SPARE I FOND: Vurderer du å begynne å spare i fond? I denne saken finner du ekspertenes beste tips.  Foto: Shutterstock / SFIO CRACHO
SPARE I FOND: Vurderer du å begynne å spare i fond? I denne saken finner du ekspertenes beste tips. Foto: Shutterstock / SFIO CRACHO
Fond

Alt du trenger å vite om å spare i fond

- Aksjefond er for de som ønsker en bedre avkastning enn i bank, og som tåler noe risiko, sier eksperten.

Hva er egentlig et fond? Jo, enkelt forklart er det et slags spleiselag. I et fond betaler du og mange andre inn penger til en forvalter som investerer i forskjellige aksjer og andre verdipapirer. 

Det finnes ulike typer fond, og hvilken som passer deg best er avhengig av hvor lenge du skal spare og hvor store svingninger du kan leve med. Jo større svingninger du tåler, jo høyere avkastning kan du forvente over tid. Høy avkastning betyr mer penger å rutte med.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om studielån og BSU

- Men hva er egentlig forskjellen på en sparekonto og et fond? 

- På sparekontoen får du en rente, som riktignok er ganske lav for tiden, men du er garantert mot å tape penger. Når du kjøper andeler i et aksjefond vil verdien av dine andeler variere fra dag til dag. Du er ikke garantert å få alle pengene igjen, men over tid kan du forvente en bedre avkastning enn renten du får i banken. Risikoen er altså større, men så har du også muligheten til å få en større avkastning, sier Magne Gundersen, som er forbrukerøkonom i SpareBank1, og tilføyer: 

- Sparing på konto er enkelt og smart for den som trenger pengene i løpet av en fem års tid og for de som ikke ønsker å ta noe risiko overhodet med sparepengene sine. Aksjefond er for de som ønsker en bedre avkastning enn i bank, som tåler noe risiko og som har en sparehorisont på over fem år. 

Har du fortsatt lyst til å begynne å spare i fond? Nedenfor finner du økonomiekspertenes beste tips! 

LES OGSÅ: Alt du bør vite om pensjonssparing

Langsiktig eller kortsiktig sparing? 

Kristina Picard, som er forbrukerøkonom i Storebrand, forteller til KK.no at det første du bør ta stilling til er om det langsiktig eller kortsiktig sparing. Hennes tanker om når du bør velge bank og når du bør velge fond er som følger: 

Velg bank: 

  • Når du skal bygge deg en buffer til uforutsette utgifter.
  • Når du skal spare til ferie, ny bil eller noe annet du skal kjøpe i nærmeste fremtid. 
  • Hvis du er under 35 år, sparer til bolig og har skattepliktig inntekt (velg BSU). 


Velg fond: 

  • Når du vil spare opp penger over lengre tid (minst tre til fem års horisont). 
  • Når du sparer til pensjon. 
  • Hvis du sparer langsiktig til andre, som for eksempel barn. 


- Grunnen til at du skal spare i fond og ikke i bank når du sparer over lengre tid, er at aksjefond historisk sett gir høyere avkastning enn banksparing på lang sikt. Du kan regne med tre til fire prosentpoeng per år i forskjell i gjennomsnitt. I dag er dessuten rentenivået så lavt, at du taper kjøpekraft på å spare i banken, sier hun og legger til: 

- Med det mener jeg at prisstigningen og skatten på rentene spiser opp hele rentegevinsten din og enda litt til. Sagt på en annen måte: Pengene du setter inn i januar, er i realiteten mindre verdt når du tar dem ut til jul. Det er jo helt OK hvis du sparer til en sofa eller ferie, men veldig synd hvis du sparer med tanke på en tid lenger fremme, forklarer Picard. 

Når du sparer i aksjefond, sparer du i veldig mange aksjer samtidig. Dette gjør at du minimerer risiko sammenlignet med hvis du hadde kjøpt aksjer i én enkelt bedrift.

- Over tid har aksjer gitt bedre rente (avkastning) enn banksparing, og dette tror vi vil fortsette. Det betyr ikke at det ikke kan være dårlige år for sparing i aksjefond, men derfor skal du ha lang tidshorisont når du sparer i fond, slik at du kan sitte gjennom midlertidige nedturer i aksjemarkedet, sier hun. 

LES OGSÅ: På utkikk etter ny jobb? Her er tipsene som hjelper deg å finne de ledige stillingene

Slik sparer du i fond 

Men hvordan kommer man egentlig i gang med å spare i fond? Det første du må gjøre er å velge fondstype, sier Picard.

- Skal du bare spare i ett fond, anbefaler jeg et bredt globalt aksjefond, som sprer pengene dine over hele verden. Da er risikoen mindre enn om du kjøper et fond som bare investerer i ett land eller én bransje.

- Bankene og pensjonsleverandørene tilbyr også spareløsninger hvor du kan bytte fond uten å betale skatt på gevinsten. De kalles fondskonto eller ekstrapensjon. Her kan du også velge å sette pengene i pensjonsporteføljer, som består av flere aksjefond og rentefond for å spre risikoen enda mer. Dette kan være et smart valg.

LES OGSÅ: Slik unngår dere å krangle om den felles økonomien

Videre forteller hun at du må sjekke kostnadene.

- Kostnadene begrenser seg som regel til et årlig forvaltningshonorar på mellom 0,2 og 2 prosent. De billigste fondene kalles indeksfond, som følger en indeks slavisk, mens fond med høyere honorarer er aktive fond, hvor forvalteren forsøker å finne aksjene som gjøre det bedre enn indeksen. Husk at du betaler skatt av gevinsten, men først når du selger fondet – eventuelt tar ut penger av fondskontoen. På renter på bankinnskudd skatter du hvert år, slik der det ikke med fond.

- Et annet godt tips er å spare jevnlig: En fast månedlig spareavtale på et mindre beløp er enkelt, og reduserer risikoen for å være spesielt uheldig med tidspunkt for kjøp, samtidig som du sikrer at du sparer litt hver måned. De fleste banker og pensjonsleverandører har nettløsninger som gjør at du kan etablere spareavtale på nett med Bank-id, så det er fort gjort.

I tillegg er det lurt å ha is i magen. De som taper penger på aksjefond er de som selger når du leser i avisene at børsene faller.

- Skal du spare i aksjefond, må du ha mage til å sitte gjennom turbulente tider og stole på at den gjennomsnittlige avkastningen på sikt vil bli god. Klarer du ikke dette, bør du heller la pengene stå i banken eller i et kombinasjonsfond, som har lavere aksjeandel.

alt
Søylene viser avkastning på (fra venstre) globale aksjer, norske aksjer og baninnskudd siste år, siste tre år, fem år og ti år. Vis mer

-  Til slutt: Gå gradvis ut. Hvis du tar pengene gradvis ut, står pengene så lenge som mulig i aksjemarkedet, og du reduserer risikoen for å være spesielt uheldig med tidspunkt for salg og andeler. De fleste banker og pensjonsleverandører tilbyr en uttaksavtale slik at du kan bestemme at du ønsker å selge noen fondsandeler hver måned, sier hun.

alt
Grafene viser gjennomsnittlig avkastning på norske aksjer, globale aksjer og bankinnskudd siste ti år. Vis mer

LES OGSÅ: - Uten sjefens støtte og tillit blir karrieren din mest sannsynlig kort

Til forsiden