DAGMAR OVERBY: Danske Dagmar Overby innrømmet at hun hadde drept 16 barn, men retten fant bare bevis for åtte av drapene. Hun kunne ikke gjøre rede for motivet som sto bak de ufølsomme handlingene. Foto: Politimuseet
DAGMAR OVERBY: Danske Dagmar Overby innrømmet at hun hadde drept 16 barn, men retten fant bare bevis for åtte av drapene. Hun kunne ikke gjøre rede for motivet som sto bak de ufølsomme handlingene. Foto: Politimuseet
Dagmar Overby:

Danske Dagmar fikk betalt for å ta vare på spedbarn - drepte dem noen timer etter at hun tok over omsorgen

- Da hun hadde hatt dem en liten stund, noen av dem bare i noen få timer, så slo hun dem ihjel.

I 1921 ble en dansk kvinne dømt til døden for å ha drept åtte spedbarn. Dagmar Johanne Amalie Overby (1887-1929), som på dette tidspunktet var 34 år, skulle med sine grove handlinger faktisk bidra til å sette danske barn og alenemødres rettigheter på dagsorden.

På begynnelsen av 1900-tallet var hverken kvinner eller barns rettigheter spesielt godt ivaretatt. Dersom en kvinne fikk barn utenfor ekteskap ble hun dømt og utstøtt av samfunnet, og for en som hadde havnet «i uløkka» var det beste alternativet å sette barnet bort.

I 1916 fødte den danske kvinnen Rasmine Jensen et barn, men ettersom hun var ugift ønsket hun at noen andre skulle ta hånd om det. Via en annonse i avisen kom tobarnsmoren Rasmine i kontakt med Dagmar, som sa seg villig til å adoptere det lille spedbarnet for 12 danske kroner. Denne «barnetransaksjonen» foregikk selvfølgelig under bordet. Rasmine ga Dagmar barnet i den tro at hun skulle ta hånd om det, eller finne noen andre som kunne oppdra det og gi barnet all den kjærlighet hun selv ikke kunne gi.

Men dersom Rasmine hadde visst hva Dagmar hadde planlagt for den lille babyen, hadde hun mest sannsynlig aldri gitt det fra seg. For bare noen timer etter at Dagmar hadde overtatt omsorgen for babyen kvalte hun det og kastet barneliket fra seg i toalettet på Assistens Kirkegård i hjertet av København.

LES OGSÅ: Jeffrey Dahmer drepte - og spiste - 17 ofre: - Det fikk meg til å føle at de ble en permanent del av meg

Angret på adopsjon - fant barnet drept i kakkelovnen

Det skulle senere vise seg at Rasmines baby ikke var det eneste barnet Dagmar hadde tatt til seg, og siden drept. I perioden 1916 til 1921 skal hun ha drept 16 barn. Fremgangsmåten var den samme: hun kom i kontakt med mødrene via en avisannonse, fikk penger for å ta imot barna, for siden å drepe dem kort tid etter møtet med barnets mor. Hun varierte drapsmetodene og vekslet mellom å kvele barna og å drukne dem, og for å kvitte seg med likene valgte hun å enten brenne dem, grave dem ned eller gjemme dem i bjelker på loftet.

Men i 1920 var barnemorder-dagene over for Dagmar Overby. En av mødrene som hadde betalt Dagmar for å adoptere barnet hennes angret nemlig dagen etter, og bestemte seg for å dra til Dagmars leilighet på Enghavevej på Vesterbro for å hente hjem babyen. Da Dagmar ikke kunne redegjøre for hvor barnet var ble Karoline mistenksom og alarmerte politiet. Da politiet gjennomsøkte leiligheten fant de rester av den lille babyen i kakkelovnen.

Dermed startet rettssaken mot Dagmar, som siden skulle sørge for betydelig bedring når det kom til danske barns sikkerhet. 34 år gamle Dagmar innrømmet at hun hadde drept 16 barn, men i landsretten ble det kun lagt frem bevis for åtte drap. De som var til stede under den tre dager lange rettssaken ble vitne til en kvinne med ustabilt svært humør. I det ene øyeblikket kunne hun virke kaldblodig og upåvirket, og i det neste øyeblikket kunne hun være overdrevent munter.

LES OGSÅ: Jacob (11) ble kidnappet og seksuelt misbrukt: - Du hadde ikke trengt å drepe sønnen min

Under rettssaken skal hun ha gitt uttrykk for at hun ikke visste hvorfor hun hadde drept spedbarna. Hun skal visstnok ha vært påvirket av rusmidler under drapene.

Etterforskerne begynte å grave i fortiden til Dagmar Amalie Overby, og fant ut at hun allerede som 12-åring hadde vist tyvaktige tendenser. Hun ble sendt vekk av foreldrene Søren Julius August Overby og Ane Marie Petrine Kristiansdatter Johnson, men tre år senere flyttet hun tilbake til gården i Århus hvor familien bodde. I 1909 ble hun anklaget for tyveri da hun jobbet som tjenestepike og fikk sin første dom på Fyn i en alder av 22 år.

Siden jobbet hun som servitør på en restaurant, hvor hun fikk barn med en kollega. Dette barnet døde, og årsaken er ikke kjent. Senere fikk hun også barna Erena Marie (født i 1912) og Poul (født i 1914) med en agent og en husmann (som var innehaver av en husmannsplass). I 1915 flyttet hun til København og åpnet en godteributikk på Amager. Det var her hun møtte en fyrbøter ved navn Svendsen, som hun flyttet sammen med. De fikk barn, men også dette barnet døde under mystiske omstendigheter. Han skal heller ikke ha vært fortrolig med barn, ei heller ha hatt barnetekke.

Dommen falt i 1921, og det var ingen tvil om at retten fant henne skyldig i de grove gjerningene. Ekspertene mente at hun ikke kunne bli erklært sinnsyk i gjerningsøyeblikket, og dermed fikk hun dødsstraff. Henrettelsen av den siste danske kvinne hadde skjedd 60 år tidligere, i 1861, og dommen ble derfor én måned senere gjort om til livsvarig fengsel.

Men dommen hadde altså gjort myndighetene bevisst på at noe måtte gjøres med barnas sikkerhet og alenemødrenes rettigheter og vern. Som en direkte følge av Dagmar Overby-saken kom det i 1923 en ny lov som krevde bedre tilsyn av pleiebarn. Loven var i kraft helt frem til 1965. I tillegg ble det satt i gang tiltak for å styrke det akutte behovet for mødrehjem. Hun var også forløperen til det at man fikk loven om folkeregistrert adresse på plass i 1924.

LES OGSÅ: Casey Anthony beskyldt for å ha drept datteren (2): - Jeg sover godt om natten

Dagmars eget forsvar: - Det var jo ingen som ville ha de barna

Historien om Dagmar og de uskyldige barna har fascinert det danske folk i en årrekke, og har selvfølgelig blitt belyst både på film, TV og i litteraturens verden. I boken «Dagmar Overby – Englemagersken» (2007), skrevet av forfatter og sykepleier Karen Søndergaard Jensen, kommer det frem at man tror at Dagmar begynte barnemorder-karrieren så tidlig som i 1911, og at hun skal ha drept over 20 barn.

Også i den ferske 10 episoder lange serien «Historien om Danmark», som ligger ute på DR.dk, blir historien om Dagmar nevnt.

- Det var til dels en sosial katastrofe for en ugift kvinne å bli gravid, fordi at man på den måten viste at man var en såkalt «horetøs» eller en «tøyte», men man var også i en økonomisk katastrofe, for hvordan skulle man klare å kombinere både det å ha en jobb og å passe et barn når det ikke fantes barnehage? Det fantes heller ingen ordentlig adopsjonslov på denne tiden. Man kunne sette sitt barn i livstidspleie for en engangsbetaling, forklarer journalist og forfatter Pia Fris Laneth i «Historien om Danmark».

alt
ANNONSERTE I AVISER: Dagmar Overby fant mange av sine uskyldige ofre gjennom annonser i avisene. Foto: Skjermdump fra «Historien om Danmark» // DR.dk Vis mer

Laneth sier videre at man per i dag ikke vet helt eksakt hvor mange barn Dagmar Overby adopterte.

- Det var på et tidspunkt hvor det ikke fantes en folkeregistrert adresse, og hun adopterte udøpte barn. Det vil si at de ikke var registrerte i kirkebøkene. Og når hun da hadde hatt dem en liten stund, noen av dem bare i noen få timer, så slo hun dem altså ihjel. Det er faktisk ganske emosjonelt når man leser Dagmars eget forsvar, for hun sier: «ja, men det var jo ingen som ville ha de barna. Mødrene ville ikke ha dem, fedrene ville ikke ha dem. Og samfunnet brydde seg ikke».

Barnemorderen Dagmar Overby endte sine dager i Vestre Fængsel etter å ha tilbragt deler av dommen i kvinnefengselet på Christianshavn i København. Hun døde i 1929, og ble 42 år gammel.

LES OGSÅ: Neil Entwistle drepte kona og datteren - skjulte latterkrampe under rettssaken

Kilde: Kvininfo.dk og Politimuseet

Til forsiden