VOKSENT BARN AV EN ALKOHOLIKER: Vokste du opp med en forelder som drakk for mye?  Foto: Shutterstock / archimede
VOKSENT BARN AV EN ALKOHOLIKER: Vokste du opp med en forelder som drakk for mye? Foto: Shutterstock / archimede
Alkoholisme:

- Selvfølgelig skal man være der for mennesker i en vanskelig situasjon, men man må kunne sette grenser for hva man selv takler

Flere har levd hele livet med en alkoholisert mor eller far. Men hvordan skal du takle en alkoholiker som voksen?

Å leve med en alkoholiker er svært tøft. Barn av alkoholikere går gjennom mange tøffe situasjoner, men hva skjer når barnet selv blir voksen og skal skape sitt eget liv? 

Kari Randen er daglig leder i Av-og-Til som jobber med å spre informasjon om alkovett. Hun forklarer at voksne barn av alkoholikere ofte føler seg ansvarlig for moren eller faren som drikker.

- Ofte føler de seg dratt mellom ønsket om å hjelpe personen, samtidig som man har sitt eget liv å leve. Det er en svært vanskelig situasjon og de står ovenfor vanskelige valg og prioriteringer, sier hun til KK.no. 

LES OGSÅ: Julie Winge: - Jeg er alkoholiker 

- Situasjonen kan virke håpløs 

Voksne barn av alkoholikere har ofte en del utfordringer etter en barndom preget av foreldrenes drikking. Mange kan ha opplevd omsorgssvikt og tar med seg disse sårene videre i voksen alder.

- Da er det klart at det er enda vanskeligere å vite hva man skal gjøre, selv om man selv er blitt voksen. Pårørende er like forskjellige som oss andre og de velger også ulike strategier. Noen velger å bryte helt med foreldrene sine, mens andre fortsatt forsøker å hjelpe. 

Begge deler er ekstremt vanskelig, understreker Randen. Å være pårørende er en veldig vanskelig situasjon å være i. Alkoholisme er ofte knyttet til skam og tabu, som igjen fører til at man ofte forsøker å skjule sykdommen. 

Vær tydelig på hva du kan akseptere

Hvis en man er glad i drikker for mye over lang tid, kan situasjonen virke håpløs. Men husk at hva som ligger bak et uheldig drikkemønster er individuelt. Selv om det er din egen familie, er det er ikke ditt ansvar å løse problemet. Men du kan oppmuntre vedkommende inn på et bedre spor. Ikke dekk over eller unnskyld drikkingen. Vær tydelig på hva du kan akseptere. 

Woman reaching for spilled wine glass. Image shot 2006. Exact date unknown.
VONDE MINNER: Å vokse opp med en mor eller far som drikker for mye skaper ofte problemer for barnet senere i livet. moodboard / Alamy/All Over Press

Som et voksent barn av en alkoholiker er man jo nettopp det; voksen. Du har kanskje fått deg en egen familie og egne barn. Og her kommer helt nye problemstillinger inn i bildet, selv om du er vant til å at mor eller far drikker for mye. Hva med dine egne barn?

Mange som har vokst opp i et hjem med høyt alkoholbruk synes det er vanskelig å la barna sine overnatte hos besteforeldrene, til tross for at de gjerne skulle ønske at besteforeldrene er til stede i barnas liv, sier Randen. 

LES OGSÅ: Drikker kjæresten eller en god venn for mye?

- Noen må kutte kontakten

Randen mener det er viktig å understreke at det er store forskjeller på hva pårørende har opplevd. Mens noen har klart å distansere seg litt fra problemet, føler andre at barndommen deres er lagt i grus

Daglig leder i Av og Til, Kari Randen.
Daglig leder i Av og Til, Kari Randen. Irene Sandved Lunde/Bård Gundersen

- Når noen i familien sliter med rus kan det sette dype spor, og jeg vil råde pårørende til å få hjelp med hvordan de skal takle det, selv som voksen. En utfordring for pårørende er at de opplever stort press fordi de ofrer så mye for å hjelpe personen samtidig som de må ta vare på seg selv og sine egne liv. 

Å være veldig involvert i en avhengig sitt liv kan få store konsekvenser når det kommer til samspill i familien, mener Randen;

- Dette er problemer man kan ta med seg inn i voksen alder og som kan få konsekvenser for neste generasjon. Det er viktig å prøve å få hjelp og ta kontakt med andre pårørende. Det tror jeg er det viktigste man kan gjøre. Det finnes mange organisasjoner og hjelpetiltak for dette problemet, sier hun, og forklarer at noen pårørende sliter med konsekvenser for resten av livet. 

Noen opplever at de kommer til et punkt der man må bryte kontakten med mor eller far som drikker. De føler ofte at de ikke klarer å leve sitt eget liv og passe på sin egen familie samtidig som de må håndtere den som drikker.

- Det kan oppleves helt umulig. Noe som ofte er felles for pårørende er at man har prøvd og prøvd å hjelpe. Når ting ikke blir bedre kan nok mange oppleve at det er lurest å kutte kontakten, og det må vi har stor respekt for at noen velger å gjøre. 

Hun mener at det viktigste du som pårørende kan gjøre er å passe på deg selv. 

- Selvfølgelig skal man være der for mennesker i en vanskelig situasjon, men man må også kunne sette grenser for hva man selv takler. 

LES OGSÅ: - Å innrømme at jeg var alkoholiker var noe av det med skambelagte jeg har kunne gjøre

Man with white wine
HYGGE: For mange er alkohol knyttet til kos og hygge, men for pårørende av alkoholikere finnes det en mørk bakside. Halfpoint - Fotolia

Får stadig telefoner fra voksne pårørende 

Henning Arnebrott jobber ved behandlingssenteret Vangseter. Der svarer han blant annet på mange telefoner fra fortvilte pårørende. Arnebrott forklarer at en klassisk telefonsamtale kommer fra voksne barn av alkoholikere. 

- De ringer og forteller at moren eller faren har drukket hele livet og at de er bekymret for helsa deres, for eksempel. De opplever at de har prøvd alt for å klare å få foreldrene til å innse at de har et problem, uten å lykkes. Og de lurer på hvorfor de ikke hører etter. 

Disse pårørende har vært en del av sykdommen til foreldrene i alle år. Blitt sinte når de drikker, kanskje vært med på å skjule sykdommen og hjulpet til når noe har gått galt. 

- Dette er medavhengighet. De går i det samme mønstret og er påvirket av den samme problematikken som moren eller faren. De er overbevist om at dersom de gjør det riktige, så kommer mor eller far til å slutte å drikke. Eller de tør ikke å ta avstand, leve eget liv, i frykt for hva som kommer til å skje hvis de ikke passer på.

- Medavhengige sitter ofte med dårlig samvittighet, skyldfølelse og en følelse av skam og svik. Dette gjør at de blir handlingslammet og trenger hjelp. Det de først må forstå da, er at alkoholismen er noe de er maktesløse over, forklarer Arnebrott. 

LES OGSÅ: Anna flyttet sammen med faren som var alkoholiker da hun var 13 år

- Som pårørende må du sette egne grenser 

Han understreker at det bare er én person som kan hjelpe en alkoholiker ut av sykdommen, og det er alkoholikeren selv. Han sammenligner det å være medavhengig med det å være på et fly: du blir fortalt at du skal sette oksygenmasken på deg selv før du hjelper andre

- Som pårørende må du klare å sette egne grenser. Mange barn av alkoholikere tenker at: «bare mamma slutter å drikke, da blir jeg lykkelig». Men da tenker du jo likt som din mor, og det er medavhengigheten som snakker, mener Arnebrott. 

Han mener at det viktigste en pårørende til en alkoholiker kan gjøre er å sette seg selv først. Voksne barn av alkoholikere har ofte levd med dette hele livet. De har bortforklart og bagatellisert sykdommen til sin forelder. 

- Når disse voksne barna da får sin egen familie, har de en mulighet til å stoppe denne trenden. Ta ansvar for deg selv og din familie, slik at dine barn igjen slipper å måtte gå gjennom det samme som deg. Søk gjerne hjelp hos en psykolog eller terapeut, sier han.

Arnebrott mener at alkoholisme og medavhengighet fortsatt er et stort tabu i samfunnet vårt. Han håper flere søker hjelp tidligere og snakker om problemet.

- Jeg tror vi kunne reddet flere pårørende hvis alle hadde mer kunnskap om medavhengighet, sier han.

LES OGSÅ: Drikker du for mye alkohol? 

Til forsiden