BARN OG IDRETT: For ungdom som velger idrettslinje på videregående er forekomsten av spiseforstyrrelser høyere enn hos ungdom ellers. Foto: NTB Scanpix
BARN OG IDRETT: For ungdom som velger idrettslinje på videregående er forekomsten av spiseforstyrrelser høyere enn hos ungdom ellers. Foto: NTB Scanpix
Barn Og Ungdom

- Altfor mange unge utøvere opplever at totalbelastningen blir for stor

For ungdom som satser på idrett er forekomsten av spiseforstyrrelser langt høyere enn hos ungdom flest.

Sprek ungdom som prioriterer trening på fritiden, og kanskje til og med velger å satse for å nå et elitenivå, anses i de alle fleste tilfeller som et sunt ideal. Likevel, det kan bli for mye for enkelte.

- Altfor mange unge utøvere opplever at totalbelastningen blir for stor.

Det sier Jorunn Sundgot-Borgen, professor i fysisk aktivitet og helse ved NIH (Norges idrettshøyskole). Hun er spesialist på spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere.

Mange barn ønsker å delta i idrett og mange steder i Norge er tilbudet av aktiviteter stort. Flere velger å drive med flere idretter, og ofte må ungdommene etter hvert velge hva de vil «satse på». For det er nemlig slik at toppidrett allerede er et begrep fra barna har bikket 14-16 år.

alt
TOPPIDRETT OG SPISEFORSTYRRELSER: Jorunn Sundgot-Borgen er professor i fysisk aktivitet og helse ved NIH, og har skrevet doktorgradsavhandling om spiseforstyrrelser. Foto: Presse Vis mer

Og det er ingen hemmelighet at kroppspress blant unge har økt betraktelig de siste årene. For samtidig som treningsbølgen herjer bombarderes vi av bilder av mat, kostholdsråd av selvutnevnte eksperter og ikke minst et veldig glansbilde av folks fantastiske hverdag i ymse medier.

- Hvor utbredt er spiseproblemer blant toppidrettsutøvere?

- For utøvere som går på toppidrettsgymnas er forekomsten så høy som 14 prosent for jenter og tre prosent for gutter - altså langt høyere enn blant ungdom som ikke driver idrett på så høyt nivå, sier Sundgot-Borgen til KK.no.

- Er støtteapparatet godt nok for unge talenter som havner på landslaget tidlig?

- På generelt grunnlag vil jeg si nei. Mange av de som går på idrettslinjer og opplever spiseproblematikk, angst og depresjon får ikke hjelp i tide. Noen henvises til fastlege eller BUP, men det er ofte etter at de har hatt problemer i lang tid. 

LES OGSÅ: - Mange ungdommer har ikke med seg matpakke på skolen, spiser ikke frokost og lever på Pepsi Max

- Mange unge møter et stort forventningspress 

Willy-Tore Mørch, er barnepsykolog og professor ved Universitetet i Tromsø. Han har tidligere sagt til KK.no at treningsfokuset har økt blant barn de siste årene, men at det ikke nødvendigvis er en negativ ting. Vi har imidlertid sett at det kan gå en hårfin linje mellom treningsfokus og kroppsfokus, og fokuset på utseende øker også blant barn.

- Vi har sett at kroppsfokuset har økt veldig blant barn de siste ti årene. Det er viktig for barn og unge å se flotte ut, og det kan bli for mye. Vi ser effekter av forventningspresset mange unge møter, har han tidligere forklart. 

Videre påpeker Mørch at det er viktig at foreldrene er til stede for barna. 

- Foreldrene må hele tiden ha samtaler med barna om hva som er sunt og hva som ikke er det, forsikre dem om at de ser bra nok ut som de er, og sørge for at barna er fornøyde med kroppene sine. Kropp er helt feil måte å motiveres på.

Sundgot-Borgen mener også at samarbeidet mellom skole, idrett og familie er ekstremt viktig.  

- Mangel på kommunikasjon mellom trenere, skolen og foreldre skaper alvorlige utfordringer. Det må gjøres faste avtaler om å snakke sammen, og overholde dem. 

- Hva slags støtteapparat bør være der?

- Alle unge utøvere i utviklingsfasen og som er på rekrutt/landslagsnivå burde kunne få tilgang til helsepersonell som også har idrettsmedisinsk og eller idrettspsykologisk kompetanse. Dessuten MÅ vi sørge for at de har trenere MED kompetanse som kan se hele utøveren og oppdage tidlige symptomer. Alt for mange unge utøvere opplever at totalbelastningen blir for stor, får helseutfordringer og avslutter idrettskarrieren før de fikk blomstre skikkelig. Mange opplever da å miste sin identitet og at det går mange år før de finner sitt «nye jeg». I denne fasen er det ekstremt viktig at de får kyndig veiledning slik at de slipper å tape verdifulle år.

LES OGSÅ: Mange foreldre forstår ikke at barna har spiseforstyrrelser

- Noen er mer disponert for å møte veggen enn andre

At unge mennesker, i likhet med oss eldre, kan møte på veggen er blitt en realitet. Det har vi blant annet sett gjennom flere TV-programmer. Det er et betydelig press knyttet til å framstå som polerte utgaver av seg selv, og kravet om selvrealisering står sterkt i dagens samfunn, særlig blant unge. Dette gjelder både utseendet, om å være flinkest på skole og i den idretten man driver med. 

Men hva er det som gjør at noen er mer disponert for å møte veggen som ungdommer enn andre? 

Det er så innmari viktig at de voksne rundt ungdommene har kunnskap om hvordan ungdom faktisk har det

- Ofte er det totalbelastningen, utøvers personlighet og grad av sårbarhet som gjør utslaget. Noen er mer disponert enn andre. Derfor er det så innmari viktig at de voksne rundt ungdommene har kunnskap om hvordan ungdom faktisk har det, hvordan vekst og utvikling påvirker den enkelte, hvordan de håndterer ulik treningsbelastning, skader, sykdom, forhold på hjemmebane og venner, sier Sundgot-Borgen og legger til:  

- Når det gjelder idrettsmiljøet er det viktig at det utvikles et klima der det er trygt å være ærlig på hvordan du faktisk har det! Unge generelt og unge utøvere spesielt må oppleve «å bli sett», spurt hvordan de har det og ikke kun vurderes i forhold til hvordan de presterer og tar seg ut!

Og når det gleder idrett og barn, hvor går egentlig skillet mellom det å være utøver og topputøver? Dette skriver Olympiatoppen på sine nettsider om trening for barn:

«Vi mener at idrett for barn i alderen ca 6 – ca 11 år skal preges av variasjon. En variert barneidrett skal i prinsippet ha et likt innhold for alle barn. Eventuelle ulikheter må bestemmes av barnets utviklingsnivå og idrettenes egenart. Det er unaturlig å skille mellom barneidrett for utøvere som kanskje en gang i framtida kan bli topputøvere og utøvere som kanskje ikke kan bli det. Et slikt skille hører hjemme på et senere utviklingsnivå der barnet har blitt ungdom og er klar til å ta egne valg i forhold å underkaste seg de krav som stilles til en toppidrettslig utvikling i de ulike idretter». Les hele utdraget her!

- Er det nødvendig å satse så hardt så tidlig for å bli god?

- Nei, det beste er å ha et veldig bredt treningsgrunnlag fra ulike idretter. I noen idretter som turn, rytmisk sportsgymnastikk, kunstløp, stup og svømming er det «vanlig» å satse på å bli god tidlig, men også i disse idrettene er det mange eksempler på utøvere som ikke har blomstret før de har vært nærmere 20 år, avslutter Sundgot-Borgen. 

LES OGSÅ: Dette er de dyreste idrettene barna dine kan drive med

Til forsiden