DIETT: Ekspertene er skeptiske til kortvarige dietter. FOTO: NTB Scanpix
DIETT: Ekspertene er skeptiske til kortvarige dietter. FOTO: NTB Scanpix
Diett:

Bør du droppe diettene for godt?

Kostholdsekspertene har ett råd til deg som har testet de fleste dietter, men likevel veier det samme.

Å lage middag til en vennegjeng kan være en voldsom utfordring, når halvparten enten er på pulverdiett, supermat, 5:2, suppediett eller kun spiser raw food. Men, flere kostholdseksperter er motstandere av «diettsafunnet», der vi kutter ut matvarer eller setter oss på fastekurer.

- Dietter som kun inkludere én matvare som for eksempel grapefrukt, ville vært uheldig å følg over tid, fordi du ikke vil få nok av livssviktige næringsstoffer, som aminosyrer og fettsyrer som kroppen ikke selv kan lage, sier Anette Noem Sexe, som har en mastergrad i idrettsernæring og jobber ved Sterk helse i Oslo.

Fungerer alltid i en periode

Hun mener imidlertid en kortvarig diett godt kan virke som en god motivator i en periode. Et fengende navn eller en god salgsperson, kan gjøre at du kaster deg over dietten, og de raske resultatene kan holde motivasjonen oppe helt til dietten er ferdig. Det er imidlertid da det gjerne blir vanskelig.

- Fordelen med en diett, er at man kan få raske resultater og dietten kan være noe som er enkelt å forholde seg til i en periode, så det blir motiverende. Men en diett tar slutt en gang, og om du ikke har lært deg noen verktøy for hvordan holde vekten du har oppnådd vil du gå opp igjen, sier hun.

For i utgangspunktet vil alle dietter fungere om energiinntaket er lavere enn forbruket, påpeker Sexe.

- Derfor vil suppedietter, lavkarbodietter og 5:2 fungere. Når du har oppnådd den ønskede vekten og slutter på dietten, kan det være vanskeligere å holde vekten om du ikke har lært noe underveis om for eksempel porsjonskontroll og om hvordan du kan ta smarte valg ute i den virkelige verden.

LES OGSÅ: Å slanke seg i ammeperioden kan være ugunstig for barnet

Synes ikke det er rart at vi hiver oss på diettene

Men til tross for flere mulige negative konsekvenser og historier om jojo-slanking, så blir fokuset på mat og dietter bare større.

- Det er en jungel av råd der ute, og så kommer en karismatisk hvit frakk og lover gull og grønne skoger, sier Annechen Bahr Bugge, som forsker på nordmenns matvaner ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Hun synes ikke det er rart at det til stadighet er en ny «trenddiett» som får mye oppmerksomhet.

- Vi har blitt veldig opptatt av sunnhet og slankhet, og for det at vi skal ha ansvar for egen helse – være helseministre i egne liv.

LES OGSÅ: Kjappe løsninger funker sjeldent, men hvem kan du skylde på?

78 prosent på slanker'n i 2014

Hun forteller at mye tyder på at slanking og dietter for mange er blitt en slags livsstil. Ifølge hennes undersøkelser fra 2012 hadde 55 prosent av norske kvinner prøvd å slanke seg det året. I 2014-2015 var tallet så høyt som 78 prosent.

- Kvinner er slankere enn menn, men de er også mer tilbøyelige til å si at de slanker seg. Det er mange som mener det at slanking er et trekk ved vestlige kvinners spisemønster. De slanker seg alltid.

Men det er ikke bare slanke kropper vi er ute etter, det er også god helse. Ortorexi er et relativt nytt begrep, men det antas at denne «usunne besettelsen av sunnhet», slik den amerikanske legen Steven Bratman først beskrev det, blir vanligere og vanligere. At vi blir opptatt av sunnhet, og at vi kaster oss på helsetrender, er forståelig, mener Bugge.

- Det blir rett og slett veldig mye. Det er krevende, det er mye meninger hele tiden og stadig nye mirakeldietter. Jeg synes ikke det er overraskende at det er så mange som kaster seg på disse diettene når karismatiske leger eller kostholdseksperter gir konkrete råd om at du bare kan kutte ut gluten, kutte ut sukker eller kutte ut melk.

LES OGSÅ: Vi lever i et sammenligningssamfunn der man fort kommer til kort

Perfeksjon og advarsler

Noen av kostholdsrådene som florerer kommer dessuten i form av advarsler.

- Det er ikke rart man slutter å gi barna melk, når det blir sagt det kan gi autisme og ørebetennelse, påpeker hun.

Alt dette gjør at det på en helt annen måte enn tidligere er «greit» å ikke kunne spise mat med gluten, laktose, sukker, for mye fett, eller karbohydrater. Bugge mener at for mange så er det å ha tatt et standpunkt når det gjelder kosthold og helse viktige identitetsmarkører. Å si nei takk er positivt og viser at du har tatt et valg for din egen helse.

- Vi har veldig lange lister med nei-mat. Tidligere skulle man ikke være kresne, man skulle kunne spise alt. Nå er det mye mer akseptert å takke nei.

Dessuten kan mye henge sammen med at vi lever i et perfeksjonssamfunn. Vi skal ikke bare være sunne og slanke, men en slags overfølsomhet for plager og at alt som kanskje ikke er helt som det skal kan være, kan være med på å gjøre at flere kutter ut melka eller alle produkter med mel i seg.

- Det er noe med den perfeksjonismen og kroppslige lyder og plager. Du skal for eksempel aldri ha luft i magen, men det er jo helt vanlig å ha litt luft i magen. Det er det samme med det at det er vanlig at etter at man har vært gravid så har kroppen forandret seg, påpeker Bugge.

LES OGSÅ: Slik beskytter du barna mot kroppspresset

Lett å forholde seg til et begrenset spiseregime

Sexe ved Sterk helse er med andre ord ikke en svoren motstander av det å følge en diett en periode, men mener det for de fleste vil lønne seg å gå for et varig, variert og sunt kosthold.

- Mange lar seg motivere av resultater og det kan være lettere å forholde seg til et gitt og begrenset spiseregime, enn å gjøre en endring i det kostholdet man allerede har etter statens kostholdsråd.

Likevel vil de fleste måtte gjøre endringer i livsstilen etter endt diett for at resultatene ikke skal forsvinne igjen. Å gå på en diett, der du for eksempel kutter ut matvarer, over lang tid er ikke gunstig.

- Har du ikke tilstrekkelig med kunnskap om kosthold og hva matvarer inneholder, kan det å kutte ut flere matvaregrupper fra kostholdet ditt i lengre perioder føre til mangler eller utilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler kroppen din trenger. Derfor holder jeg likevel en knapp på en livsstilsendring med Statens kostholdsråd i bunn.

LES OGSÅ: Kan du trene deg ned i vekt?

Til forsiden