SOSIALE MEDIER ETTER DØDSFALL: Ekspert tipser deg om å gi beskjed til venner og familie om hvordan du ønsker at dine sosiale medier-kontoer skal benyttes etter at du er død.  Foto: NTB Scanpix
SOSIALE MEDIER ETTER DØDSFALL: Ekspert tipser deg om å gi beskjed til venner og familie om hvordan du ønsker at dine sosiale medier-kontoer skal benyttes etter at du er død. Foto: NTB Scanpix
Sosiale Medier

Hva skjer med sosiale medier-kontoene våre når vi dør?

- Mange pårørende får bearbeidet en del av sorgen ved å la en profil leve videre, forklarer ekspert.

Feriebilder, familiebilder og festbilder er noen av de minnene vi deler med venner og bekjente via sosiale medier som Facebook, Snapchat og Instagram, og det ser ikke ut til at dette er noe som kommer til å dabbe av - heller tvert imot. Stadig flere sosiale medier-plattformer dukker opp til stor glede (og kanskje litt irritasjon) for noen. (PSST: Dette gjør sosiale medier med selvbildet vårt)

Men hva skjer egentlig med de ulike sosiale medier-kontoene våre når vi dør? Stopper de automatisk opp, slik som vi selv jo gjør når vi går bort, eller fortsetter de å eksistere? Må de pårørende melde ifra til de ulike digitale selskapene for å få kontoene fjernet? Eller kan dette kun skje om den som har avgått med døden har gitt sitt samtykke på forhånd?

Spørsmålene er mange, og det er kanskje lurt å ta en ekstra runde på hva man tenker og føler om saken - før det er for sent. 

Vi har derfor tatt en prat med den danske eksperten Astrid Waagstein, som er digital rådgiver og har skrevet spesialavhandlingen «Døden i den digitale tidsalder», om hva som konkret skjer med sosiale medier-kontoene våre når vi dør.

- Typisk skjer det ikke noe med disse kontoene når vi dør. Mange online-profiler og kontoer vedvarer å eksistere, med mindre de pårørende aktivt gjør noe for å få dem lukket. Snakker vi om Facebook eller Linkedin, hvor du har en «åpen konto», er det veldig synlig at kontoen stadig eksisterer til tross for at personen ikke lenger er blant oss. Da vil kanskje familien ønske å få den lukket, forklarer hun. 

LES OGSÅ: Derfor legger ikke Jenny Skavlan ut bilder av datteren på nett

- Fornuftig å gjøre seg noen tanker på forhånd

Også den norske eksperten, Astrid Valen-Utvik, som rådgir, etablerer og videreutvikler bedrifters satsing i sosiale medier, sier til KK.no at det er fornuftig å gjøre seg noen tanker om hvordan man ønsker at våre sosiale medier-profiler skal bli håndtert etter at vi har gått bort.

- Det kan føles ganske makabert å tenke mye på hva som skjer med oss etter at vi dør, men med så mye innhold vi deler i sosiale medier, og med så stor dokumentasjonsverdi det kan ha for våre nærmeste, er det absolutt fornuftig å gjøre seg noen tanker. Det å snakke med våre nærmeste om hvordan vi ønsker våre sosiale medier-profiler håndtert, er et godt sted å starte. Noen oppbevarer passord til de ulike kanalene et trygt sted, for eksempel i en safe, som man har en gjensidig forståelse om at ikke skal sees på utenom under svært spesielle forhold. Andre har bare gjort en muntlig avtale med sin ektefelle eller andre aktuelle, men det er viktig å vite at for at eksempelvis Facebook skal kunne la noen gjøre enkelte ting med din profil etter din død, så må vedkommende være i familie eller ha dokumentasjon på at vedkommende skal få lov til det, på dine vegne.

alt
SENSITIV INFORMASJON: Selv om man kanskje ikke tenker over det så inneholder de ulike online- og sosiale medier-kontoene våre følsom data som selv kanskje ikke en gang din nærmeste familie skal ha tilgang til - også etter din død. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Er det noen fysiske innstillinger på Facebook, Instagram, SnapChat, Gmail osv. som vi kan oppdatere med informasjon om hvordan vi ønsker at kontoene skal «leve videre» etter at vi er død?

- Google og Facebook har gjort det mulig for sine brukere å utpeke en tillitsperson som kan ivareta den avdødes konto ved dødsfall. Facebooks tiltak hetet «Legacy contact» og Googles tiltak heter «Inactive Account Manager». Dessverre har størstedelen av de tjenestene som vi benytter oss av, som for eksempel Linkedin, Snapchat, Amazon, Dropbox, Twitter, Netflix og iCloud per nå ikke en automatisert prosess for håndtering av «døde kontoer» slik som Facebook og Google har, forklarer Waagstein.

SoMe-ekspert Valen-Utvik supplerer:

- Så vidt meg bekjent er det Facebook som har «best» opplegg for akkurat dette, og at de andre kanalene (Instagram, Snapchat o.l.), er mer avhengig at du har laget en plan (skriftlig) med noen av dine nærmeste, om hva du ønsker at skal skje etter din død. Ingen har lov til å få logge seg inn på din profil etter din død, heller ikke kanalene selv - så det er derfor ekstra viktig at du har laget en plan om dette på forhånd.

LES OGSÅ: Kongehuset på sosiale medier: - Det oppleves som veldig spesielt at man kan snakke «direkte» med Norges kronprinsesse

- Kan bli utsatt for identitetstyveri 

Waagstein påpeker i likhet med Valen-Utvik at de pårørende selv må kontakte hver virksomhet, anmode om å stenge kontoen og sende inn dokumentasjon på dødsfallet. 

alt
EN DEL AV HVERDAGEN: Sosiale medier utgjør en stor del av hverdagen vår - både for å dele små og store glimt fra hverdagen med venner og bekjente, men også for å la oss underholde og avkoble. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Dette med mindre man faktisk sitter på den avdødes brukernavn og passord, men det gjør jo de færreste. Dette kan bli en meget stor og tøff prosess for de pårørende når man tenker på hvor mange ulike brukerkontoer vi jo faktisk har, i tillegg til at det er et fysisk bo som skal gjøres opp og en sorgprosess som man skal gjennom, sier Waagstein.

Det finnes jo også ulike kontoer som ikke er synlige, slik som Facebook og Linkedin er, som for eksempel de vi har hos de ulike strømmetjenestene, og Waagestein forklarer at dette kan bli et problem både av personlig og økonomisk karakter om man ikke får stengt disse. 

- Er det snakk om for eksempel en Amazon-, Netflix, eller PayPal-konto, altså en mer usynlig brukerkonto, er det sannsynlig at disse kontoene fortsetter å eksistere. Det kan bli et problem, fordi såkalte «døde kontoer» er lettere for å bli brukt i forbindelse med identitetstyveri, spesielt hvis kontoen har et kredittkort tilknyttet seg. En annen problematikk er at de virtuelle pengene som folk har stående på diverse kontoer, som for eksempel Amazon eller PayPal, går tapt i cyberspace. PayPal forventer for eksempel at brukeren selv trekker pengene sine ut, men hvis kontoens eier er avgått med døden og familien ikke aner at kontoen eksisterer så går pengene tapt, sier Waagstein til KK.no.

LES OGSÅ: - Nettvanene til tenåringsjenter kan gjøre mye med selvbildet deres

- Har du noen konkrete tips og råd for hva vi kan gjøre med tanke på hvordan vi skal gå frem i forkant? Må vi gi beskjed til noen om hvordan kontoene skal behandles etter vi dør?

- Med tanke på håndtering av online-kontoer kan man velge å opprette en «password manager». Det er et software-program som holder styr på hvilke online-kontoer man har og hvilke passord som er tilknyttet til kontoene, slik at man i teorien selv kun trenger å huske ett passord. Dette passordet kan man så dele i en kryptert versjon - eller enda sikrere - i en offlineversjon med en tillitsperson som på den måten får overblikk og adgang til de ulike kontoene du har registrert. I tillegg kan man lage et dokument som beskriver hva man ønsker at skal skje med de forskjellige kontoene etter at man er død, sier Waagstein.

LES OGSÅ: Sosiale medier: - Det er vondt for de barna som ikke har ferieminner å fortelle om 

- De pårørende kan få tilgang til ALT

Hun påpeker at det allikevel er to haker ved disse løsningene.

- Den første går på at de pårørende får tilgang til ALT - også det som inneholder mer følsomme data som man har liggende. Den andre haken går på at deling av passord kompromitterer sikkerheten. Vi skal jo egentlig aldri dele passord med andre. Men vi kan som forbrukere være nødt til å handle slik på bakgrunn av hvordan den digitale verden er innrettet i dag. For, med unntak av de tidligere nevnte løsningene til Facebook og Google, så er det paradoksalt nok kun den avdøde som har fullmakt til å lukke ned en konto post mortem. 

alt
EKSPERTEN: Danske Astrid Waagstein er digital rådgiver og har skrevet spesialavhandlingen «Døden i den digitale tidsalder». Foto: Privat Vis mer

- Hva tenker du er «det mest fornuftige» å gjøre med kontoene etter at man er død? Er det en fin plattform for venner og familie å dele minner videre, eller blir det kanskje for offentlig?

- Det mest fornuftige, ut fra sikkerhetsmessige hensyn, er å lukke de ulike kontoene. Men når det er sagt så finner mange pårørende stor trøst i, og får bearbeidet en del av sorgen, ved å la en profil leve videre. Undersøkelser viser dog at de fleste av oss ikke ønsker å leve videre på nettet når vi først har forlatt den fysiske verdenen. Så hva som ansees som mest fornuftig å gjøre avhenger av hvem du spør. Hvis man vil hjelpe sine pårørende handler det om å gi overblikk, adgang og ikke minst sortere i de kjempestore datamengder som finnes av blant annet foto, videoer, brev, mail, dokumenter og sms-korrespondanser, sier Waagstein.

LES OGSÅ: Vi er mer avhengig av mobilen enn noen gang, noe som går hardt utover konsentrasjonen

alt
EKSPERTEN: Astrid Valen-Utvik er styreformann i Valen-Utvik AS som rådgir, etablerer og videreutvikler bedrifters satsing i sosiale medier. Foto: May B. Langhelle Vis mer

Valen-Utvik har registrert at flere bruker minneside-funksjonen til Facebook.

- Jeg tenker det er veldig forskjellig hva hver og en av oss synes er «mest fornuftig å gjøre» med våre profiler etter at vi er død, men jeg ser at flere bruker funksjonen Facebook har, med å lage en minneside. Det er fortsatt den avdødes retningslinjer for hvor offentlig og privat en slik side skal være, basert på hvilke innstillinger vedkommende hadde før sin død. Det vil si; hadde du alt synlig for offentligheten før du døde, så forblir det slik, men også; hadde du enkelte innlegg kun synlig for noen få, så blir det ikke endring på dette selv om siden din blir en minneside. Mange ser ut til å synes Facebook kan være en fin plattform å minnes den avdøde på, og det å kunne lagre og se på alle bildene, videoen og slikt som er delt fra den avdødes profil, som en slags digital minnebok, kan nok være en fin trøst i en tung tid.

- Jeg vet at venner og bekjente av henne går inn for å minnes henne

En av dem som har gjort dette er Tove Steen, mor til den avdøde skribenten Thea Steen som gikk bort i juli 2016 etter å ha tapt kampen mot kreften. Hun skrev både blogg og delte fra sykdomsperioden på Instagram og Facebook. Disse profilene er fremdeles åpne i dag.

- Ekspertene sier at mange pårørende ønsker å la blogger og sosiale medier-kontoer leve videre etter at personen er gått bort, fordi at dette kan hjelpe i sorgprosessen - føler du det slik, Tove?

- Jeg skjønner at man kan oppleve det slik, men jeg har aldri tenkt at Theas blogg, Facebook-side eller Instagram-konto kunne være noe som skulle hjelpe i sorgprosessen eller holde minnet om henne levende. Men jeg vet at venner og bekjente av henne går inn for å minnes henne. Det blir som et fotoalbum, kanskje. Bloggen til Thea er så knyttet opp til hennes engasjement for åpenhet om kreftsykdommen og #Sjekkdeg-kampanjen, at vi har den åpen av den grunn. Vi får stadig meldinger fra folk som har funnet trøst og mening i det hun skrev, sier Tove Steen til KK.no.

alt
LEVER VIDERE PÅ SOSIALE MEDIER: Skribent og blogger Thea Steen gikk bort 17. juli 2016, etter å ha tapt kampen mot kreften. Familien hennes har latt minnet hennes leve videre på Facebook, Instagram og via bloggen hennes Theasteen.com Foto: Skjermdump Facebook Vis mer

LES OGSÅ: - Logger du deg inn på Facebooken til kjæresten uten tillatelse kan du bli anmeldt

Til forsiden