Hva skammer du deg over?

Er det sant at ingen er mer skamfulle enn kvinner? Fortell hva du skjemmes mest over i nettmøte med Marian Godø, forfatter av boka «Skamløse damer». Torsdag 11. september kl. 13-14.





Kvinner skammer seg over å drikke for mye, snakke for mye, spise for mye, ligge med for mange – eller for få, vaske for lite, trene for lite, ha for lite kontroll.

Kjenner du deg igjen?

Dette har journalist Marian Godø skrevet bok om. «Skamløse damer» er nå ute på Kagge forlag. Godø har snakket med kvinner om hva de skammer seg over, og hvorfor de gjør det.

  • Les mer om forfatteren og boka, og se topplisten over det kvinner skammer seg aller mest over.
  • Hva skammer du deg over? Bidra til debatten rundt kvinner og skam ved å fortelle Marian Godø om hva som gjør deg skamfull i nettmøte torsdag 11. september kl. 13-14. Forfatteren kommenterer historien din på bakgrunn av sine erfaringer med boken.



    Nettmøtet er nå avsluttet.

    Følg med på kk.no for flere spennende nettmøter i tiden som kommer!

    Uten tittel

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0007.09.2008 / kSunday. 15:04
    hei, jeg har skjev nese. den ene siden av profilen min er fin, den andre ikke. jeg klarer ikke å slutte å tenke på det.. hva skal jeg gjøre? takk for svar på forhånd .
    Hei! Du skal snakke med venninnene dine - og få dem til å hjelpe deg med å forstå at en skjev nese ikke spiller noen rolle for om de er glad i deg eller ikke. Og siden de er glad i deg for den du er, bør du også bli glad i deg selv! Og i nesen din. :)

    Uten tittel

    , innsendt av easy
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0008.09.2008 / kMonday. 16:29
    er det ikke slik at vi trenger litt skam for å regulere oppførselen vår?
    Hei! Jo, skam er en følelse som er "laget" for at vi skal oppføre oss ordentlig mot andre mennesker. Det er det Finn Skårderud kaller den gode skammen. Den er nyttig.

    Problemet med skam oppstår når den hemmer deg. Når du skammer deg over ting som ikke har noe med å oppføre seg ordentlig mot andre mennesker å gjøre. Når du skammer deg over ting som kanskje ingen andre vet om engang. Da har skammen ingen nyttig funksjon, den blir derimot begrensende.

    For eksempel om du skammer deg over at du ikke husker andre sine navn, eller at du ikke har lest riktige bøker, at du ikke har riktige klær eller at du er ensom. Å skamme seg over slike ting er ikke bra, og man vil ha det mye bedre dersom man greier å kaste denne skammen på båten!

    Hva er egentlig verst?

    , innsendt av Tussithelma
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0010.09.2008 / kWednesday. 23:21
    Jeg skammer meg fordi kjæresten min ikke har presentert meg for noen av vennene sine ennå, selv om vi har vært sammen i fem måneder. Hvor lenge er det meningen at man skal vente? Han sier jo at det bare ikke er vanlig for dem å gjøre sånne ting sammen, altså treffe kjærester og sånt, men jeg vet jo at han har truffet flere av damene til kompisene sine. Venninnene mine mener at dette betyr at han ikke egentlg er så interessert, men jeg vil ikke miste ham. Men det begynner å bli pinlig. Snart må jeg vel lyve og si at jeg i allefall har møtt noen av vennene hans. Lurer på om jeg er den eneste i verden som finner meg i sånt? I så tillfelle skammer jeg meg ekstra for det.
    Hei! Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at du ikke er alene.
    Og du skal slett ikke skamme deg for dette!

    Det finnes ikke noen regel for når man skal møte kjærestens venner. Men vet kompisene hans at han har kjæreste? Hvis det er hemmelig for dem, er det kanskje grunn til å stille spørsmålstegn ved hva som er årsaken til det. Det trenger ikke bety at han ikke er interessert!

    Det aller beste er nok at du snakker med kjæresten din om dette, og forklarer hvordan dette får deg til å føle deg. Det er jo ikke sikkert at han skjønner at det plager deg så mye?
    Hvis han er en bra mann, risikerer du ikke å miste ham ved å forklare hva du tenker og føler.

    Lykke til - jeg håper det går bra!

    Hva skammer menn seg for?

    , innsendt av Sissel
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0010.09.2008 / kWednesday. 23:22
    Hvorfor skammer ikke menn seg mer?? De kunne for eksempel skamme seg over at de ikke tar mer ansvar for husarbeid når begge er i jobb. Lurer på om de noen gang skammer seg i det hele tatt. Hva tror du? Skriver du noe om det i boken?
    Jeg skriver om menns skam i boken - men de mennene jeg snakket med, hadde ikke så mye de hadde lyst til å dele om det temaet... En av de vanskelige tingene med skam er jo at man skammer seg over det man skammer seg over, og da vil man ikke fortelle om det.

    Men det jeg fant ut, er at menns skam er mest knyttet til det å være "mann" - eller "mandig". Og det å ikke ta ansvaret for husarbeid kan dermed gi dårlig samvittighet, men ikke så mye skam...

    Det virker som om menn er mye mer rasjonelle i forhold til hva de skammer seg for, og vi kvinner burde kanskje lære litt av det... Så kan de lære en del av oss!

    Hvordan blir vi kvitt det

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0010.09.2008 / kWednesday. 23:24
    Følelsen av skam hadde kanskje noe for seg i gamle dager da man trodde på konservativ barnoppdragelse og skammekrok o gsånt, men det har jo heldigvis gitt seg. Stort sett. I dag virker liksom skammen litt overflødig. Likevel er den der. Særlig med sånne flinkisting. Det er blitt krise å ikke være perfekt. Hva skal man gjøre for å bli kvitt elendigheten? Handler det om å akseptere seg selv mer? Jeg vet ikke....
    Ja, du er inne på noe utrolig viktig: Det handler om å akseptere seg selv, som et menneske med gode og mindre gode sider.

    Da trenger du ikke skamme deg over å ikke være perfekt på den måten du gjerne skulle ønske å være perfekt på - på samme måte som du allerede aksepterer at ingen andre er perfekt.

    Ikke kul nok

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0010.09.2008 / kWednesday. 23:27
    Jeg er 29 år, og jobber i kassa på Kiwi i en liten by. For litt siden var jeg på en sånn gjenforeningsfest med den gamle klassen min, og jeg skammet meg sånn over jobben min at jeg ikke orket å fortelle det. Alle er liksom blitt sånne karrieremennesker. Har ikke tatt noen utdannelse. Kjeder meg litt på jobb, men synes det er helt greit. Vil gjerne bruke tid på andre ting, er veldig opptatt av sprangridning. Det går liksom ikke an det heller. Må jeg skamme meg for å leve det livet jeg liker???
    Nei, du må ikke skamme deg for å leve det livet du liker! Det er jo det aller beste du kan gjøre for deg selv.

    Fortell andre at du er veldig fornøyd med hvordan du har det, og ikke tenk at du tror at du vet hva de andre tenker om deg! Kanskje blir de rett og slett misunnelige fordi de skulle ønske de hadde tid til et spennende og aktivt liv utenom jobben?

    Uten tittel

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0010.09.2008 / kWednesday. 23:29
    Jeg synes det er dritbra at du har skrevet en bok om dette. Har ikke lest den ennå, men hvis den er så bra som jeg håper skal jeg kjøpe den i gave til alle skamfulle jenter jeg kjenner. Søren heller, det er jo så mye annet å bruke tid på.

    Hilsen stadig mindre skamfull

    Tusen takk for hyggelige ord - nå håper jeg at du synes boken er bra... :)

    Og gratulerer med å være stadig mindre skamfull - det er topp! Du har så rett i at det finnes utrolig mye annet å bruke tid på, av både viktigere og morsommere ting.

    Uten tittel

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0010.09.2008 / kWednesday. 23:30
    Hvordan jobber man når man skriver en sånn bok egentlig? Og hvor lang tid tar det. Skulle så gjerne gjort noe liknende selv.... LYkke til videre med skriving og sånt!

    Forfatterspiren

    Hei! Jeg tror hvordan man skriver en slik bok er heeeelt individuelt, jeg. Det finnes garantert en metode for hver eneste person som skriver bok!
    Men for meg var det viktigste at jeg hadde et veldig godt samarbeid med to superflinke redaktører i Kagge Forlag, vi hadde drodlemøter underveis i prosessen slik at jeg slapp å sitte alene på hjemmekontoret og gruble på hvordan jeg skulle gjøre ditt og datt...
    Jeg har også snakket masse med venninner og kompiser om temaet, lest masse bøker og gjort research på nettet. Og prøvd å holde tunga rett i munnen etterhvert som det ble lengre og lengre tekster...

    Jeg bestemte meg for alvor for å skrive boka i september i fjor, og begynte å researche og skrive i desember. Og så gikk den i trykken i sommer. Men jeg har ikke jobbet med den hver eneste dag, måtte ha litt pauser for å la underbevisstheten jobbe litt også... :)

    Hvis du har en forfatter i magen - begynn å skrive! Lykke til!!!

    Hvorfor slutta du

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0010.09.2008 / kWednesday. 23:32
    Hei Marian!!
    Jeg leste alltid Cosmopolitan før, og har sett mange av de sjefssidene du skrev der. Synd du slutta. Hvorfor gjorde du egentlig det, og hvor jobber du nå?

    Leser

    Hei du - så hyggelig at du leste Cosmopolitan før! Håper du gjør det fremdeles - det gjør i alle fall jeg, jeg koser meg med hver eneste nye utgave!

    Det morsomste jeg vet er å være gründer og dra igang nye prosjekter, jeg synes ikke det er like spennende med daglig drift av et veletablert prosjekt (selv så spennende jeg fremdeles synes Cosmopolitan er).

    Derfor slutta jeg når jeg syntes "babyen" vår var blitt så stor og sterk at den kunne stå på egne bein, og utvikles videre av alle de flinke menneskene som jobber der.

    Nå jobber jeg for meg selv, med mange forskjellige ting - og jeg synes det er helt topp. Det ga meg for eksempel tid til å skrive bok!

    Munndiare

    , innsendt av Babla
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.09.2008 / kThursday. 09:42
    Jeg merker at når jeg blir nervøs, så skravler jeg. Dette har jeg en tendens til å gjøre når jeg treffer nye folk. Jeg har forstått det slik at manges førsteinntrykk av meg er ei "blåst" blondine. Hva kan jeg gjøre for å unngå dette? Når jeg vet at andre dømmer meg slik, blir jeg jo bare enda mer nervøs...
    Neste gang du kjenner at dette skjer, kan du komme situasjonen i forkjøpet: Fortell dem du snakker med at du gjerne skravler når du er litt nervøs, og at du er litt nervøs akkurat nå!

    Det vil både gi et sympatisk førsteinntrykk av deg, pluss at det vil redusere de indre nervene dine (i og med at du allerede har fortalt om det du opplever som et problem i forkant).

    Lykke til - og ikke tenk på hva de nye menneskene skal synes om deg, men hva du synes om dem!

    Skammelig lukt

    , innsendt av Flau
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.09.2008 / kThursday. 09:52
    Jeg trives med vekten min og er fornøyd med kroppen min - men jeg er overvektig. Det som er mest skjemmende, synes jeg, er at jeg lett svetter. Jeg føler at alle ser på meg og tenker "nå kommer hu feite og svette bobla".. Hva kan jeg gjøre - uten å slanke meg, da.
    Så fantastisk at du er fornøyd med kroppen din - det er det beste du kan være!
    Da er det veldig dumt å skamme seg over å svette. Har du forsøkt godt gammeldags talkumpudder? Jeg lærte talkumpudderets vidunderligheter da jeg var på et barnehjem i Thailand - der gnir de nemlig inn barna med det etter hver dusj, siden det er så innmari varmt og fuktig også inni lokalene, og da svettet ikke barna. Nå skal jeg ikke si hvor sunt dette er, men jeg fant i alle fall ut at hvis jeg selv brukte talkumpudder, slapp jeg å svette like mye!

    Vekt og frustrasjon

    , innsendt av Silje26
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.09.2008 / kThursday. 12:04
    Jeg skammer meg mest over at jeg har klart å bli såpass overvektig som jeg har vært og at jeg har tillatt meg selv å bli det.
    På en 6 mnd persiode gikk jeg opp 20 kg, og på det meste veide jeg 83 kg.
    Har i dag klart å gå ned 10 kg, men skammer meg fortsatt hvis jeg unner meg noe som er godt(og usunt) innimellom.
    "skammer" meg hvis jeg ikke har gått ned noe særlig i vekt på 1 uke og blir lei meg for jeg vil være slik jeg en gang var.
    Skammer meg hvis jeg ikke får trent nok eller hvis jeg ikke forbrente like mye den ene gangen som jeg gjorde sist.
    Har problemer med å sove hver kveld pga tankene rundt vekt,trening og jobb. Sover maks 5 timer og blir utslitt psykisk.

    Har mistet en del av selvtilliten min og klarer ikke stå opp for meg selv slik jeg gjorde før.
    Får huden full av kjeft fra sjefen for å ikke gjøre bra nok jobb, men vet innerst inne at jeg har gjort mer enn nok. Istedenfor å si noe, presser bare tårene seg fram og jeg får ikke sagt noe.

    Hva skal jeg gjøre og hvordan kan jeg forandre tankegangen min til det bedre?
    Trenger sårt din hjelp!

    Hei Silje - så trist å høre at du har det slik. Jeg synes du skal søke hjelp hos noen som kan bidra til å bygge opp igjen selvtilliten din. Du må ikke definere deg selv som en vekt eller en idealvekt, du er jo utrolig mye mer enn det!!!

    Av og til går man seg fast i negative tankespiraler, og det aldeles ingen skam å få kyndig hjelp til å slutte med det.

    Snakk også med gode venninner om hvordan du føler deg og hva du tenker på. De kjenner deg og kan hjelpe deg ut av denne vonde spiralen som ikke gjør deg godt.

    Lykke til!

    Rart

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.09.2008 / kThursday. 12:23
    Hva er det rareste du har hørt noen skamme seg over?
    Det rareste jeg har hørt er at noen skammer seg over å være A-menneske! For meg som er B-menneske var det helt uforståelig.

    Jeg trodde jo at A-menneskene klappet seg selv på skulderen hele tiden, og følte at de var superdyktige som kom seg opp om morgenen og fikk utnyttet dagen...

    Men så viste det seg at en venninne av meg skammet seg over at hun aldri greidde ligge lenge om morgenen, så mye at hun av og til løy det på seg, for å virke like "kul" som oss B-mennesker.

    Verden er morsom!!!

    Uten tittel

    , innsendt av Jeg tjener mer!
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.09.2008 / kThursday. 12:23
    Jeg fikk ny jobb for en stund siden, og gikk ganske mye opp i lønn. Nå tjener jeg cirka 100 000 mer i året enn kjæresten min. Får inntrykk av at han takler det dårlig, kanskje til og med skammer seg over det. Han har også en god jobb, og inntektsnivået i husstanden er dermed god - og vi burde da kunne glede oss over det? Av og til tenker jeg at det hadde vært lettere for ham om jeg tjente 300 000 kroner mer enn ham, for da kunne han "skrytt" av det - kona mi er jo blitt så rik, så nå har jeg tenkt å si opp. Men nå, tror jeg han bare føler seg forbigått. Usikker på hvordan jeg skal forholde meg. Vil ikke adressere problemet hvis det faktisk ikke finnes. Noen som har erfaringer?
    Hei! Dette kan være et problem for menn - i og med at de på mange måter er kulturelt programmert til å tenke at det er de som har hovedansvaret for å forsørge familien sin. Men det trenger ikke være det!

    Har du en sterk følelse av din mann synes dette er vanskelig, vil jeg tro at det lønner seg å snakke om det. Du trenger ikke presentere det som et problem av den grunn, vær positivt undrende slik at han ikke føler at han blir utfordret... (For eksempel ved å ikke si: "skammer du deg over at du tjener minst?" :)

    Hvis du er usikker på om han egentlig synes det er et problem, vil jeg råde deg til å la det hele ligge - til du eventuelt får dine mistanker bekreftet.

    Det er som du sier noe dere begge burde glede dere over! Og dere burde kunne oppføre dere akkurat slik som det ville vært dersom han var den som tjente mest.

    Overrasket?

    , innsendt av Sirina
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.09.2008 / kThursday. 12:27
    Hva ble du mest overrasket over da du skrev boken?
    Jeg ble mest overrasket over at det er så mange som føler skam, og at det er så mange forskjellige ting som kan skape skamfølelser.

    Som en venninne av meg sa mens vi drev og snakket om skam: Du kan være sikker på at hvis du skammer deg for noe, finnes det noen som skammer seg over det stikk motsatte.

    Voksen nå

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.09.2008 / kThursday. 12:33
    Heisann!
    leser at du er flau over å ha stjålet som seksåring. Men nå er du voksen. Er det noen voksenting du gjør som du skammer deg over? (eller har skammet dag over, da, siden du er blitt "kurert" av skrivingen?)

    Hilsen musa

    Hei musa - ja, det er voksenting jeg skammer meg over, og jeg har skrevet om dem i boka. En av de som jeg fremdeles skammer meg litt over, enda jeg vet at det er helt tøysete, er at jeg av og til kan sove til klokka ti på en hverdag.

    Det er faktisk den tingen som har vært vanskeligst å IKKE stryke fra manus. Det er jo fordi jeg opplever at det er litt forkastelig å sove lenge.

    Men jeg unnskylder meg selv med at jeg utnytter den andre enden av døgnet, og skammer meg heldigvis mindre over det nå enn før.

    KJendis

    , innsendt av Astrid
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.09.2008 / kThursday. 12:35
    Hvilken kjent person burde skamme seg - og hvorfor?
    Hei! Jeg har ikke lyst til å si at noen burde skamme seg. Det er nok skam i verden! :)

    Eier ikke skam

    , innsendt av
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.09.2008 / kThursday. 13:08
    Hei,
    HVilken funksjon tror du skam egentlig har i samfunnet? Når man sier at noen ikke eier skam er jo det noe negativt. Vet om om det finens kulturer der skam ikke er et begrep overhodet?
    Trulte
    Skam har en kontrollerende funksjon - for å passe på at vi mennesker kan oppføre oss på en slik måte at samfunnet fungerer. Frykten i skamfølelsen er jo å bli avvist av andre mennesker, og derfor vil man prøve å oppføre seg slik at man unngår skam.

    Når man bruker uttrykket at noen ikke eier skam, mener man jo gjerne at de oppfører seg på en måte som burde gi skam, men som tilsynelatende ikke gjør det.

    Jeg aner ikke om det finnes kulturer der skam ikke er et begrep - men siden forskere har oppdaget at små barn som ikke har utviklet språk kan skamme seg når de ikke blir møtt av morens blikk slik de forventer, vil jeg anta at alle kulturer har det i en eller annen variant. Uten at det nødvendigvis er uttalt.

    Uten tittel

    , innsendt av Camilla
    Dato: 01.02.2013 / kl.13:0011.09.2008 / kThursday. 13:29
    Er det et mål for jenter å være skamløse synens du? Ikke nødvendigvis i tradisjonell forstand, men at de bør skamme seg minst mulig?
    Jeg synes det er et mål å skamme seg minst mulig over ting man ikke burde skamme seg over. Og det synes jeg burde være et mål for både kvinner og menn!



    Mest lest