BARNEAUTISME: Ved treårsalder kom BUP inn i bildet, og et års tid senere fikk Felix diagnosen barneautisme. Foto: Privat
BARNEAUTISME: Ved treårsalder kom BUP inn i bildet, og et års tid senere fikk Felix diagnosen barneautisme. Foto: Privat
Barneautisme:

Anette må passe på sønnen til enhver tid

- Det er krevende å være alenemor, og enda mer krevende med et barn som har nedsatt funksjonsevne – det vil alltid være mangel på hender.

Anette Wessel-Håvåg ble mor til Felix i oktober 2010. Utviklingen var noenlunde normal frem til han begynte i barnehagen ved toårsalder. Språket og de sosiale ferdighetene stagnerte – han utviklet seg ikke på lik linje med jevnaldrende.

– Felix interesserte seg ikke så veldig mye for andre barn, og da han var liten var han heller ikke interessert i å leke. Ved treårsalder kom BUP inn i bildet, og et års tid senere fikk han diagnosen barneautisme.

Da diagnosen ble et faktum var Anette lettet. Hun hadde brukt svært mye tid på å lære ham ting, og tatt imot haugevis av råd fra andre – innimellom trodde hun at det var hun selv som gjorde noe galt.

– Jeg hadde vel en sorgprosess underveis da jeg forsto at vi kom til å lande på en alvorlig autismediagnose. Jeg husker at jeg tenkte på sorgen over aldri å få bli bestemor.

Autismen påvirker hovedsakelig Felix’ språk og lek med jevnaldrende. Han trives best med de som er eldre, og han er veldig glad i besøk – noe de har måttet øve på, da han mislikte selskap i starten.

– Det som er litt utypisk for autisme, er at han tåler endringer ganske godt. Vi har reist til syden flere ganger, og han elsker variasjon i aktiviteter.

LES OGSÅ: Olivia (3) har Cerebral parese: - Hun kan ikke gå, og har ikke talespråk

Svært krevende å være alenemor

Felix’ far forsvant ut av bildet da han var tre år, og de har ingen kontakt i dag. Anette har vært alene med ansvaret siden da, men med god hjelp fra sine foreldre.

– Det er krevende å være alenemor, og enda mer krevende med et barn som har nedsatt funksjonsevne – det vil alltid være mangel på hender. 

Først da Felix ble fem år hadde Anette sin første alenekveld sammen med en venninne. Nå har han en støttekontakt, og mulighet til å overnatte hos mormor. En helg i måneden kan han være på et avlastningshjem. 

– Det begynner å bli enklere, men det har ikke alltid vært lett. Det er vanskelig for andre å forstå at jeg ikke kan være med på alt, slik som fester og julebord. Jeg har måttet prioritere jobb, studier og trening, og derfor blitt nødt til å si nei til andre ting. Det er ikke alle som har like god forståelse.

LES OGSÅ: Anna Cicilie (27) har Asperger syndrom

BARNEAUTISME: Autismen påvirker hovedsakelig Felix’ språk og lek med jevnaldrende.
BARNEAUTISME: Autismen påvirker hovedsakelig Felix’ språk og lek med jevnaldrende. Privat

Har sluttet å bry seg om hva andre tenker

Helt enkle ting som handling, klesvask og husvask har vært umulig å gjennomføre når Felix har vær tilstede. Alt må planlegges nøye. 

– Jeg har vært nødt til å ha øyne i ryggen hele tiden. Småbarnsperioden har vart veldig lenge – det er omtrent to år siden jeg sluttet med våkenetter. Nå som han har blitt større kan jeg senke skuldrene litt.

Til tross for alle utfordringene som Anette har møtt på, har livet som autismemor lært henne mye. Hun tar ikke noe for gitt, og er mer tilstede.

– Jeg har blitt veldig god på å organisere, og blitt flinkere til å be om hjelp og å ta plass. Før var jeg redd for å være til bry, og redd for hva folk tenkte om meg og oss. Hvis Felix får et sammenbrudd nå, bryr jeg meg ikke om blikkene fra andre.

LES OGSÅ: Det har vært spesielt mange tilfeller av RS-virus i vinter

Skummelt å la fremmede ta seg av sønnen

Når høsten kommer er Felix klar for skolestart – ett år senere enn jevnaldrende. Anette har søkt plass på skoler med forsterket avdeling, og venter spent på svar. Hun har snakket med andre som er i samme situasjon, som varmt kan anbefale avlastning.

– Jeg er en hønemor, og det er skummelt å tenke på at Felix skal være med fremmede, spesielt fordi han ikke har språk. Men det blir nok verre for meg enn for han. Og da kan jeg få mulighet til å hente meg inn litt.

Anette er klar over sønnens begrensninger, men hun ønsker ikke å være den som setter begrensningene for ham, noe som raskt kan skje ved en slik diagnose.

– Jeg hjelper han med å mestre livet, vi trener på dannelse, sosialisering og selvdisiplin. Vi øver på dette slik at han skal bli mest mulig selvstendig, og jeg merker modning for hvert år som går.

LES OGSÅ: - Er dette siste dagen vi ser datteren vår?

Én av hundre har barneautisme

Man antar at cirka én prosent av alle barn får en diagnose innen autismespekteret. De senere årene har man sett en økning, men det er uvisst om det er flere som får det, eller om det er flere som er oppmerksomme på det, slik at flere barn får en diagnose.

– Barn med autisme har svært ulikt utviklingsforløp, men de første tegnene som oftest vekker bekymring hos foreldre er problemer med kontakt, at språket ikke utvikler seg, mistanke om at barnet ikke hører eller har fokus på helt andre ting, sier Sissel Berge Helverschou.

Helverschou er psykologspesialist ved NevSom (Nasjonalt kompetansesenter for Nevroutviklingsforstyrrelser og Hypersomnier). 

– Det finnes en stor variasjon i hvor mye autismesymptomer de har – det er ulikheter i språknivå, tilleggsvansker og evnenivå. Man kan godt ha autismevansker, men samtidig være veldig intelligent.

LES OGSÅ: Grethe ble rammet av en fødselspsykose

BARNEAUTISME: Man antar at cirka én prosent av alle barn får en diagnose innen autismespekteret.
BARNEAUTISME: Man antar at cirka én prosent av alle barn får en diagnose innen autismespekteret. Privat

Mange får tilleggsproblemer

For å kunne stille riktig diagnose må man ha en oppsamling av vansker som gjør at man dekker kriteriene for autismediagnosen. 

– Det betyr at man har betydelige vansker med språk og kommunikasjon, gjensidig sosial samhandling, og et snevert og repeterende mønster av aktiviteter og interesser, sier Helverschou.

Personer med autisme kan ha både somatiske og psykiske tilleggsvansker, og de kan ha andre nevroutviklingsforstyrrelser (for eksempel utviklingshemming og ADHD). Det er stor variasjon i grad av tilleggsvansker.

– Søvnvansker, magesmerter og andre problemer knyttet til mage-tarm er vanlig. Epilepsi forekommer ofte sammen med autisme og psykisk utviklingshemming. Det er også høy forekomst av psykiske lidelser, spesielt angst og depresjon.

Tidlige tegn på autismespekterforstyrrelse er:

  • At barnet ikke er så orientert mot sosiale holdepunkter i omgivelsene (ikke alltid responderer ved tilsnakk, ikke reagerer på sitt eget navn, ikke gjengjelder smil, vansker med blikkontakt).
  • Ikke så ofte tar initiativ til kontakt.
  • Forsinket språk (er også vanlig å repetere setninger, for eksempel noe barnet har hørt på tv og som ikke har sammenheng i den sosiale settingen).
  • Lite interesse for andre barn.
  • Opptatt av spesielle rutiner.
  • Repeterende lek. 

(Kilde: FHI)

Til forsiden