SETTE OPP BUDSJETT: Nordmenn er på verstinglista over å sette opp budsjett. Men det skal ikke så mye til for å få kontroll over økonomien.  Foto: Shutterstock / wutzkohphoto
SETTE OPP BUDSJETT: Nordmenn er på verstinglista over å sette opp budsjett. Men det skal ikke så mye til for å få kontroll over økonomien. Foto: Shutterstock / wutzkohphoto
økonomi

- Veien er kort til å bruke mer enn nødvendig og miste kontrollen

Ifølge ekspertene bør vi bli flinkere til å sette opp budsjett. - Det handler ikke bare om å få oversikt over pengebruken, men også om å se hvor man kan spare mer.

Ifølge ekspertene er vi nordmenn mestere i å sløse - og vi bruker mye penger på de typiske «lommetyvene». Men det er ikke bare sløsing vi er gode på, ifølge Trond Bentestuen, som er personmarkedssjef i DnB, er vi heller ikke gode til å budsjettere ut pengene vi har. 

- Nordmenn er dårligst i Europa på å sette opp budsjett. Kun én av fire nordmenn setter opp budsjett, mot syv av ti i resten av Europa, viser undersøkelse DnB fikk gjennomført i 2015, sier han til KK.no.

Okei, så de færreste av oss bruker Excel, et Word-dokument eller nettbanken for å få oversikt over økonomien. Vel, jeg har et budsjett jeg følger. Sånn noenlunde hvert fall. Hver gang lønna kommer inn på kontoen min, ser jeg på min håndskrevne liste på hva som skal ut. Husleie, regninger, sparing, lånekassen, buffer og mat. Jeg trodde dette var vanlig å gjøre? 

- Grunnen til at vi ikke setter opp budsjett, ifølge oss selv, er fordi vi har god nok oversikt uten. Det er gjerne mer fristende å bruke enn å spare, men husk at det kan komme trangere tider. Derfor er det lurt å ha økonomisk oversikt og opparbeide seg et sikkerhetsnett i form av en buffer, forklarer Bentestuen.

LES OGSÅ: 4 enkle tips som gjør at du sparer MYE penger

- De fleste nordmenn har et stort sparepotensiale 

Ifølge Elin Reitan, som er forbrukerøkonom i Nordea​, er vi generelt sett flink til å sløse penger, og det er overraskende mange som har dårlig oversikt over hvor fort småkjøp tapper kontoen vår. (Psst: - Den som får dårlige betalingsvaner i ung alder risikerer å få varige betalingsproblemer)

- Det kan lønne seg for mange å skaffe seg oversikt over hvor mye de faktisk bruker på disse «lommetyvene». Det er relativt enkelt å få oversikt. Bare å gå inn i nettbanken din og se hvor mye du har brukt på dette de siste seks til tolv måneder. Sjansene er store for at du blir overrasket over forbruket ditt. Men når du vet hvor mye penger du faktisk bruker på dette, er det lettere å reflektere over de kjøp du gjør i hverdagen, har hun tidligere forklart til KK.no.

alt
BUDSJETT: Trond Bentestuen anbefaler at vi setter opp budsjett. - Med et budsjett får du oversikten du trenger for å kunne ha en sunn økonomi. Foto: DnB Vis mer

Trond Bentestuen påpeker at uten budsjett er det vanskelig å holde oversikt over hva pengene dine faktisk går til. 

- Da er veien kort til å bruke mer enn nødvendig og miste kontrollen. Med et budsjett får du oversikten du trenger for å kunne ha en sunn økonomi. Det handler ikke bare om å få oversikt over pengebruken, men også om å se hvor man kan spare mer. De fleste nordmenn har et stort sparepotensiale.

LES OGSÅ: Alt du trenger å vite om å spare i fond! 

- Kutter du impulshandlingen vil du spare mye

Sparepotensiale, sa du? Ja, de fleste av oss kan nok spare mer enn vi faktisk tenker over. For det er ingen hemmelighet at den nytraktede kaffebar-kaffen frister om morgenen, eller at du bare må ha proteinbar før trening. Men dette bør da være lett å kutte ut? Eller? 

Ifølge forbrukerøkonom i Sparebank1, Magne Gundersen, er det ingen tvil på at vi kan kutte impulshandlingen vår - og heller sitte med flere hundrelapper ekstra på sparekontoen. 

- Kaffen på morgenen, som du får gratis når du kommer frem til jobb. Brusen på jobb eller skole, som du like gjerne kan bytte ut med vann fra springen. Taxi, når du egentlig kan ta bussen. Alt du handler i kiosken. Alt du handler på bensinstasjonen som ikke er bensin og bilting og alt du handler i matbutikken som ikke står på handlelista, forklarer han og legger til:

- Klarer du å planlegge godt og kutte ut impulshandlingen, vil du spare mye! Take away, cafe, snacks, småmåltider - alle måltider ute blir dyrere enn mat som du lager hjemme.

Så hvordan kan vi lettest mulig sette opp et budsjett og følge det? Alle har ulike måter å føre økonomien på, så her gjelder det å finne en måte som passe deg, enten det er håndskrevet på et A4-ark, ført inn i Excel eller på notat-appen på mobilen. Men du kan også holde oversikt i nettbanken din. 

- At banken har blitt digital har gjort det mye enklere å holde oversikt over eget forbruk, tegne spareavtaler og sette opp budsjett, sier Bentestuen.

LES OGSÅ: På denne skolen lærer elevene om pengebruk og økonomiske forskjeller: - Vil føre til mindre mobbing og ekskludering

Fem kjappe til en bedre økonomi:

Helt på tampen kommer Bentestuen med noen råd til en bedre økonomi. 

1. Få oversikt: Logg inn i nettbanken og sjekk hva du har brukt penger på de siste månedene.

2. Sett opp budsjett: På den måten får du forutsigbarhet og kontroll over økonomien din. I budsjettet skriver du opp inntekter og utgiftene dine. Husk å sette av en egen post til sparing.

3. Sett deg sparemål: Da blir det enklere å vite hvor mye penger du må sette av for å nå sparemålet ditt. Tegn gjerne en fast månedlig spareavtale i nettbanken slik at det blir en naturlig del av utgiftene dine.

4. Følg opp budsjettet: Det er viktig at budsjettet ikke kun blir fjerne tall. For å unngå dette kan du følge med underveis på forbruket ditt i nettbanken.

5. Inkluder barna: Fortell barna hva det faktisk koster å leve og inkluder dem når det skal settes opp budsjett og sparemål. Økonomisk bevisste barn gagner husholdningsøkonomien fordi det skaper forståelse for hvorfor dere skal spare eller bruke mindre. Å gi faste lommepenger er også en god lærepenge, i tillegg til at det blir en fast utgiftspost i budsjettet i stede for en udefinert sum.

Til forsiden