ANGST: Da May Britt la om kostholdet merket hun at angsten ble bedre.  Foto: Jan-Erik Fossum
ANGST: Da May Britt la om kostholdet merket hun at angsten ble bedre. Foto: Jan-Erik Fossum
Angst

Riktig kosthold = mindre angst

Hva har du mest lyst på hvis du sliter med angst og depresjon? Sjokolade og en diger hamburger? Ekspertene mener at fet fisk og grønnsaker er et mye smartere valg.

Hunden Lilly (2) løper nysgjerrig mot oss, når vi ringer på hos May Britt Iversen (40) i Askim. May Britt har vært sammen med mannen sin siden hun var 18 år, og de har en sønn på 10 og en datter på 12 år.

Men selv om alt ser perfekt ut på utsiden, har May Britt erfart at livet ikke alltid går på skinner. For seks år siden ble hun akutt syk. Hun fikk noen anfall, som viste seg å være angst.

– Jeg hadde vel merket at det var noe som skurret en stund, men jeg lyttet ikke til kroppens signaler før jeg lå fullstendig nede for telling. 

May Britt husker ikke de verste anfallene selv, noe er rett og slett borte. Hun fikk hjelp til å komme seg til legen, og hun ble sykmeldt i tre måneder.

– Jeg har valgt å være åpen om angsten fra første stund. Og jeg har klarert med familien at det er greit å fortelle dette til dere. Familien har støttet meg fullt ut hele veien, noe jeg er svært takknemlig for, forteller hun. 

May Britt har Bachelor i sosialantropologi, og jobbet full stilling på et krisesenter da angsten slo til. Nå jobber hun i 75 prosent stilling i første linje på Servicetorget i Spydeberg. 

– Ting har ikke blitt helt som planlagt, og det tar tid å godta forandringene. For to år siden fikk jeg en ny runde med kraftige angstanfall, men jeg kom fortere tilbake i jobb denne gangen.

May Britt forteller at hun fremdeles øver seg på å si «nei», for hun innser at hun ikke har energi til å være med på alt, på alle arenaer. Hun må prioritere det som gjør at hun kan leve et godt liv, til tross for diagnosen.

– Jeg må innrette meg smart. I dårlige perioder passer jeg på å gå i butikken når det er minst folk der. Og store folkemengder, som for eksempel på konserter, unngår jeg.   

alt
KOSTHOLD OG ANGST: Da May Britt begynte å følge med på hvordan det hun spiste slo ut på psyken, skjønte hun fort at her var det mye å hente. Foto: Jan-Erik Fossum Vis mer

LES OGSÅ: Mange med angst er først hos hjertespesialist

Savnet opplysninger og tilbud fra hjelpeapparatet

– Legen skrev ut angstdempende medisin til meg, og jeg brukte dette en stund. Medisiner kan sikkert hjelpe mange, men for meg føltes det ikke riktig. Jeg ble helt flat følelsesmessig, og kjente ikke meg selv igjen. Etter hvert begynte jeg også hos psykolog, og der fikk jeg støtte til å trappe ned og slutte med medisinene, forteller hun. 

May Britt har alltid vært opptatt av kosthold og trening, og hun savnet mer informasjon om dette fra hjelpeapparatet.

– Jeg leste mye på nettet, og plutselig var det en setning fra en blogg som festet seg hos meg. «Jeg tenker at det som hjelper er et sunt kosthold, trening og hvile», sto det. Og tenkte at akkurat slik er det.

Da May Britt begynte å følge med på hvordan det hun spiste slo ut på psyken, skjønte hun fort at her var det mye å hente. Hun har ikke kuttet ut noen matvarer, men spiser mest at det hun merker at kroppen trenger, og mindre av det andre. Fisk, magert kjøtt og grønnsaker er det May Britt i hovedsak spiser. Hun har kuttet ned på karbohydrater, og byttet ut pasta og ris med fullkornsvariantene.

– Jeg har stor glede av å hente tips i Berit Nordstrands opplegg, men jeg følger det ikke slavisk. Det eneste jeg har kuttet nesten helt ut, er sukker. For selv om jeg er veldig glad i sjokolade, føler jeg meg alltid dårlig, hvis jeg faller for fristelsen og spiser det. Da er det bedre å ta en frukt. 

May Britt spiser helst knekkebrød i stedet for brød, og hun er glad i laksepålegg. Dette er gjerne frokosten hennes, mens lunsjen består av en salat. Eple og banan til mellommåltid. Middag blir fisk/kylling/magert kjøtt med masse grønnsaker og litt fullkornsris eller pasta.

– Dette er et kosthold som passer for hele familien. Det er bare å forsyne seg mer eller mindre av de ulike rettene, sier May Britt.

alt
PÅ TUR MED LILLY: - Det er mye terapi i en hund, som alltid er der for deg, enten du har en god eller dårlig dag, sier May Britt. Foto: Jan-Erik Fossum Vis mer

LES OGSÅ: Kjenner du angsten komme snikende på?

Hunden er en god venn

– Da Lilly ble vårt nye familiemedlem, merket jeg at det var godt for meg. Det er mye terapi i en hund, som alltid er der for deg, enten du har en god eller dårlig dag, sier May Britt, og stryker hunden kjærlig over hodet. 

Men hun ler når jeg spør om Lilly pleier å være med henne på løpeturer.

– Nei, når Lilly er med, er det nesten håpløst å løpe. Hunden har ekstremt god tid, og skal snuse på alt. Så Lilly og jeg får mange koselig turer i nærområdet.

May Britt både løper og trener styrke. Men hun kjenner sin begrensning.

– Når en dårlig periode er på gang, har jeg lett for å intensivere treningen, og kanskje trene hver eneste dag, slik at jeg blir enda mer utslitt. Så det viktigste jeg kan gjøre, er å innarbeide gode vaner, både når det gjelder kosthold, trening og hvile. For når alt går på automatikk, blir det lettere å ta riktige valg, også hvis angsten skulle komme tilbake for fullt.

May Britt forteller at hun ved å justere kostholdet, har fått et mye bedre og friere liv. Hun deler gjerne av sine erfaringer, og blogger hver uke.

LES OGSÅ: Mange får angst og depresjoner samtidig

Ernæringspsykiatri

Psykolog Sigurd Stubsjøen mener riktig kosthold er helt elementært for en sunn og sterk psyke. Ikke bare for å forebygge diagnoser som depresjon og angst, men også for å fungere optimalt gjennom hele dagen.

– Hjernen er, som resten av kroppen, den er bygget opp av celler, og den skal gjøre en oppgave, sier Stubsjøen.

alt
EKSPERTEN: Psykolog Sigurd Stubsjøen. Foto: Studio Vest Vis mer

– Når du ikke har nok næring i kroppen, vil ikke hjernen ha det drivstoffet den trenger for å jobbe. Og selv om hjernen kun utgjør to prosent av kroppsvekten vår, brenner den 20 prosent av all energien vi får i oss.

Stubsjøen forteller at det, både i Norge og ellers i verden, har det blitt forsket på sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse. Vi vet at halvparten av alle psykiske lidelser begynner før 14 års alderen, så kostholdet er utrolig viktig fra dag en, ikke bare for fysisk helse, men også for å forebygge psykiske problemer.

– Vi har oppdaget noe som er veldig viktig for folkehelsen. Det er at kostholdet assosieres med risikoen for depresjon, på tvers av land og kulturer.

Stubsjøen anbefaler å spise mye grønnsaker.

– En fargerik tallerken øker sjansen for et fargerikt liv, sier han.

LES OGSÅ: Nikotin, kaffe og alkohol kan øke angstsymptomer

Spis mer fet fisk

– Det er en del kunnskap om sammenheng mellom inntak av enkelte næringsstoffer, som fisk (og omega-3 fettsyrer), D-vitamin, folsyre og raffinert sukker og forekomsten av psykisk lidelse som angst, depresjon og psykose, sier spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi, Dag Kristen Solberg.

Han er psykiater i Forsvarets sanitet og overlege ved Diakonhjemmet Sykehus, Senter for psykofarmakologi. I tillegg forsker han på sammenhengen mellom psykisk lidelse (spesielt psykose/schizofreni) og fettstoffer og antioksidanter.

– Kostholdet er som regel sammensatt, og det er sjelden at enkeltnæringsstoffer forekommer alene, derfor er det vanskelig å bevise sammenhengen mellom psykisk helse og spesielle næringsstoffer. Det er også slik at psykisk sykdom kan påvirke dietten, slik at mangler i dietten kan være resultat av psykisk sykdom, og ikke motsatt, sier Solberg.

Han forklarer at det også er komplisert fordi man kan spise for lite av det ene, og for mye av noe annet. Generelt er det nok vanskeligst å redusere inntak (diett) enn å legge til noe (kosttilskudd).

alt
EKSPERTEN: Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi, Dag Kristen Solberg. Vis mer

– Det finnes forskning som peker på at inntak av fet fisk, samt tillegg av fiskeoljer, kan bidra til å redusere forekomsten av depresjon. Det har også vært vist at fiskeoljer kan forsterke effekten av antidepressive legemidler. Og selv om det tidligere har vært advart mot høye nivåer av miljøgifter i fet fisk, tilsier de nivåene man finner i dag, at man trygt kan spise fet fisk mange ganger i uken, sier Solberg. 

Solberg forklarer videre at fet fisk inneholder langkjedede flerumettede fettsyrer, omega-3 fettsyrer, som er gunstig for å forebygge hjerte- og karlidelser, og som også kan redusere risikoen for å bli deprimert. Fet fisk er også en kilde til D-vitamin.

– Fet fisk er altså sunt for hele kroppen, ikke bare for psyken. Og jo mer fisk man spiser, desto mindre av usunne næringsstoffer, som rødt kjøtt, vil man spise.

Når det gjelder vitaminer og mineraler, forteller Solberg at magnesiummangel har vært foreslått som en av faktorene som kan gi rastløse ben, og dermed påvirke søvnkvaliteten, selv om ikke all forskning på området er entydig.

Nivået av B6 og folsyre har vært lavt hos deltakere i enkeltstudier av personer med angstlidelser, mens andre studier ikke har vist det samme. Folat og vitamin D kan for enkelt pasienter være gunstig. Dette er vist først og fremst ved depresjon, men kan ikke utelukke at det er gunstig ved angstlidelser også.

Det er forsket mer på depresjon og kosthold enn på angst og kosthold. Men siden mange av de samme legemidlene kan redusere symptomene ved begge lidelser, kan man trolig gi samme kostholdsveiledning. Mangeltilstander er vanlige ved alle psykiske lidelser, også angst. Et balansert kosthold med fiber og grønnsaker, proteiner og karbohydrater for å sikre inntak av alle viktige sporstoffer og vitaminer er viktig.

– Konklusjonen er at det trengs betydelig mer forsking, før man kan gå ut med kostholdsanbefalinger på generelt grunnlag. Likevel kan det være fornuftig å måle nivåene i blodet, som kan gjøres med enkle blodprøver. Dersom nivåene ligger under referansenivået, kan det være hensiktsmessig å forsøke et tilskudd i en periode og se om dette kan ha effekt mot stress, mot angst og mot søvnvansker, sier Solberg. 

Solberg vil også slå et slag for fysisk aktivitet, som har vist seg å ha en svært gunstig effekt. Aktiviteten virker direkte på psykiske plager, kanskje først og fremst på depresjon, men det har også vist effekter på angst.

– Det kan også virke positivt på psyken at kroppen blir i bedre form. Da er det lettere å gjennomføre de viktige, daglige aktivitetene, sier Solberg

Til forsiden