PENSJON: For å sikre deg mest mulig pensjon når du blir eldre, er det viktig å følge med på avtalene du har nå. Foto: NTB scanpix
PENSJON: For å sikre deg mest mulig pensjon når du blir eldre, er det viktig å følge med på avtalene du har nå. Foto: NTB scanpix
Pensjon

Pensjon: slik sikrer du deg bedre når du blir eldre

For å få best økonomi når du blir pensjonist, bør du starte å spare allerede nå. Her er mulighetene dine.

- For å kunne få en god pensjonsøkonomi er du avhengig i å sette deg inn i regelverket. Våre undersøkelser viser at kvinner har lavere kunnskaper om pensjon enn menn, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, til KK.no.

Det føles kanskje lenge til du går av med pensjon, men forbrukerøkonomene slår fast: Du bør starte å tenke på pensjonisttilværelsen din allerede . Særlig vi kvinner kvier oss for å sette oss inn i pensjon, noe som kan få store økonomiske følger den dagen vi går av

- Generelt sett er pensjon et tema veldig mange kvier seg for å sette seg inn i. Dette gjør at det er overraskende mange som ikke vet helt hva ståa er. Enkelte vil nok bli ganske sjokkerte over hvor lite de vil få i pensjon den dagen de går av, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea til KK.no. Ifølge Reitan forventer mange å kunne opprettholde levestandarden de har hatt når de har vært i arbeid, men dette er lite realistisk med mindre man velger å jobbe lenger eller spare på egenhånd.

alt
EKSPERT: Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. Vis mer

- Etter pensjonsreformen skjedde det en del endringer ­blant annet ble pensjonens levealderjustert. Dette vil si at pensjonen skal fordeles på flere år enn tidligere, noe som selvfølgelig får en innvirkning. Det gjør for eksempel at man må jobbe lenger for å få pensjonen man ønsker seg. Nå teller alle årene i arbeidslivet også like mye for pensjonen. Har man noen år man jobber deltid eller ikke jobber i det hele tatt, kan det få ganske store konsekvenser for pensjonen din, sier hun.

Slik får du en idé om hva du får i pensjon

Reitan og Sandmæl mener at mange nøler med å sette seg inn i pensjon fordi de synes det er et komplisert tema. Men det er faktisk ikke så komplisert som man skulle tro. Her får du derfor en kjapp innføring.

- Hvis du er født i 1963 eller senere settes 18,1 prosent av det du tjener opp til en viss grense i en pengesekk helt fra du er 13 til du er 75 år gjennom Folketrygden. Når du bestemmer deg for å gå av med pensjon, blir denne pengesekken fordelt på antall år som staten forventer at ditt årskull skal leve. Vi lever jo lenger og lenger, så tallet pengesekken blir delt på blir høyere med årene. Er det lenge til du blir pensjonist, kan pengesekken krympe fordi vi blir sunnere og lever lenger, sier Sandmæl.

alt
EKSPERT: forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea. Vis mer

Prinsippet i seg selv er enkelt: ­ jo flere år du har vært i arbeid og jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere livsvarig pensjon får du.

På toppen av dette kommer pensjonen fra arbeidsgiveren din. Her er det to typer pensjonsordninger:­ ytelsespensjon og innskuddspensjon. Alle som er offentlig ansatt er omfattet av en ytelsesordning i dag, hvor du får en prosentvis andel av lønnen din, gjerne 66 prosent.

Innskuddspensjon? Vær våken!

I privat sektor er rundt en million nordmenn omfattet av en innskuddsordning. Da bør du være ekstra våken, for du har faktisk selv ansvaret for hvor mye av pengene dine du vil ha plassert i aksjer og renter.

I tillegg til pensjon fra Folketrygden og arbeidsgiveren din kommer eventuell egen sparing du gjør på egen hånd underveis.

­ Det er selvfølgelig slik at man har ulike livsfaser som innbyr til ulike sparemål, og det er naturlig at man som nyutdannet har størst fokus på å spare til for eksempel bolig. Men med en gang man får rom for det i økonomien bør man begynne å spare til pensjon, sier Elin Reitan.

Forbrukerøkonom Reitan oppfordrer deg til å tenke på hva slags pensjonisttilværelse du ønsker deg når du slutter å jobbe, og hva det krever av økonomiske midler.

­ Har du lyst til å reise eller realisere en hytte-­ eller fritidsdrøm, krever dette litt kapital og en viss økonomi.

Slik kan du spare selv

alt
SPAREKONTO, IPS KONTO ELLER AKSJER/FOND: Det finnes flere ulike måter å spare opp til pensjon selv på. Foto: Scanpix Vis mer

Det finnes flere måter å spare på der du selv kan spe på din egen pensjon.

­ Du kan for eksempel opprette en IPS­-konto (Individuell Pensjonssparing med skattefordel), og her kan du spare inntil 15.000 kroner i året, i fond eller på sparekonto. En av fordelene er at du får 25 prosent av sparebeløpet i skattereduksjon så lenge du sparer minst 6.000 kroner i året, sier Elin Reitan.

Hun poengterer imidlertid at pensjonskapitalen er bundet til pensjonsalderen og at det anbefales at man har mer enn ti år igjen til pensjonsalderen om man velger denne formen for privat pensjonssparing.

­ Å spare til pensjon kan også gjøres i andre fond eller på vanlig sparekonto. På grunn av det lave rentenivået om dagen, er avkastningen heller dårlig om du velger sparekonto. Hvis det er lenge til du skal gå av med pensjon kan du derfor tillate deg å ta noe større risiko med sparepengene, og plassere dem i eksempelvis aksjefond.

- Historisk har det også vist seg å være mer lønnsomt enn sparing på vanlig bankkonto, sier Reitan.

Hun anbefaler i første omgang å gjøre research og ta kontakt med banken din. 

- Du kan gå inn på www.norskpensjon.no og skaffe deg oversikt. Deretter ville jeg pratet med en ekspert som kan hjelpe deg med å se på tallene og gi deg et godt bilde av din egen økonomi. Det er ganske trygt å ta en telefon til banken din. Der kan du prate med eksperter som kan gi deg rådgivning. Det er ett skritt på veien, avslutter hun.

Til forsiden