ET BARN MED DOWNS: Ronnie og sønnen Ask, som har Downs syndrom.  Foto: Sverre Chr. Jarild
ET BARN MED DOWNS: Ronnie og sønnen Ask, som har Downs syndrom.
Foto:Sverre Chr. Jarild

«Babyen har Downs. Vi har to dager til å bestemme oss»

«Livet er herlig!» var den første setningen Ask sa. Og da skjønte pappa Ronnie at de hadde valgt riktig.

KK.NO: En sommerdag ble Ronnie ringt opp av kona Jill.

«Babyen har Downs. Vi har to dager til å bestemme oss», sa hun.  «Det klarer vi», svarte Ronnie. 

Ni år har gått – hvordan ble livet med Ask?

Det tok 14 dager før Ask åpnet øynene etter at han ble født. Han kom tre uker for tidlig, og lå på overvåkningen. Den tredje dagen, mens Jill lå på barsel, kom en sykepleier inn. Hun hadde vært og sett på lille Ask, og sa at han var en perfekt gutt.

Ask, Oda Sofie, Margaret, Downs
ELSKER SØSTRENE: Ask (9) og søstrene Oda Sofie (11) og Margaret (8) elsker å være sammen. Og noen ganger krangler de så busta fyker. Sverre Chr. Jarild

For Jill og Ronnie gjorde den meldingen en enorm forskjell. En perfekt gutt! De visste da at han også hadde hjertefeil, noe 40 prosent av alle barn med Downs syndrom har. Det de ikke visste, var at de skulle komme til å tilbringe de neste 60 døgnene på sykehus, at de skulle bytte på å være hos ham 24 timer i døgnet, at de skulle tilbringe jula på sykehus, og at deres avdeling skulle bli slått sammen med kreftavdelingen for barn.

Når han om natten hørte barn ligge og skrike, snakket Ronnie med en annen far om hvor forferdelig det var. Den andre pappaen svarte: De som har det verst, er de som ikke klarer å skrike.

– Rett over gangen satt det en sykepleier ved siden av en barneseng. Hennes oppgave var å passe på at det barnet ikke sluttet å puste. Da tenkte jeg at hvis Ask overlever nå, da har vi en frisk unge. Downs syndrom er piece of cake, sånn sett.

LES OGSÅ: Lille Ludvik er vår store glede

Måtte ta et valg

For åtte år siden møtte KK familien til Ask for første gang – og de beskrev dagen da de måtte ta valget:

– Det er Downs. Vi har to dager på å bestemme om vi vil beholde barnet eller ikke. 

Stemmen til Jill Therese er rolig i mobiltelefonen. Ektemannen Ronnie Larsen ser utover fjorden utenfor den lille vestlandsøya Giske. Det er juli 2005 (… ) Han er her for å spille inn plate. Men nå må de bestemme seg for om datteren Oda Sofie skal få en lillebror med Downs syndrom. Eller om de skal ta abort.

(Sitat fra Ronnies blogg)

Ni av ti som vet at fosteret deres har Downs syndrom, tar i dag abort.

– Det er ganske mange. Det er ulike livssituasjoner som ligger til grunn for valget man tar, sier Ronnie.

– Du vet ikke hva du går til. Du vet ingenting. Du har jo ikke lang tid på å bestemme deg. Ofte er det ikke tid til å snakke så mye om det, sier Jill. Hun har jobbet med psykisk utviklingshemmede og visste at det skulle gå bra.

Men de lette etter lesestoff, og fant lite. Derfor begynte Ronnie selv å blogge om Ask, om novemberbarnet, om skorpionen med det sterke overlevelsesinstinktet og om gutten med det indre lyset. 

Han fikk overveldende mye respons.

– Det tok av veldig fort. Det ene innlegget ble besøkt av 180 000, sier Ronnie.

LES OGSÅ: Vil vise at en søster med Downs ikke er så rart

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ronnie Larsen, Ask, Downs
GUTTA BOYS: – Ask er enten veldig glad eller sur, han er ærlig på alt, forteller pappa Ronnie. Sverre Chr. Jarild

Vil ikke glorifisere Downs

Neste høst kommer trolig boken om Ask. Som pappa skal skrive.

– Det er viktig at man får se hvordan hele bildet er og ikke bare glorifiseringen av Downs syndrom. Jeg er opptatt at å få frem at han er et individ, sier Ronnie.

Nå, ni år etter, vet de hvordan det er å leve med et annerledes barn.

– Ask har helt klart sin egen personlighet. Han kan bli veldig sint, og kan få fram det aller verste og det aller beste i meg. Han kan gjøre meg fly forbanna, og det vet han. Så er han en bestemt kar og en blid kar. Han er lærevillig og trives på skolen, sier Ronnie.

Til forsiden