene som gjorde meg misstenksom forrige gang har dukket opp. Jeg har sakt at han kan gjøre det han gjør bare han forteller meg at han gjør det slik at han viser at han er ærlig og at jeg kan stole på at det han sier er sant. Han hevder nå at han ikke gjør det og blir sint og fortvilet når jeg har tatt det opp to ganger i ettertid og spurt han om han har begynt igjen. Jeg har en magefølelse som sier at han lyver igjen, men kan jo ikke bevise dette heller. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette da han tydeligvis ikke vil ta opp dette temaet mer og sier han ikke gjør det lenger. Hos meg gnager dette mye i hodet fortsatt da jeg misstenker at han lyver.
Hmmmm, det er kanskje litt farlig å si det, men jeg tror magefølelsen din har rett. Og jeg tror at det kan være minst to grunner til at han ikke forteller deg om det. For det første er nok den slags aktiviteter best når de er litt private og forbudte; selve det hemmelige er nok en del at attraksjonen, så da blir litt av poenget borte hvis han forteller om det. Men det viktigste, hvis jeg gjetter riktig, er at han kanskje ikke tror helt på at det er helt greit for deg at han gjør det. Og da drister jeg meg også til å tro at han har litt rett. Er du virkelig helt sikker på at det er greit for deg at han gjør det han gjør, bare han er ærlig overfor deg om det...? Hvorfor gjør det i så fall så veldig stor forskjell om han sier det eller ei? Jeg skjønner selvfølgelig at du helst vil ha et ærlig og åpent forhold, men hvis det virkelig er så uproblematisk at han gjør det han gjør, vil jo dette være en ganskel liten og ubetydelig løgn, og noen slike må man faktiskt regne med i de fleste forhold. Jeg tror det kan være lurt at du kjenner ordentlig etter hva du virkelig, virkelig føler om dette, og så heller snakke med ham ut fra det, og så får vi håpe at han da har vett nok til å ta hensyn til følelsene dine.
Hei.
jeg lurer rett og slett på om du har noen råd/tips ang analsex?
Joda, noen tips har jeg vel. De handler om lyst, tid og smøring. Hvis analsex skal bli bra må begge ha ordentlig lyst. Hvis den ene føler seg presset eller egentlig synes at det er ekkelt, blir det ikke bra. Dere må for eksempel begge være inneforstått med at det kan lukte litt og at penis kan bli skitten og må vaskes godt etterpå. Dere må også være innstilt på å bruke tid. Lukkemuskelen er ganske stram og er egentlig ikke laget for at noe skal føres inn, så det tar tid å myke den opp nok til at penis kan komme inn. Bruk først en finger utenpå en stund, så kan den føres inn, og så en til, som minimum. Penis bør føres inn ganske sakte. Noen mener at det går lettere hvis den som tar imot "presser" forsiktig, omtrent som på toalettet. Og her kommer også smøringen inn i bildet: siden rumpa ikke egentlig er et kjønnsorgan har den ingen naturlig smøring. Bruk helst ordentlig glidemiddel, men mange ulike kremer og oljer går også an. Bruk helst temmelig mye. Lykke til!
Jeg er en kvinne på 39 år som har vært forlovet/gift i 14 år. Vi har 2 barn og har det stort sett bra. Men når det gjelder sex, så har ikke jeg lyst i det hele tatt. Når han maser blir det kun å snu rumpa til og ber han om å bli ferdig. Vi har hatt god sex i mange år men nå har piffen gått ut av meg. Nå synes jeg det kun er mas og jeg får ikke lysten tilbake. Har du noen gode råd for at vi skal snu den negative trenden til noe positivt?
Huffda, dette høres dystert ut. Hvordan du skal få piffen tilbake vil jo rimeligvis henge ganske nøye sammen med hvordan piffen forsvant, og det vet jeg ikke så mye om her, men det ser i hvert fall ut til at dere har havnet i et nokså stusselig mønster med mas og minimumssex. Veldig få tenner på mas, så jeg skjønner godt at du får mest lyst til å bare få det overstått. En måte å bryte dette mønsteret på er selvfølgelig å ta initiativet selv i stedet. Det er jo mer interessant å ha sex fordi man selv vil enn fordi partneren maser. Men for å ta initiativ må du ha lyst - og hvor har den blitt av? Har dere etter 14 års ekteskap glidd litt fra hverandre, eller? Har det blitt for mye rutiner, for mye med unger og jobb og alt? Går det i så fall an å gjøre noe med dette? Den vanligste kuren mot å mangle overskudd er, som du vet, søvn, mat og trening - de aller fleste får mer sexlyst når de har orden på disse tre. Eller har dere et mer alvorlig problem, som at du ikke lenger er så tiltrukket av ham? Å vende seg mot hverandre igjen etter å ha glidd fra hverandre over tid er vanskelig, men det går an å få det til, særlig hvis dere blir enige om at det er et problem og at dere må løse det sammen.
Hei.
Jeg har datet en gutt i snart 3 mnd og begynner å bli klar for å oppgradere forholdet, slik at vi blir kjærester. Problemet er at jeg er veldig usikker på om han vil det samme! Vi har det veldig fint sammen, vi snakker med hverandre hver dag og treffes flere ganger i uken. Vi har til og med planer om å reise vekk sammen, men de gangene jeg har prøvd å ta opp temaet, spøker han det bare bort. Det jeg lurer på er hvordan jeg kan ta opp temaet på en grei måte, sånn at jeg i alle fall får et skikkelig svar på hva han vil??
At han tuller det bort er ikke noe godt tegn, er jeg redd. Da er han vel ikke helt klar for å forholde seg til denne oppgraderingen ennå... Den eneste muligheten jeg kan se at du har er å si veldig tydelig at dette er viktig og at han ikke må tulle, for dette må du faktisk vite. For å gjøre det litt lettere for ham kan du gi ham litt tid til å la det synke inn og tenke ut et svar. Ikke krev svar av ham her og nå, men si til ham at du er klar for å bli seriøs og vil ha svar om hva han synes om det, f.eks. dagen etter. Sannsynligheten er vel da stor for at han ikke akkurat kommer til deg med et svar dagen etter, men da må du stå på ditt og si at du må ha et svar. Hvis du gir ham inntrykk av at han kan fortsette å tøyse det bort eller utsette problemstillingen, kommer han til å gjøre akkurat det, så her må du være litt streng og i hvert fall ikke bare la alt fortsette som før. Hvis du skal klare å være så tydelig, må du først være tydelig for deg selv. Du må virkelig bestemme deg for at du vil ha svar, uansett hva han svarer. Fristelsen er jo stor for å utsette kravet til ham fordi du egentlig er redd for at han skal si nei takk. Men den sjansen må du nesten bare ta...
Samboeren min blir kåt av å se på andre kvinner. Når han har vært ute i feks det fine sommerværet har han plutselig veldig lyst på sex. Vi har til tider hatt et litt labert sexliv pga mangel på lyst fra hans side. Han innrømmer at det tenner han å se så mye hud. Jeg synes det er ubehagelig at han må se på andre for å ha lyst. Noen råd?
Du, jeg må bare si det som det er: selvfølgelig blir han kåt av å se på andre kvinner. Det blir de aller fleste menn, og selv om kvinner ofte blir tent av andre ting enn akkurat visuelle inntrykk er det også høyst normalt og svært vanlig at også kvinner tenner på andre enn partneren sin. Sånn er det bare. Men likevel: jeg skjønner godt at du synes det er vanskelig at han tydeligvis tenner på andre, men ikke på deg. Dette har antakelig med noe mer ved forholdet deres å gjøre, og kan ikke løses ved at han slutter å se at det finnes andre damer. Hvis dere (eller bare han) har mistet gnisten, må dere finne ut av hva dette handler om og hvordan dere kan tenne den igjen. Noen som blir veldig opptatt av andre enn partneren sin er egentlig litt lei eller misfornøyde, de savner noe i forholdet, eller de er bare ikke klare for å forplikte seg fullt og helt. Men det kan også være noe mer forbigående, for eksempel at dere (eller bare han) er slitne og litt lei, krangler for mye, får for lite tid sammen eller noe annet. Jeg synes du skal prøve å ta opp med ham at du gjerne vil at det skal være dere to som er viktigst, men hvis du krever eller forventer at han aldri skal se på andre, kommer han ikke til å klare det.
Jeg er en jente på 33 år som siden desember 2010 vært sammen med en utrolig flott gutt.
Men i mars i år gjorde han det slutt fordi han ikke taklet at jeg har to barn fra tidligere.
Helt fra starten av forholdet vårt har han hatt et kjempe bra forhold til barna mine, men jeg ser selvsagt at det kan være utfordrende å finne sin plass sammen med meg og barna.
Jeg har barna hos meg annen hver uke.
Problemet er at det er ingen av oss som har klar å komme seg videre, vi møtes fortsatt regelmessig. Vi er begge enige om at forholdet er noe av det beste som har skjedd oss begge og vi hadde helt fantastisk frem til jul da ting begynte å bli litt vanskelig. Jeg må også legge til at han jeg har vært sammen sliter litt psykisk og har nå innrømmet at han sliter med angst.
Mønstre i livet hans er at når ting blir vanskelig trekker han seg bort, og det er akkurat det han har gjort med oss.
Han har i perioder vært ganske vanskelig mot meg, ikke voldelig. Men han ser dette selv og det er også en av grunnen til at han har trukket seg unna. For han ser at han ikke alltid er like hyggelig mot meg.
Han sier ennå at han elsker meg utrolig høyt, men jeg kan ikke skjønne hvorfor han da ikke tar tak i problemene sine slik at ting kanskje kan løse seg.
Utfordringen min er nå om jeg skal fortsett å møte han, og håpe på at ting skal ordne seg. Eller om det er på tide at jeg kommer med videre?
Hei, Anna. Vanskelig spørsmål du stiller, for her virker det som om det er både store utfordringer og mye håp. Dere er jo helt tydelig ikke ferdige med hverandre, men spørsmålet er om utfordringene dere har er mulige å håndtere. Jeg får selvfølgelig lyst til å anbefale dere å gi de gode følelsene dere har for hverandre en ny sjanse. Hvis det skal være noe håp tror jeg du har rett i det du antyder om at han må finne ut av noe av sitt eget på egenhånd. Du kan ikke være terapeut for ham, det må han eventuelt finne seg et annet sted, og det å gjøre dette ville ganske riktig vært et passende uttrykk for at han virkelig elsker deg... Det er ikke så bra at han ikke er snill mot deg når han har det som verst, så du må jo passe veldig godt på grensene dine, og ikke la deg trekke inn i et destruktivt mønster. Det er også dette med de ugreie sidene hans som gjør meg litt usikker på om dere egentlig bør gi dette en ny sjanse, særlig fordi du jo har barn. Her vil jeg være ganske kategorisk: det er ikke bra for dem å være vitne til at han er slem mot deg eller at dere har aggressive, destruktive krangler. Denslags er skremmende og ugreit på alle måter, så det må du ta hensyn til som ansvarlig forelder. Hvis du vil ha et konkret råd vil jeg foreslå at du tar en ordentlig prat med ham hvor dere sammen bestemmer om dere skal gjøre et forsøk til, eller om dere skal si at dere har prøvd nok. I den praten bør du nevne hensynet til barna dine, og gjøre det veldig tydelig at du ikke kan ha noe av at han er utagerende overfor deg, uansett om han ikke akkurat slår deg. Hvis han synes dette er urettferdig eller reagerer negativt på det, mener jeg at du har fått svaret ditt: da er han ikke mannen for deg. Hvis dere kommer til at det ikke skal være dere to, er rådet mitt like entydig: da bør dere ikke fortsette å treffes, for det blir det mye tull av.
