KOMME FOR SENT: Tenker du at du klarer å få gjort mer på den tiden du har til rådighet enn det som strengt tatt er realistisk? Foto: Anna Adelback-Houplain
KOMME FOR SENT: Tenker du at du klarer å få gjort mer på den tiden du har til rådighet enn det som strengt tatt er realistisk? Foto: Anna Adelback-Houplain
Komme For Sent

Å være konstant sent ute er visst et personlighetstrekk

... Men er du en tidsoptimist eller en tidspessimist?

Vi hadde somlet litt den morgenen, femåringen og jeg. Det er så deilig å kunne ta seg god tid av og til. Plutselig skal hun begynne på skolen, og har det like travelt som søstrene. Så jeg kom litt sent fra barnehagen, handlet hektisk i butikken, og da jeg svingte inn foran garasjen så jeg på klokka og konstaterte at jeg akkurat fikk tid til å dusje før lunsjbesøket kom. Helt til hun ringte. Og sa at hun var litt tidlig ute, hun satt i bilen bak meg. Og idet jeg la på, så jeg på meg selv i bilens sladrespeil, og innså at jeg ikke bare var udusjet, noen av klærne jeg hadde på meg, hadde jeg sovet i natten før.

– Det finnes alle mulige konsekvenser og straffer for å være for sen, paradokset er at vi er sene selv om de finnes, sier Justin Kruger, sosialpsykolog ved New York University's Business School, i et intervju med Wall Street Journal.

LES OGSÅ: 6 råd som GARANTERT hjelper mot stress

Han forklarer at det å være tidsoptimist, eller konstant sent ute, er et personlighetstrekk. Enkelte av oss er bare dårligere til å beregne hvor lang tid ulike gjøremål tar. Ifølge den amerikanske businessavisa er dette et av personlighetstrekkene det er vanskeligst å gjøre noe med.

Så dermed sitter man der, i pysjen, og skal ta imot besøk. Eller i kø på vei til Gardermoen idet flyet tar av (true story). Kanskje det er multitaskingen som tar overhånd, gang på gang? Kanskje vi bare er lettere å distrahere? Eller er vi bare helt urealistiske i vår tidsplanlegging?

LES OGSÅ: På dette tidspunket sover du best

- Livet vårt er ikke forutbestemt 

– En jeg kjenner, tror at tiden følger hennes beslutninger. Hvis hun stopper, stopper tiden også, virker det som hun tenker.

Det forteller filosof Einar Øverenget, som har skrevet doktorgradavhandling om tid. Selv kommer han aldri for sent, og dermed har han lang erfaring med å vente på folk som meg. (Psst: - Jeg angrer på at jeg ikke tok meg mer tid!)

– For meg er det en slags indre klokke som ikke kan endres. Tidsoptimister tror de har mer tid enn de har, tidspessimister legger inn ekstra tid i tilfelle det skulle skje noe. Tidsrealister er et sted midt mellom, og der finner du meg. Jeg legger inn nødvendig tid til alle transportetapper, og kommer som regel fram et kvarter før jeg må – aldri mer. Pessimistene venter gjerne to timer på toget i tilfelle det skulle skje noe uforutsett, som snøstorm i juli for eksempel.

Her legger filosofen ut på en lengre tankerekke om at mennesket skiller seg fra andre fysiske objekter ved at vi forholder oss til fortid, nåtid og framtid samtidig. Vi har med oss fortiden når vi tar avgjørelser i nåtiden som former framtiden, mens en stein bare ligger der uavhengig av hva som er skjedd og hva som skal skje. Tiden har ingen betydning for steinen. (Psst: Lær deg å si «nei»)

– Livet vårt er ikke forutbestemt, vi må ta valg og beslutninger. I det må vi vurdere tid, blant annet, sier han.

– Men hvorfor lærer jeg ikke av fortiden når det gjelder akkurat det å beregne tid?

– Fordi når du ser tilbake på den, former du fortiden som en tidsoptimist. Og det gikk jo greit? Om du mistet flyet, tok du kanskje det neste, og det endte bra? forklarer filosofen.

– En tidsoptimist som regner med at det går, vil ikke oppleve så veldig at det ikke gikk – for det går jo! En tidspessimist vil på sin side alltid oppleve at det var på hengende håret. Jeg tror det er temperamentselementer inne i bildet her som er veldig dyptgripende og ikke nødvendigvis har med tid å gjøre, men hvordan vi forholder oss til verden rundt oss. 

LES OGSÅ: Jeanette (29) bruker store deler av tiden på å granske seg selv i speilet

En time er faktisk bare 60 minutter 

Så hva gjør en tidsoptimist som har invitert på lunsj, men verken rakk å kle seg for dagen eller å lage mat? Jo, hun bestemmer seg for at dette skal bli et hyggelig besøk, og lager mat i pysjen. Og alle som har vært på pysjparty, vet hvor avslappende og hyggelig det kan være!

Og der er vi inne på slutten av begrepet tidsoptimist, for vi som fyller tiden vår til den renner rent over, er generelt ganske positivt innstilt og ser lyst på livet, ifølge forskning fra San Diego State University gjengitt i en artikkel i livsstilsmagasinet Elite Daily.

Det er altså en positiv livsinnstilling som gjør at vi kommer for sent, vi er så ivrige etter å rekke over så mye! Og det å se lyst på livet har ifølge flere studier vist seg å styrke immunforsvaret og motvirke stress og hjerte- og karsykdommer. Så er det altså godt for noe.

Men så er det altså sånn at vi alle må forholde oss til tid. Vi kan velge å gå uten klokke, men vi kan ikke melde oss ut av tiden, som filosofen påpeker.

– Problemet er: Hva er tid? Vi kan snakke om klokketid, en form for objektiv tid, og psykologisk tid som er opplevelsen av den. Tiden kan være lang eller kort, en time kan gå fort eller sakte. Alle måter å være på har med tid å gjøre, men det finnes flere måter å forholde seg til den. Hvis du sier at en time er et hav av tid, er det din opplevelse av tid. Men den er fortsatt bare 60 minutter.

Og 60 minutter er erfaringsmessig litt knapt når du skal få en femåring påkledd, bespist og til barnehagen før du skal innom butikken, dusje og lage lunsj.

Hva jeg har lært av det? Absolutt ingenting.

LES OGSÅ: Slik blir du mindre stresset  

[email protected] Denne saken står også i KK nr 23, 2017

Til forsiden