POLLENALLERGI:I år startet pollensesongen rekordtidlig. Mange tar kortisonsprøyte for å få raskt bukt med symptomene, men dette er ikke anbefalt av blant andre Norges astma- og allergiforbund Foto: NTB Scanpix
POLLENALLERGI:I år startet pollensesongen rekordtidlig. Mange tar kortisonsprøyte for å få raskt bukt med symptomene, men dette er ikke anbefalt av blant andre Norges astma- og allergiforbund Foto: NTB Scanpix
Pollenallergi:

Tar du kortisonsprøyta for å overleve pollensesongen?

Kan gi søkk i rumpa og benskjørhet

Så mye som en femtedel av oss plages med pollenallergi, og i år kom sesongen tidligere enn på flere tiår. 

- Cirka én million har pollenallergi i Norge, altså rundt 20 prosent. I år hadde vi en rekordtidlig sesong – den tidligste vi har sett siden vi startet med pollenvarslingen for over 40 år siden, forteller Lene Gunvaldsen, kommunikasjonsrådgiver i Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) 

Hassel og or-sesongen startet nemlig den 24. januar i år – fire uker tidligere enn vanlig. Det betyr at flere måtte i gang med behandling av rennende neser, irriterte øyne og halskløe idet de aller seigeste av oss pakket sammen juletreet. 

LES OGSÅ: Har du fått symptomer av allergi i voksen alder? 

Fraråder bruk av kortisonsprøyte

Behandlingen mot pollenallergi er som regel antihistaminer i tablettform, samt at nesespray og øyedråper er aktuelt for mange. 

- Det finnes mange typer behandling mot pollenallergi, men det generelle rådet er jo at man må til legen og bli enige om hva slags behandling som er best, fordi det er flere ting som spiller inn her, sier Gunvaldsen. 

Kortisol er et steroid som produseres i kroppen, men også brukes i medisinform (kortison) blant annet mot allergi. Den bør imidlertid helst ikke skal brukes annet enn i mer akutte situasjoner, ifølge Gunvaldsen. 

- Vi fraråder bruk av kortison som langvarig behandling. Hvis man opplever at vanlige allergimedisiner ikke virker godt nok, anbefaler vi i stedet at man vurderer allergivaksinasjon, sier hun.

LES OGSÅ: Er det pollenallergi eller bare en forkjølelse? 

Langvarig behandling kan føre til benskjørhet

Vaksinen mot allergi inneholder allergener, altså stoffene du er allergisk mot. Dosen økes gradvis over tid, og på den måten klarer også kroppen å sakte trene seg opp til å bli motstandsdyktig mot allergenene. Allergivaksinen er med andre ord ikke en kortisonsprøyte. 

ANBEFALER IKKE KORTISON: Norges astma- og allergiforbund anbefaler allergivaksine heller enn langvarig behandling med kortison.
ANBEFALER IKKE KORTISON: Norges astma- og allergiforbund anbefaler allergivaksine heller enn langvarig behandling med kortison. Scanpix
- Mange har oppfatningen at allergivaksine og kortisonsprøyten er det samme, men det er det ikke. 

Ifølge Gunvaldsen tar behandlingen inntil tre år. Kortisonbehandlingen virker raskt, men virkningen går ut etter noen uker. 

- Med kortisonsprøyten behandler du jo også bare symptomene, mens vaksinen gjør noe med selve allergien. 

Mange bruker kortisonsprøyte før hver sesong, og det er denne typen behandling med kortison NAAF fraråder. Langvarig kortisonbehandling kan gi bivirkninger som benskjørhet og redusert immunforsvar. 

- Kortisonsprøyten har bivirkninger som for eksempel benskjørhet, så vi fraråder bruk av den som langvarig forebyggende behandling. 

LES OGSÅ: Dette må du tenke på før du anskaffer kjæledyr? 

Kan gi søkk i huden 

- Kortisonsprøyter og kortisontabletter brukes når det er behov for rask behandling av alvorlig symptomer, og i tilfeller hvor det ikke holder med vanlig behandling. Da anbefales kortisontabletter fremfor sprøyter, forteller Grethe Amdal, som er sykepleier og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke (LHL).

Har du tatt kortisonsprøyten før har du kanskje også opplevd å få en annen uønsket bivirkning av selve sprøyten? Noen kan nemlig få et søkk i huden der sprøyten settes, ofte i rumpa, og dette søkket kan bli værende i lang tid. Hos noen vil det heller ikke forsvinne helt.

- Kortisonsprøyter kan virke som en lettvint behandling, men i enkelte tilfeller fører sprøytene til komplikasjoner på selve stikkstedet; vevet dør og det oppstår et lite søkk i huden, ifølge Amdal. 

Grunnen til at kun noen får denne skaden kan være at det skjer i tilfeller der sprøyten ikke settes dypt nok.

LES OGSÅ: Blir du svimmel når du ser sprøyter eller blod? 

Kroppens stresshormon

Kortisol kalles ofte kroppens stresshormon, og er viktig blant annet for at kroppen skal kunne takle stress. Kortisol bidrar også til å regulere kroppens vann-, salt-, fett-, karbohydrat- og proteinbalanse. Ved langvarig bruk kan kortison også påvirke binyrebarken, der kroppens kortisol produseres.

- Derfor brukes kortisonsprøyter bare ved alvorlige plager. Tabletter er å foretrekke fordi de er lettere å styre enn sprøytene. 

Ved kortisoninjisering har man nemlig heller ikke like god kontroll på hvor lenge kortisonet sitter i kroppen som ved bruk av tabletter. Kortisonet fra sprøyten suges langsomt opp i kroppen og skal ha effekt i mellom to og fire uker. Jo lenger kortisonet er i kroppen, jo større er faren for bivirkninger, ifølge Amdal.

- Bivirkninger av kortison gitt som tabletter eller injeksjoner er vanligvis doseavhengig. Du kan oppleve bivirkninger selv ved lave doser og disse vil øke med varighet av behandlingen, forteller Amdal.

- De vanligste bivirkningene er varmefølelse i ansiktet som kan vedvare i et par døgn, menstruasjonsforstyrrelse, forbigående økning av blodsukkeret, noe diabetikere bør være ekstra oppmerksomme på, vektøkning, søvnforstyrrelser, utseende som ved Cushings syndrom (måneansikt) og humørforandringer.  

300 000 er hjemme fra jobb med pollenallergi

Andelen allergikere i Norge stiger. Allergiguiden.no, som driver av medisinleverandøren Meda, har gjort undersøkelser som viser at så mye som 300 000 er fraværende fra jobb på grunn av allergier i pollensesongen. 

Det er bjørkepollen som skaper mest ubehag for flest mennesker, ifølge Amdal, og bjørkepollensesongen starter som regel i slutten av april. 

LES OGSÅ: Slik kan du trene med pollenallergi

For deg med pollenallergi kan det være greit å vite at: 

  • Nedbør stopper pollenspredning 
  • Temperaturøkninger stimulerer pollenspredning
  • Minimalt skydekke gir mer pollenspredning
  • Høy luftfuktighet hemmer pollenspredning
  • Pollenspredning øker ved vind og særlig når det er kastevind

(Kilde: Grethe Amdal, LHL) 

Følg ellers med på Pollenvarslingen

Råd til deg med pollenallergi: 

Har du aldri reagert på pollen før kan det likevel hende du utvikler en allergi i voksen alder. Mistenker du det er det viktig at du kommer deg til legen og får sjekket det opp. 

- Det viktigste rådet er å dra til legen, sier Gunvaldsen. 

- Ubehandlet allergi kan i verste fall gi astma, så det er viktig å få en diagnose. Ellers anbefaler vi å følge med på Pollenvarslingen.no, slik at du kan ta hensyn. Om du er allergisk og pleier å løpe ute, bør du droppe løpeturen hvis det er mye pollen i luften. 

10 tips: 

  • Ta medisin etter legens anvisninger. Start i tide før symptomene blir for sterke. Medisinene skal tas regelmessig og forebyggende selv om du på enkelte dager har få eller ingen plager.
  • Ta hensyn til egen allmenntilstand, særlig ved fysiske kraftanstrengelser. Vær forsiktig med hardtrening ute når spredningen er på sitt sterkeste. Vær obs på mulige kryssreaksjoner fra rå frukt og grønt. Alkoholinntak kan forverre symptomene.
  • Vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll håret og skift putevar før leggetid.
  • Pollenpartiklene samler, og fester, seg på overflater og i tekstiler. Ved bevegelse blir det til svevestøv som kommer på øyeslimhinnene eller pustes inn. Ekstra rengjøring kan hjelpe.
  • Unngå utlufting av huset, eller tørking av klær utendørs, når pollenutslippet er størst, fra morgen til ut på ettermiddagen. På dager med fint og varmt vært vil det også være mye pollen på kvelden. Luft sent på kvelden eller natten til tidlig på morgenen, men med måte – det slipper alltid pollen inn.
  • Skift filtre i ventilasjonssystemer før og etter pollensesongen. Hold bilens dører, soltak og vinduer lukket, sjekk om du må skifte pollenfilter i bilen.
  • Kjæledyr får pollen i pelsen utendørs, dusj eller børsting hjelper.
  • Informer omgangskrets, arbeidsgiver m.fl. om sykdommen slik at de forstår, kan ta hensyn og tilrettelegge. Studenter kan søke om forlenget eksamenstid. Legeerklæring kreves.
  • Ta ferie fra pollenspredningen/pollenplagene – høyt til fjells, langs kysten, utlandet.
  • Pollenmaske som dekker nese og munn minsker innånding av pollen. Pollennett/filter kan plasseres over vinduer og dører og slipper inn mindre pollen i boligen. Det hjelper å dekke til håret og å bruke solbriller ute.

(Kilde: Naaf.no) 

Til forsiden