HA DÅRLIG TID: Ifølge ekspertene. Men mange av oss prøver likevel! FOTO: NTB Scanpix
HA DÅRLIG TID: Ifølge ekspertene. Men mange av oss prøver likevel! FOTO: NTB Scanpix
Ha dårlig tid:

Slik blir du en tidsgudinne (altså en som aldri stresser)

Løsningen er ikke å multitaske, men å stille deg selv to enkle spørsmål, ifølge tidsekspertene.

– Du kjenner følelsen. Når det hele tiden dukker opp noe viktig som «må» gjøres nå. Kanskje du både stresser og multitasker, i håp om å få bedre tid. Tenk omvendt. Hemmeligheten ligger i prioriteringer og planlegging, sier mental trener og coach Raili Hannele Siiri, som driver firmaet Today.no.

Glem multitasking, også når du mener at alt er like viktig, sier hun-

alt
COACHTIPS: -Slutt med mulititasking, det er ikke så effektivt som du tror. Vis mer

- Dette er dessverre bare en myte at det er mer effektivt å gjøre flere ting på en gang. Hjernen din kan kun ha fokus på en ting om gangen, med mindre det er helt automatiske gjøremål.

- Du kan godt strikke og se på film samtidig, men du kan ikke få med deg filmen og skrive en viktig epost samtidig, sier coachen.

LES OGSÅ: 5 tips for å spare tid om morgenen

Handler om prioriteringer

Berit Ulriksborg (49) fra Kristiansund er en av dem som ser ut til å ha «tid til alt». Som 31 åring var hun seksbarnsmor, i tillegg har hun to fosterbarn, og hun passer stadig de fire barnebarna. Hun er i full jobb, deltar i revygruppe og er med i en losje. Og hun hjelper folk med vasking ved behov. Likevel opplever hun ikke at hun har dårlig tid.

- Hvordan er det mulig?

– Siden jeg fikk mitt første barn som 17 åring, og hadde tre barn da jeg var 21, hadde jeg ingen vanlig ungdomstid. Men jeg har aldri savnet det, sier Berit, som er utdannet hjelpepleier og jobbet turnus innen psykiatri i mange år.

alt
PRIORITERER OG SKRIVER OPP: Berit Ulriksborg klager sjelden over dårlig tid, selv med hendene fulle av oppgaver. Foto: Privat Vis mer

– Mannen min jobber i Nordsjøen, så de 14 dagers periodene han er ute, er jeg alene med alt. Men jeg fikk god hjelp av moren min da barna var små, og kabalen ikke gikk helt opp.

Berit forteller at hun kun i korte perioder har vært hjemmeværende.

– For seks år siden byttet jeg jobb, og fra 2011 har jeg hatt en SFO-leder stilling, der jeg følger opp barn med spesielle behov, sier Berit.

– Det er bare vårt yngste barn på 18 år, og de to fosterbarna på 11 og 14 år som bor hjemme, så nå har vi det stille og rolig, selv om det fremdeles er mye kjøring til fritidsaktiviteter og oppfølging ellers.

Hun har åpenbart mange jern i ilden, men stresser ikke, ifølge seg selv. Den lille boken med kalender med henne overalt. Der skriver Berit ned stort og smått, i nær og fjern fremtid, og hun prioriterer ut fra egne verdier, ikke andres.

For Berit er barna første prioritet, både privat og i jobb. Hun har nå permisjon fra stillingen på sfo, og er en av ildsjelene i brobyggerprosjektet «Raushet», som handler om å etablere et godt og konstruktivt samarbeid mellom foreldre og fosterforeldre.

– En ting jeg har nedprioritert er venner, og jeg lever godt uten vinkvelder med venninner, sier Berit.

– Her er folk selvfølgelig forskjellige, men det handler om å prioritere, slik at man får brukt tiden på noe man synes er meningsfylt. Da rekker man å gjøre utrolig mye.

LES OGSÅ: Slik takler du tidsklemma

Gjør mer av det du tror på

Foredragsholder og forfatter Cecilie Thunem-Saanum har skrevet boken «Tid til alt». Her kommer hun med konkrete tips og verktøy, for å få mer tid til det vi tror på. Thunem-Saanum ber oss tenke over ordvalgene våre.

«Dårlig tid» har for eksempel mer negativ klang enn «lite tid».

Er vi «stresset», opplever vi at verden er styrt utenfra, vi mister gangsynet, og tror vi ikke kan gjøre noe med situasjonen. Har vi en «travel» hverdag derimot, oppleves dette som selvvalgt. Dermed tåler vi også større trøkk.

alt
TIDSBRUKEKSPERT: Cecilie Thunem- Saanum mener mye handler om hvilke ord vi bruker. Dårlig tid er negativt ladet. Lite tid er ikke fullt så ille. Vis mer

– Det gjelder å finne din egne verdier, sier forfatteren og mener det er to nøkkelspørsmål du bør stille deg:

1. Hva har størst verdi?
2. Hva får størst konsekvens om jeg lar være å gjøre det?

Disse to spørsmålene er Cecilie Thunem-Saanums aller beste prioriteringsteknikker, ja selve nøkkelen til en god og travel hverdag, uten stress og dårlig samvittighet.

LES OGSÅ: Jobb: - Slutt å ha dårlig samvittighet for alt!

Noterer alle avtaler på ett sted

– Jeg er helt avhengig av å skrive opp avtalene mine. At jeg har glemt to avtaler på to år, er to forglemmelser for mye. Man tror man husker alt, men med mange baller i luften, er det fort gjort å glemme noe, sier Berit.

Videre forteller hun at hun står opp mellom klokka 05 og 06, og legger seg mellom klokka 22 og 24. Og hun innrømmer at hun ofte tar en cowboystrekk etter middag.

– Hvis man ikke tar vare på seg selv, klarer man heller ikke å hjelpe andre, mener Berit.

Selv om Berit er et utpreget JA-menneske, opplever hun sjelden stress. Hun er tydelig på at ro rundt familietida er viktig. Alle barna trenger ikke være med på alt, og barna kan også bli slitne hvis de har opplegg rundt seg hele tiden.

– Hver kveld, før jeg legger meg, sjekker jeg hvilke avtaler jeg har neste dag. Når alt er skrevet ned på samme sted, er det mye lettere å ha oversikt og kontroll, sier Berit, før hun løper avgårde for å hjelpe til på skolen.

LES OGSÅ: Komiker Siri Kristiansen har (nesten) funnet roen

De fleste av oss er tidsoptimister

– Husk at du er et menneske, ikke en maskin, sier Thunem-Saanum.

Hun forklarer at det som kan virke lett for andre, kan være det som stjeler energien din, og oppfordrer deg til å finne ut hva som gir deg påfyll, og hva som påvirker energinivået ditt. At noe er hyggelig, trenger ikke alltid å bety at det er energigivende. Rist «burde-børen» av skuldrene dine, og fokuser på hva du får til, og hvordan du kan bruke tiden best mulig for deg selv og dem du deler dagene med, på jobb eller hjemme – med ditt utgangspunkt.

– Estimer tiden, så vel som oppgaven. De fleste av oss tror ting tar kortere tid enn de i virkeligheten gjør, sier Cecilie Thunem-Saanum.

– Gå gjerne høyt ut når uka starter, og etabler tre travle dager. Dersom du ønsker noe fullført innen fredag, sett din egen interne tidsfrist til onsdag. La det være mer luft i kalenderen torsdag og fredag, slik at du kommer i mål før helgen, uten stress. Er det noe du ikke kan eller vil, sier du bare «nei», uten å komme med lange forklaringer. Det er du som bestemmer hvordan du skal prioritere din tid.

LES OGSÅ: Utsetter du alt til siste liten? Slik får du tingene gjort!

Til forsiden