SETTE EN DIAGNOSE: Det finnes mange sykdommer som er vanskelige å diagnostisere.  Foto: Shutterstock / VGstockstudio
SETTE EN DIAGNOSE: Det finnes mange sykdommer som er vanskelige å diagnostisere. Foto: Shutterstock / VGstockstudio
Sykdom

Mange går til legen på grunn av smerter og ubehag, men prøveresultater viser at alt ser fint ut

Noen sykdommer er svært utfordrende for legene – noe som frustrerer både lege og pasient.

Er du en av de som har gått til legen med smerter og plager, men undersøkelser viser at det ikke finnes noen sikker årsak? Kanskje sier legen at det ikke er noe å bekymre seg for, og du føler deg som en hypokonder. Det er du ikke alene om.

– Det er et skille mellom symptomer og sykdomstegn. Symptomer er en subjektiv opplevelse, mens sykdomstegn er hva man observerer. Man kan ha denne subjektive oppfatningen, men legen finner ikke nødvendigvis noen objektive sykdomstegn, sier Egil Andreas Fors, som er lege og professor ved NTNU. 

Uforklarlige smerter, pusteproblemer, slitenhet, hodepine, hjertebank, kramper, muskelforstyrrelser, mageknip og nedstemthet er noen av de «vanligste» symptomene denne pasientgruppen klager over.

– Det kan være vanskelig for en lege å skrive en sykemelding på grunnlag av pasientens beskrivelse av symptomene. Har man brukket et bein er det ingen tvil om hvorfor man har smerter, men har man smerter uten kjent årsak betyr det ikke at de ikke finnes. 

Noen pasienter blir utredet i årevis, uten at legen finner noen objektiv årsak til plagene. Det kan være svært frustrerende for både pasienten og legen.

– Jeg mener at dersom pasienten lider, og disse smertene ikke blir påvist ved hjelp av undersøkelser, betyr det ikke at man ikke har et problem eller en lidelse. For eksempel ved langvarige, utbredte smerter kan det være vanskelig å finne årsaken, og da blir det vanskelig å stille en diagnose.

LES OGSÅ: - Det er ikke uvanlig å få en psykisk reaksjon på en fysisk sykdom

Hvor går grensen mellom det normale og sykdom?

Det kan være vanskelig å vite hvor grensen ligger. Er man virkelig syk, eller er det noe man innbiller seg? Det trenger ikke å være noen eksakt grense, ifølge Fors.

– Det blir feil å kalle den subjektive opplevelsen av å være syk for «innbilning». For eksempel så defineres smerte som en subjektiv opplevelse, men det betyr selvfølgelig ikke at smerte er innbilning uansett om man kjenner årsaken eller ikke.

Mange har depressive symptomer, men det trenger ikke å bety at man har en alvorlig depresjon i psykiatrisk betydning.

– Ofte blander folk dette sammen – det er helt vanlig å være lei seg og nedstemt i perioder, det betyr ikke at man har en psykisk lidelse, sier Fors.

Det er også helt normalt å engste seg, det betyr ikke nødvendigvis at man har en angstlidelse.

– Det kan være vanskelig å vite hvor grensen går. Det er vanlig å uroe seg i forkant av eksamen eller dersom man skal holde et foredrag, men dersom du har en ubegrunnet angst for at du dør eller at månen skal falle i hodet på deg, kan det være en psykiatrisk tilstand. 

Slik er det med mange tilstander. Det er vanlig å være svimmel, men det betyr ikke nødvendigvis at man har en alvorlig svimmelhetssykdom. 

LES OGSÅ: - Dersom svimmelhet under trening forekommer ved flere anledninger vil jeg anbefale å oppsøke fastlegen

Funksjonelle lidelser

Funksjonelle lidelser, også kalt sammensatte lidelser, er samlebetegnelsen for en rekke diagnoser som ikke passer inn i oppdelingen mellom fysiske og psykiske sykdommer, slik som fibromyalgi, whiplash og kronisk utmattelsessyndrom.

– Vi som jobber med dette mener at det er en litt gammeldags måte å dele inn sykdom og lidelse på. Disse lidelsene er biopsykososiale sykdommer, som er en kombinasjon av biologiske, sosiale og psykologiske faktorer, sier Fors.

– Vi vet ikke konkret årsak til hvorfor noen mennesker får en funksjonell lidelse, men forskning tyder på at der er en tilstand hvor hjernen og kroppen er overbelastet. Denne overbelastningen oppstår som regel på grunn av fysiske, psykiske eller sosiale forhold, sier Lene H. S. Toscano.

Hun er overlege ved Avdeling for funksjonelle lidelser ved Aarhus Universitetssykehus. Hun mener det sjelden er én årsak til at en pasient får en funksjonell lidelse.

– Ved funksjonelle lidelser er det ofte snakk om smerter som beveger seg rundt i kroppen, kombinert med tretthet, konsentrasjonsvansker, lyd- og lysfølsomhet, eller symptomer fra mage, hud, hjerte eller lunger. De fleste pasienter har mange symptomer på én gang.

LES OGSÅ: Kvinner med ADHD er sjeldent hyperaktive bråkmakere

Sterk kobling mellom hode og kropp

Det fysiske og psykiske henger mer sammen enn mange kanskje skulle tro. Dersom du har angst, kan du få kroppslige plager, og dersom du har en skade, for eksempel et brudd, kan du få en psykisk reaksjon. 

– Personer med funksjonelle lidelser kan få smerter fordi de får en økt følsomhet og ubalanse i sentralnervesystemet. Hvis man så vidt trykker der smerten sitter, kan man få kjempevondt. Det er ikke psykisk, men sentralnervesystemet som sender disse signalene til hjernen, sier Fors. 

Hvis du setter deg ned og kjenner etter, vil du merke at du har forskjellige følelser i kroppen. Som regel blir disse følelsene filtrert ut, slik at du ikke legger merke til dem, men hos pasienter med funksjonelle lidelser vil kroppen begynne å produsere flere og flere symptomer.

LES OGSÅ: Diabetes type 2: De vanligste symptomene

Behandling ved funksjonelle lidelser

Den beste behandlingen ved funksjonelle lidelser eller sammensatte lidelser er tverrfaglig behandling. Dette gjøres for eksempel ved Smertesentrene ved de store universitetssykehusene. 

– Psykoterapi alene er ikke tilstrekkelig, man må i tillegg forsøke medisinsk behandling, fysioterapi og trening. Et tverrfaglig team av lege, fysioterapeut og psykolog vil gi best effekt, sier Fors.

– Mange pasienter har god nytte av atferdsterapi eller mindfullness. Noen kan også få god effekt av medisinsk behandling, hvor man bruker samme type medisin som benyttes i behandling av komplekse kroniske smertetilstander, sier Toscano. 

Toscano mener at det er viktig for den enkelte pasient å finne ut av hva som forverrer symptomene man har. Noen må bli bedre på å sette grenser og å kunne be om hjelp.

– For noen er det viktig å lære seg å bygge opp kroppen uten å overbelaste den, mens andre kan ha behov for å endre uhensiktsmessige søvn- eller kostholdsvaner. 

Til forsiden