ANGST OG DEPRESJONER: En del fysisk sykdom kan gi symptomer på angst og depresjoner. Foto: Shutterstock / altanaka
ANGST OG DEPRESJONER: En del fysisk sykdom kan gi symptomer på angst og depresjoner. Foto: Shutterstock / altanaka

De skjulte «årsakene» til angst og depresjoner

Psykiske plager kan skyldes alvorlig fysisk sykdom.

- Vi opplever det relativt ofte, sier Petter Andreas Ringen, avdelingsoverlege og forsker ved avdeling døgnbehandling, klinikk for psykisk helse og avhengighet på Oslo universitetssykehus.

Alle som skal behandle pasienter med psykiske plager, bør først utelukke at de har en fysisk sykdom. De fleste leger og sykehus har rutiner for dette, og tar både en kroppslig undersøkelse og blodprøver.

- Psykiske plager kan være et symptom på en kroppslig sykdom. Det siste året har vi i vår avdeling oppdaget både epilepsi, stoffskiftesykdom og infeksjon som først viste seg som psykiske plager, sier han.

LES OGSÅ: Dette er de vanligste psykiske lidelsene blant kvinner i Norge

Disse sykdommene kan gi psykiske symptomer

I prinsippet kan nesten alle psykiske plager oppstå av kroppslige sykdommer, forteller Ringen. Han sier at det er mange kroppslige sykdommer som kan gi psykiske plager, og nevner noen av dem:

  • Svulst i hjernen

Svulst i hjernen kan gi psykiske plager. Det kommer an på hvor svulsten sitter, men den kan gi symptomer som hallusinasjoner, angst eller personlighetsendringer.

  • Lungebetennelse

Hos eldre kan en vanlig infeksjon som lungebetennelse føre til at man blir forvirret og får psykiske symptomer. Eldre som virker forvirret og demente, kan godt bare ha en infeksjon i kroppen.

  • Stoffskifteproblemer 

For høyt stoffskifte kan gi angst, eller noe som ligner på mani. For lavt stoffskifte kan gi depressive plager.

  • Epilepsi

​Epilepsi er en nevrologisk sykdom som f.eks kan oppstå etter skader. Symptomene er avhengig av hvor den epleptiske aktiviteten er, men visse typer epilepsi kan gi psykoselignende plager.

LES OGSÅ: Psykisk sykdom er den vanligste grunnen til at vi går til legen

IKKE BARE PSYKISK: Lege og forsker Nils Kolstrup mener at leger må bli flinkere til å se hele personen.
IKKE BARE PSYKISK: Lege og forsker Nils Kolstrup mener at leger må bli flinkere til å se hele personen. Shutterstock / Photographee.eu

LES OGSÅ: Er du konstant redd for å bli alvorlig syk?

- Må se hele personen

Nils Kolstrup er lege og forsker på Allmennmedisinsk Forskningsenhet ved Universitetet i Tromsø. Han mener at leger i mindre grad bør skille mellom psykiske og fysiske plager.

- Dette et viktig tema, fordi jeg mener at en adskillelse av psykisk og fysisk sykdom ofte er en helt feil måte å se en person på. Jeg mener i utgangspunktet at vi som leger må se hele personen, sier Kolstrup.

Han forteller at fastlegers styrke bør være at de i utgangspunktet må se hele personen i sin sosiale setting, selv om det i mange tilfeller kan være praktisk at vi har spesialister som blir gode på spesialområder. 

LES OGSÅ: De vanligste symptomene på depresjon

FYSISK: Mange oppsøker lege på grunn av psykiske plager, men oppdager at de har en kroppslig sykdom.
FYSISK: Mange oppsøker lege på grunn av psykiske plager, men oppdager at de har en kroppslig sykdom.Shutterstock / Dragon Images

Kolstrup sier at følgende sykdommer kan gi psykiske plager:

  • Diabetes

Diabetes fører til at man blir trøtt og forvirret, og det kan lett forveksles med depresjon.

  • Svulster

Svulster i binyrebarken kan føre til uro og nervøsitet, som kan forveksles med angst.

  • Blodmangel

Blodmangel gir slapphet, og mange forveksler det med depresjon.

  • Epilepsi

Epilepsi kan gi forvirring og synsforstyrrelser, som kan forveksles med psykoser og angst. 

  • Aids

Aids kan gi uro og forvirring, noe som kan forveksles med psykose.

  • Lever- og nyresvikt

Langtkommen lever- og nyresvikt kan gi uro og forvirring, som kan forveksles med psykoser og angst. 

Bør undersøke kroppen

- Alle sykdommer som påvirker hjernen direkte kan gi psykiske plager. Dersom du får skade i tinningen, kan det føre til hukommelsestap, sier Ringen.

Hjernehinnebetennelse kan ofte gi en endring i bevisstheten, men flere typer hjernebetennelser kan gi mer spesifikke psykiske plager. I tillegg kan nevrologiske sykdommer som Parkinson sykdom gi depresjon, og Huntington sykdom kan blant annet gi personlighetsforandringer.

Ringen mener at leger må være flinke til å se sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, og at det er viktig å tenke på muligheten for kroppslig årsak ved alle psykiske plager.

- Man bør ha gode rutiner på å undersøke for kroppslig sykdom når noen forteller om alvorlige psykiske plager, sier han.

Men selv om mange med psykiske lidelser kan ha en fysisk sykdom, er det viktig å huske på at mange også har psykiske plager uten en fysisk forklaring.

LES OGSÅ: Bipolar eller deprimert?

Til forsiden