ASPERGER SYNDROM: Anna har fått diagnosen, men mange jenter lever udiagnostisert.  Foto: Privat
ASPERGER SYNDROM: Anna har fått diagnosen, men mange jenter lever udiagnostisert.
Foto:Privat

Anna Cicilie (27) har Asperger syndrom

Hun har hele livet slitt med det sosiale, men ble først diagnostisert som 18-åring. Mange jenter med Asperger oppdages aldri.

Tenk deg at du ikke aner om personen ovenfor deg er sint eller ikke. Du prøver å tolke situasjonen, men du klarer rett og slett ikke lese ansiktsuttrykket til vedkommende. Dette er en del av de hverdagslige utfordringene personer med Asperger syndrom opplever. Mila Dimitrova Vulchanova er professor ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Hun forklarer at Asperger er en del av autismespekteret. 

- Det er stor variasjon mellom de som har diagnosen, og man beskriver det som forskjeller på høyt-fungerende og lavt-fungerende individer med autisme. 

Asperger hører til blant de høytfungerende. En person med diagnosen vil ha problemer med sosiale ferdigheter og kommunikasjon, i tillegg til spesielle og begrensede atferdsmønstre og interesser. 

LES OGSÅ: De «skjulte» årsakene til angst og depresjoner 

- De har spesielle problemer med pragmatiske aspekter av språk. Det vil si vitser, humør, faste uttrykk, metaforer og ironi, forklarer Vulchanova. 

Personer med Asperger skiller seg ut med spesielle talenter. De er flinke til å oppdage mønstre i ting, de kan tenke logisk, er flinke i matte og noen kan tegne veldig bra. Men de sosiale utfordringene gjør at hverdagen kan oppleves som svært slitsom. 

Det er flere menn enn kvinner med diagnosen, men grunnen til dette er derimot uklar.

- Det kan skyldes biologiske forskjeller mellom kjønn, men kan også være resultat av diagnostisering, fordi jenter er flinkere med sosiale ting og har bedre sosiale ferdigheter.

Ifølge Autismeforeningen i Norge viser forskning at rundt 1 prosent av befolkningen kan ha en form for ASD (Autism Spectrum Disorders), som Asperger Syndrom går inn under.  

Så tegn allerede i barnehagen

Anna Cicilie Saur (27) ble diagnostisert med Asperger syndrom da hun var 18 år. Da hadde hun gått hele livet med vansker i sosiale sammenhenger, i tillegg til flere år med anoreksi.

- Første gang jeg ble innlagt for spiseforstyrrelsen, lurte psykiateren og miljøpersonalet på om det kunne være noe mer, sier Anna. 

- Jeg husker at jeg brukte å stå bak barnehagen i regntøy og støvler for å slippe unna de andre barna.

På klinikken hun var innlagt på var det lagt opp til mye sosialt samvær, men Anna var, som hun stort sett alltid hadde vært, mest for seg selv. Siden barnehagealder hadde hun visst at hun var annerledes. 

- Jeg gikk ikke så lenge i barnehagen, fordi det ble for overveldende for meg; mange barn og mye støy. Jeg husker at jeg brukte å stå bak barnehagen i regntøy og støvler for å slippe unna de andre barna, forteller Anna. 

Hjemme fra barnehagen måtte ofte foreldrene bruke resten av ettermiddagen til å roe henne ned etter alle inntrykkene. Men da Anna fikk en lillebror fikk hun lov til å være hjemme med moren, og senere hos en dagmamma. 

- Der stortrivdes jeg. Det var få barn, og jeg fikk stort sett holde på med mine egne ting; bygge togbane, tegne, skrive og se tegnefilmer vi ikke hadde hjemme. 

LES OGSÅ: - Ensomheten har fulgt meg hele livet 

- Ble fornærmet av diagnosen

Da behandlerne til Anna begynte å lufte tankene om Asperger, ble hun først fornærmet. 

- Etter å ha pratet mye om det ble det bedre, men det var fremdeles vanskelig for meg å «plutselig» ha en utviklingsforstyrrelse, selv om det er noe jeg er født med. Når jeg ser tilbake til barndommen, og hvorfor jeg fikk anoreksi, så forklarer aspergerdiagnosen mye av det jeg har strevet med gjennom livet. 

Aksepten til diagnosen kommer og går for Anna, men stort sett har hun slått seg til ro med at hun er som hun er. Etter at hun deltok på sitt første aspergertreff, kom mesteparten av aksepten. 

- Jeg visste ikke så mye om diagnosen, men jeg traff jo så mange flotte mennesker. Mange strevde med det samme som meg, men mennesker med Autisme og Asperger er utrolig forskjellige, og man pleier å si at «har du møtt én, så har du bare møtt én», sier hun. 

Til forsiden