OVERLEVDE FLYULYKKE: De tre kvinnene Vesna Vulovic, Larissa Sovitskaja og Juliane Köpcke overlevd flyulykker. FOTO: NTB Scanpix/ Getty Images
OVERLEVDE FLYULYKKE: De tre kvinnene Vesna Vulovic, Larissa Sovitskaja og Juliane Köpcke overlevd flyulykker. FOTO: NTB Scanpix/ Getty Images
Overlevde flyulykke:

De eneste overlevende

Hvordan er det mulig å falle fra himmelen uten fallskjerm fra flere kilometers høyde og overleve?

Sete 19F står det på billetten til Juliane Köpcke. Det er julaften 1971, og 17 år gamle Juliane og moren går om bord i flyet fra Lima i Peru, til den lille byen Pucallpa. Dagen før har Juliane vært på skole­ball i Lima. Nå gleder familien seg til å være samlet i Perus regnskog, der Julianes foreldre jobber som biologer. Men høyt over regnskogen havner flyet i kraftig uvær. Et lyn treffer den ene vingen, og Juliane hører snart mennesker som hyler, og et brøl fra motorene som skal fortsette å plage henne i drømmene i mange år framover.

– Tuppen av flyet peker bratt nedover. Selv om jeg sitter ved et vindu, kan jeg se hele midtgangen fram til cockpiten, den er under meg, de fysiske lovene er opphevet, det er som et jordskjelv, nei, verre, skriver Köpcke i boken «Als ich vom Himmel fiel» (da jeg falt fra himmelen på norsk) som hun utga 40 år etter styrten.

Men det Juliane husker kanskje sterkest av alt, er morens ord ved siden av henne: «Dette er slutten. Nå er alt over.»

– Hun sa det rolig, nesten ton­løst, forteller Juliane i boken.

Hun beskriver hvordan flyet i tre kilometers høyde løste seg opp. At hun ble slynget ut av kabinen, fortsatt fastspent i setet, og begynte å falle mot jorden. Under seg så hun regnskogen nærme seg i stor fart.

– Mange har lurt på hvorfor jeg ikke døde av redsel under det frie fallet. Det merkelige er at jeg ikke følte frykt i det hele tatt. Mens jeg falt, var jeg ved bevissthet og så jungelen sirkle under meg. Jeg var fullt klar over hva som skjedde. Kanskje mine bevisste øyeblikk var for korte til at jeg rakk å bli redd, men jeg tror at vi har en slags innebygd sikkerhet som hindrer oss i å bli skremt i hjel i slike ekstreme øyeblikk.

LES OGSÅ: Hanne Kristin Rohde: - Martine-saken har blitt et symbol på hvordan noen menn er særdeles farlige for kvinner

Kjempet seg gjennom regnskogen i 11 dager

I elleve dager antok man det ikke fantes en eneste over­levende. Helt til Juliane Köpcke mirakuløst ble funnet. I ­boken forteller hun hvordan hun landet i tretoppene, fastspent i seteraden. Lianene hadde dempet for fallet, og oppe i treet, med den tette regnskogen over seg, kom hun etter hvert til bevissthet, med kraftig hjernerystelse, brukket ­kragebein og blodsprengte iris.

– Jeg hørte flyene over meg som lettet etter vraket, men skogen var for tett til at jeg kunne se dem.

Köpcke forteller om døde kropper ved vraket. Gribbene som venter i trærne. En kvinne med neglelakk på tærne som hun tror er moren, men som hun skjønner ikke kan være det. Moren lakkerer jo aldri tåneglene! I elleve dager kjemper Juliane seg gjennom regnskogen. Trosser slanger og ­giftige frosker. Klamrer seg til håpet om at moren er i live. Bygger seg en flåte og lar seg drive med strømmene i elva. Bruker alt hun har lært under oppveksten i regnskogen. Snart møter hun vel noen? Og så, etter elleve dager. Hun hører stemmer! De to skogsarbeiderne tror hun er en slags gudinne. Hvorfor skulle hun ellers ha så røde øyne?

Regissør Werner Herzog laget i 1998 dokumentaren «Wings of hope», om Köpckes mirakuløse overlevelse. I dokumentaren gir Juliane Köpcke tre forklaringer på hvordan hun kunne overleve: sterke oppdriftsvinder som kan ha bremset fallet, seteraden hun satt i, kan ha kommet inn i en roterende bevegelse snarere enn å falle rett ned, og at de tette lianene ga demping. Regissøren tar Köpcke med på flytur over det samme området som hun styrtet i 1971, og der hun mistet moren. Köpcke sitter da på samme vindussetet, sete 19F:

– Siden ulykken stoler jeg ikke lenger på fly og piloter. Jeg lytter etter hver eneste lyd og er nervøs hver gang jeg skal fly, sier Köpcke i filmen.

LES OGSÅ: Milliardærarving Maria Høili avslører at hun ikke har snakket med faren sin på to år

alt
KJEMPET SEG GJENNOM REGNSKOGEN: Juliane Köpcke overlevde flystyrten og måtte kjempet seg gjennom regnskogen i 11 dager før hun møtte noen. FOTO: NTB Scanpix/ Getty Images Vis mer

Hvordan er det mulig å overleve?

55 grader minus står det på skjermen på stolsetet foran oss, og viser til temperaturen utenfor flyet i marsjhøyde. Hvordan er det mulig å overleve et møte med slike temperaturer?

– Et fall fra 5000 meter vil ta litt over ett minutt og fra 10 000 meter vil fallet ta over to minutter, sier flylege Jan Ove Owe ved Flymedisinsk institutt, og viser da til kroppen i fritt fall, uten vrakdeler som eventuelt bremser farten. Han forklarer at man ved egnet bekledning, slik Forsvarets fallskjermhoppere benytter, vil kunne tåle kuldebelastningen.

– Det er imidlertid fare for at det meste av en vanlig flypassasjerbekledning vil blåse av på grunn av vindpresset når man faller mot bakken i 200‒300 km/t.

Å falle ut av et passasjerfly i stor høyde medfører å miste trykkabinens beskyttelse. Owe forklarer hva som skjer i det akutte trykkfallet ved for eksempel en eksplosjon, der skroget løser seg opp:

– Alle luftfylte hulrom i kroppen vil utvide seg, og lungene, der det er mest luft, kan bli alvorlig skadet. Trykkabinsvikt skjer fra tid til annen i passasjerfly, men trykkfallet tar da lengre tid, vanligvis minst 10 sekunder, og dette tolererer kroppen bedre fordi overskuddsluft i lungene får tid til å passere ut gjennom luftrøret på vanlig måte.

Ifølge Owe er også oksygenmangel et problem i store høyder.

– I 10 000-meters høyde vil man sløves og besvime etter cirka ett minutt. I lavere enn 3000-meters høyde fungerer hjernen rimelig bra.

LES OGSÅ: Janne har en sykdom som rammer 1-2 per 100 000: - Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har operert i hodet

Larissa var den eneste overlevende av 30 mennesker

Larissa Sovitskaja var 20 år og på vei hjem fra bryllupsreise. Året var 1981, og sammen med mannen Vladimir gikk hun om bord i et Aeroflot passasjerfly i den lille byen Komsomolsk-na-Amure, øst i Russland. På grensen mot Kina kolliderte flyet med det som skal ha vært et sovjetisk bombefly i drøyt fem kilometers høyde. Passasjerflyet eksploderte, ­taket ble revet av, vingene skadet, og alle de 30 andre om bord, blant dem Larissas mann, ble drept. Sammenlagt 37 mennesker mistet livet i sammenstøtet. Men tre dager etter styrten fant man én overlevende, i haledelen av flyet, i et avsidesliggende område av Sibir: Larissa.

Hun forklarte mange år senere at hun var blitt slynget ut av setet og bakover i flyet. Etter å ha blitt slått bevisstløs, kom hun til seg selv, og mens flyet styrtet, greide hun å få spent seg fast i et sete der.

– Jeg husket å ha sett en film om et flykrasj noen måneder tidligere, der en kvinne falt fra himmelen i flysetet sitt. Så da jeg så et tomt sete, kastet jeg meg mot dette og klamret meg fast. Deretter ventet jeg på øyeblikket da vi ville treffe bakken, sa Larissa Sovitskaja til Sunday Times.

Den fastspente Larissa skal ha rast fem kilometer gjennom luften. Først etter det som skal ha vært et flere minutters langt fall, krasjet hun i en skog med myrlendt bunn, i et av Sovjets mest avsidesliggende regioner. Det er senere blitt hevdet at den skrå vinkelen på vrakdelen kan ha vært med på å dempe fallet.

Da Larissa Sovitskaja ble funnet, var det ikke uten skader. Med hjernerystelse, ryggskader og brudd i en arm og ribben tok det ett år før hun igjen greide å sitte og gå. Ifølge ­Larissa skal hun ha fått munnkurv fra KGB. Den offisielle forklaringen i russiske medier var lenge at hun hadde styrtet fra en hjemmelaget farkost. Først i 2001 ga hun sin versjon av hendelsen, og hevdet at Aeroflot hadde betalt henne kun 75 rubler i erstatning.

– Offisielt krasjet det aldri fly i Sovjetunionen, så bare tenk hvordan det ville ha vært å innrømme en kollisjon der et militært fly var innblandet, sa Larissa til Sunday Times.

Larissa Sovitskaja døde 13. oktober i 2013, og etterlot seg en sønn. Hun slet lenge med senskader og smerter.

– Ofte har jeg følt at det ville ha vært bedre om jeg hadde omkommet, sa Larissa i intervjuet med Sunday Times.

LES OGSÅ: Les den utrolige historien om «The Titanic Orphans»!

alt
FRITT FALL I FLERE MINUTTER: Den fastspente Larissa skal ha rast fem kilometer gjennom luften. Først etter det som skal ha vært et flere minutters langt fall, krasjet hun i en skog med myrlendt bunn. FOTO: NTB Scanpix/ Getty Images Vis mer

Hvor er de tryggeste setene i flyet?

Hvor er egentlig de tryggeste setene i et fly? Ifølge flylege Jan Ove Owe vil det avgjørende være hva slags stilling og ­situasjon flyet er i når det treffer bakken.

– Hvis flygerne har en viss kontroll og prøver å gjennomføre en nødlanding i flatt terreng, kan overlevelsesmulighetene være ganske bra. Siden flyet da sannsynligvis bremses opp i lengdeaksen, vil belastningen være noe mindre på setene i halepartiet.

Men, understreker Owe, det viktigste er å innta en korrekt krasjposisjon:

– Stram setebeltet og bøy overkroppen framover. Dersom hattehyllene kommer deisende ned, vil de stoppes av seteryggene.

Men dersom man skulle oppleve å falle ut av flyet, gjennom luften, hva slags faktorer kan være avgjørende? Ifølge Owe er overlevelses­mulighetene ekstremt små. Likevel trekker han fram at det gjelder å ha så lav hastighet som ­mulig:

– I en stabil X-stilling, med utstrakte armer og bein, vil hastigheten faktisk avta nærmere bakken på grunn av økt luftmotstand når luften blir tettere, fra kanskje 300 km/t til 200 km/t. Alt som kan bidra til litt mer tid i oppbremsingsfasen, er livs­viktig, slik som dyp snø med flere skarelag, busker og trær. Og treffer man en svært bratt skråning, helst snø- eller gressdekket, og ruller eller sklir videre, kan det hjelpe, sier Owe.

LES OGSÅ: Monika fikk fødselspsykose og var skilt fra sin nyfødte datter i ni måneder

Vesna kom i Guinness rekordbok som den som har falt lengst uten fallskjerm

I 1972 gikk den 22 år gamle serbiske flyvertinnen Vesna Vulovic på vakten sin om bord i DC9-flyet fra Stockholm. Etter en mellomlanding i København skulle flyet ta de 28 om bord til Zagreb. Men over de snødekte fjellene i tidligere Tsjekkoslovakia eksploderte flyet i det som angivelig skal ha vært i ti kilometers høyde. Vrakrester ble spredt, og alle om bord omkom. Trodde man. Helt til en skogvokter hørte rop og gikk etter lyden. I en bratt, tett skråning i nærheten av en landsby fant han Vesna, fortsatt fastspent i setet i haledelen av flyet. Grantrærne og den dype snøen hadde dempet mye av fallet, konkluderte granskingsrapporten.

Vesna ble funnet med knust bekken og brudd på to ryggvirvler, hodeskallen, beina og noen ribbein. Man spekulerte i om en bombe var blitt plantet under mellomlandingen i København av kroatiske separatister, uten at noen ble pågrepet eller påtok seg skylden. Etter ti dager i koma kom Vulovic til seg selv, og etter en forbigående lammelse i beina ble hun frisk, og vendte tilbake til å jobbe for flyselskapet. På kontor, denne gang.

Selv hevdet Vulovic at hun ikke husket noe fra ulykken. Kun at hun hilste på passasjerene før de tok av fra København, og siden at hun lå på sykehuset, med moren ved sin side.

– Det var Guds vilje at jeg skulle overleve, var hennes forklaring i 2008 på hvorfor hun som eneste om bord kom fra ulykken med livet i behold.

Med sitt angivelige fall på ti kilometer gikk Vesna inn i Guinness rekordbok som den som har falt lengst uten fallskjerm, og overlevd. I 2009 hevdet imidlertid journalistene Peter Hornung og Pavel Theiner at flyet var blitt tatt for å være fiendtlig, og skutt ned av det tsjekkiske flyvåpenet. Flyet skulle dermed ha mistet høyde og gått i oppløsning i en lavere høyde enn først antatt, skrev The Guardian. Var den svimlende rekorden propaganda, for å dekke over at flyet var skutt ned ved en feil? Vulovic overlevde uansett flystyrten, og i et intervju med The Indenpendent i 2012 sa hun:

– Når jeg tenker på ulykken, får jeg en sterk og tung ­følelse av skyld over å ha overlevd, og jeg begynner å gråte. Så tenker jeg at jeg kanskje ikke burde ha overlevd i det hele tatt, sa Vulovic, som døde i 2016, 66 år gammel.

LES OGSÅ: - Jeg snakker med jenter som sparer konf-pengene til plastiske operasjoner

alt
SATT NY REKORD: Med sitt angivelige fall på ti kilometer gikk Vesna inn i Guinness rekordbok som den som har falt lengst uten fallskjerm, og overlevd. FOTO: NTB Scanpix/ Getty Images Vis mer

Isaac overlevde på Hurum

Det finnes flere eksempler på såkalte «sole survivors», altså eneste overlevende ved flystyrt, uten at de nødvendigvis har falt fra flyet i stor høyde.

I 1949 styrtet et fly i dårlig vær over Hurum, med 27 jødiske barn om bord, på vei til en mellomstasjon i Norge, før de skulle videre til sine nye hjem i Israel.

Hele to dager gikk det før redningsmannskapet fant fram til vraket. Barna som overlevde selve styrten, hadde da frosset ihjel - med unntak av Isaac Allal, som ble funnet i live i skroget i skogen. Isaacs barnebarn, Rami Allal, var i 2009 til stede på en minnestund på Hurum, stedet der bestefaren en gang ble funnet i live.

alt
OVERLEVDE FLYSTYRT: Et lite kutt over nesen og blått øye var de eneste synlige tegnene på ulykken Isaac Allal var med i. FOTO: NTB Scanpix/ Getty Images Vis mer

Kilder: Sunday Times, BBC, The Guardian, businessinsider.com, NTB, The Independent. The Moscow Times, Wikipedia

Til forsiden