FACEBOOK: Dette er mor Grete og datter Hanna. Den ene er native på nett, mens den andre tilhører generasjonen som ofte deler ukritisk på Facebook. Hvordan er det egentlig å være mor og datter i to så ulike generasjoner som X og Z? Foto: Hanna Lauridsen
FACEBOOK: Dette er mor Grete og datter Hanna. Den ene er native på nett, mens den andre tilhører generasjonen som ofte deler ukritisk på Facebook. Hvordan er det egentlig å være mor og datter i to så ulike generasjoner som X og Z? Foto: Hanna Lauridsen
Hanna Lauridsen

- Det mange i min generasjon har glemt, er at barna trenger frihet

Hvordan er det egentlig å være mor og datter i to så ulike generasjoner som X og Z?

- Mobilen er det første jeg sjekker om morgenen, og av og til hvis jeg har en dårlig dag, kan det være sykt krevende å se på den. E-post jeg må svare på i løpet av dagen, Facebook-meldinger som folk forventer svar på, 15 «likes» på Instagram og masse Snap-meldinger. Det er ikke så rart vi blir slitne av og til.

Hanna Lauridsen (19) sitter ved kjøkkenbordet hjemme i tomannsboligen i Bærum. Et barn av generasjon Z, generasjonen som bærer kallenavnet «alltid på», og som lever store deler av livet sitt online, liggende hjemme på senga på hvert sine «fjortisrom», med bærbare laptoper og smarttelefoner som lyser blått under dyna. 

Z-erne er «natives» på nett. De er bevisste på sporbarhet, og er kresne på hva de deler. Det er foreldrene deres, ­generasjon X, som ennå famler rundt i blinde. 

LES OGSÅ: Derfor bør du legge vekk mobilen i sommer

- Jeg ble blogger-Hanna, og for første gang i livet følte jeg meg litt kul

Hanna var 14 år da hun startet sin egen blogg. Bakteppet var utfrysing og jenteklikker på sitt verste på barneskolen. Og etter hvert ble Hanna syk. Den prateglade og aktive jenta fikk ME. Men selv om Hanna selv måtte være hjemme dag etter dag, måned etter måned, for å få ro, trengte den aktive hjernen hennes å få kreativt utløp. Og Hanna fikk et sted å dele lidenskapen for foto og mote på. Og bokstavelig talt en verden full av nye venner. 

– Da var jeg ikke rar lenger, jeg ble blogger-Hanna, og for første gang i livet følte jeg meg litt kul. Jeg ble invitert på fester og lanseringer som andre bare kunne drømme om. Selv om jeg lå der oppe i mørket, kunne jeg av og til gå utenfor, ta noen bilder, legge dem ut på internett og så fikk jeg plutselig 15 ­kommentarer i retur. Det var viktig for meg. Jeg kunne leve veldig godt med at jeg ble sett på som rar av alle hjemme, for jeg visste at jeg hadde venner og et miljø der ute, sier 19-åringen. 

Hanna studerer foto og har selv tatt bildene til denne saken. Selvportrett og portrett av mor. 

LES OGSÅ: Eilin var konstant pålogget

alt
HANNA LAURIDSEN (19): Bor i Danmark og studerer foto. Er singel og har søkt seg til Medie- og journalistikkhøjskolen i København fra høsten. Foto: Foto: Hanna Lauridsen Vis mer

Stigmatiserende?

Grete Søreide (47) smiler mens hun lytter til datteren. Visst er hun stolt. Veldig. Men noen ganger også litt engstelig. Engstelig for hva var konsekvensen når Hanna skrev så åpent om å ha ME, eller om å oppleve utestengelse?

– Jeg var så redd for at det ville stigmatisere deg. Men selv om faren din og jeg snakket om det, sa vi ikke noe til deg. For du vet jo mye bedre hva du driver med enn vi gjør, du forutså reaksjonene. Og etterpå så vi jo at det bare virket styrkende å vise flere sider av seg, sier hun.

Når Grete og de andre i generasjon X skulle dele sine dypeste hemmeligheter, gjorde de det til dagboken sin og låste den med sikker lås. Og når leksene var gjort, løp hun og vennene ut for å treffes, bort fra foreldre og spørsmål, bare bort, bort.

Det er den frihetsfølelsen Grete minnes når hun av og til har vært engstelig for Hannas liv på nett. – Men så lenge de også har et sosialt liv og er ute av huset, blir jeg ikke redd for dem, sier Grete om Hanna og lillesøsteren. 

Der kan Anne Dencker Bædkel berolige henne. Hun er sosiolog og framtidsforsker ved Institutt for Fremtidsforskning i København. 

– Generasjon Z er mer åpne for sosial kontakt enn generasjonene før. De tar ikke opp telefonen og ringer, de sender Snap, skriver sms og møtes i stedet. Og nye undersøkelser viser at de unge faktisk møtes mer fysisk enn før, så det at de er mye på nett, er ingen hindring, mener hun.

LES OGSÅ: Helen van Winkle (87) har over en million følgere på Instagram

alt
Grete Foto: Foto: Hanna Lauridsen Vis mer

Logger av

Men det er også en motreaksjon på vei. Stadig flere Z-ere finner av-knappen og søker ekthet og fysiske opplevelser. «Dumb phone»-trenden er en del av det. Hanna har hatt både pause i blogging og detox fra online-livet.

– Jeg har bare hatt behov for å legge fra meg mobilen og ikke være på nett over lengre tid.
Der får hun full støtte hjemmefra.

– Jeg tror mamma er en av de personene jeg kjenner, som er mest opptatt av at ting skal skje i virkeligheten, ler hun.

– Ja, for jeg tror at vi er skapt for mer menneskelig kontakt, fastholder Grete.

Selv har juristen som tidligere jobbet i Datatilsynet, logget av Facebook for lengst, og tar
aldri opp mobilen på t-banen. – Om du lever livet foran en skjerm med folk som ikke sitter ved siden av deg, mister du jo så mye! Du mister sjela til folk, og jeg mener du mister friheten din.

- For noen X-ere er «curling-foreldre» og «helikopterforeldre» blitt passende merkelapper

Da Gretes generasjon vokste opp på 70- og 80-tallet, var de den første ungdomsgenerasjonen som for alvor ble atskilt fra sine foreldre. Dels fordi det nye barnehagelivet for alvor kom på banen, og dels fordi de var den første generasjonen som opplevde at det ble vanlig at foreldrene skilte seg, og at barna fikk større ansvar. Mange X-ere fikk nøkkel rundt halsen, og lærte å holde middagen klar til mamma kom hjem fra jobb. Mamma og pappa hadde egne prosjekter, X-erne klarte seg bra. Det gjorde dem selvstendige og frihetssøkende, mener ekspertene. 

Nå synes enkelte i min generasjon at det er greit å legge inn programvare for å spionere på barna sine

Som voksne har generasjon X utviklet seg til tilstedeværende foreldre som bryr seg om barna, og gjerne vil være en del av livet deres. Men kanskje sliter de litt med å finne balansen mellom nostalgien i sin egen frihetsfylte barndom, og informasjonen og mulighetene det nye tech-samfunnet gir? For noen X-ere er «curling-foreldre» og «helikopterforeldre» blitt passende merkelapper. De som fjerner alle hindringer og som alltid passer på.

LES OGSÅ: Hvorfor oppdrar generasjonene barna sine så forskjellig?

– Det var aldri noen hjemme som spurte meg: «Hva vil du? Hva trenger du?» Det kunne heller ikke falt mine foreldre inn å kjøre og hente meg eller lure på hvor jeg var og sånt. Der var utenkelig, vi levde vårt liv, de sitt, forteller Grete.

– Det mange i min generasjon har glemt, er at barna trenger frihet. De skal kunne gjøre dumme valg, og de skal oppleve ting uten oss. Å gi barna mobiltelefon er jo hendig, men man tar jo også bort friheten deres. Vi hadde jo en helt fantastisk frihet! Foreldrene våre visste ikke hvor vi var, vi var borte hele dagen. Nå synes enkelte i min generasjon at det er greit å legge inn programvare for å spionere på barna sine, og det ses nesten som umoralsk ikke å følge opp barna på Facebook, enten fordi de kan bli utsatt for noe eller være slemme selv. Men det er ikke den eneste måten å følge opp barna sine – å se hva de gjør til enhver tid, påpeker Grete.

alt
FAMILIENÆRHET: – Da jeg ble syk fikk jeg erfaringer som ingen som er så unge bør ha. Jeg var pent nødt til å ha et godt forhold til mamma og pappa, for jeg var helt avhengig av dem for å kunne fungere, sier Hanna til KK. Foto: Foto: Hanna Lauridsen Vis mer

– Sånn var ikke vi. Du var vel 15 første gang du dro alene til København, Hanna?
Hanna himler litt med blikket og kan ikke dy seg for å le.

– Altså, du er ikke den rette til å snakke …

Så forteller hun om fjorårshøsten, da hun flyttet til Danmark for å gå på fotoskole, og hun til slutt så seg nødt til å si fira til hønemora i Norge at oppringninger et par ganger daglig var i overkant mye.

Grete flirer.

– Det var det veldig fint at du gjorde, for da måtte jeg trekke meg tilbake. Jeg bekymrer meg vilt mye for dere, men det er mitt problem. Jeg kan ikke løse det ved å overvåke dere. 
«De voksne forstår oss ikke» kunne vært klagemantraet blant X-generasjonen. De gjorde opprør, mistrodde autoriteter, religioner, myndigheter og foreldre. X-erne gikk i tog, skrev plakater, okkuperte hus, hovedsakelig for å gi fingeren til makta. Grete, derimot, gjorde ikke opprør, i alle fall ikke før hun var langt oppe i 20-årene, studerte jus og ble radikal i JusBuss. 

– Da jeg bodde hjemme, fikk jeg tidlig kjæreste og levde et veldig voksent liv. Jeg var urtråkig! Og som yngst av fem søsken var ikke mine foreldre så lette å gjøre opprør mot heller. De hadde jo sett alt allerede. Jeg kunne gjøre hva jeg ville, og det gjorde jeg også stort sett. Det var jo ikke så rebelsk, jeg bare ordnet meg selv.

– Da jeg ble syk fikk jeg erfaringer som ingen som er så unge bør ha

Generasjon Z går ikke til opprør mot sine foreldre, de blir venner med dem. De gjør ikke opprør mot andre, men mot seg selv. Kroppen blir slag­marken der protesten skjer i form av selvskading eller spiseforstyrrelser. Studier viser at rundt 15 prosent av alle jenter har prøvd å skade seg selv én eller flere ganger, men eksperter mener mørketallene er store. En NOVA-undersøkelse fra 2014 konkluderte med at 1 av 4 jenter har depressive symptomer.

– Da jeg ble syk fikk jeg erfaringer som ingen som er så unge bør ha. Jeg var pent nødt til å ha et godt forhold til mamma og pappa, for jeg var helt avhengig av dem for å kunne fungere, sier Hanna.

– Både fra leger, lærere og foreldre fikk jeg høre «nå må du lære å gi faen». Og det måtte jeg. Så da jeg droppet ut av videregående.

– Da var vi litt søvnløse, skyter Grete inn.

– … da var det viktig for meg å få tilbake livsgnisten og livsgleden, og det fikk jeg ved å være med venner, forklarer Hanna. 

– Jeg tror at mamma og pappa slet med å forstå at det var mulig å ta ti eksamener i halvåret, på ett år, men jeg leste når de var på jobb, og så dro jeg på konsert og fest med vennene mine på kveldene.

LES OGSÅ: Cath in the City-bloggeren snakket med moren sin om alt. Nesten.

Trygghet vs. frihet

Med all kunnskap bare et tasteklikk unna har generasjon Z blitt nysgjerrige, kunnskapssøkende og modne for alderen. De er også den mest demokratiske generasjonen: Alder, bakgrunn og posisjon betyr mindre. Silicon Valley er full av unge start up-ledere, Youtube-stjerner skapes hjemme på gutte- eller jenterommet. Generasjon Z har ingen grenser, og vil helst prøve litt av alt. De er vant med omstillingssamfunnet, og «profesjonell frilanser» er en pryd-tittel for en Z-er.

– Generasjon Z har vokst opp i en verden som er trygg og økonomisk ganske sikker. Dermed tør de ta sjanser. Generasjon X, derimot, søkte seg til trygge karrierer. Du finner flere lærere og sykepleiere enn designere blant dem, påpeker Dencker Bædkel.

alt
EN KAMP: - Du finner nesten ikke én dame mellom 40 og 50 år som ikke har vært sykmeldt fordi det ble for mye. Jeg har aldri jobbet så hardt og hatt så høye stillinger som jeg hadde i 30-årene, da barna var små, sier Grete til KK. Foto: Foto: Hanna Lauridsen Vis mer

En ung arbeidssøker på 80-tallet ønsket tydelig skille mellom jobb og fritid. Jobben var en nødvendighet, livet skjedde etterpå, på fritiden. Trusselen om arbeidsledighet, høye boligpriser og dårlig økonomi gjorde det viktig å være en del av hjulet: Ta utdannelsen, finne jobben og bli der. Erfaring var det som ga goder og posisjoner.

– Jeg vet ikke om jeg drømte i det hele tatt da jeg var like gammel som Hanna. Kanskje bare om familie og et rolig liv. Jeg tok utdanning fordi jeg var flink på skolen, det var det man gjorde når man var flink. Jeg husker at moren min én gang sa til meg at hun håpet at jeg fikk et vanlig liv, med mann og barn og en vanlig jobb. De skjønte ikke helt hva denne høye utdannelsen skulle brukes til. 

Men Gretes mor tilhørte selv «baby­boomerne» - kvinner født på 40– og 50-­tallet som hadde større ambisjoner for familien sin enn for seg selv. Så da likestillings­kampene sto utover på 70- og 80-tallet, var det en lærdom som ble prentet inn i de unge, håpefulle:
«Vi er kanskje den første jentegenerasjonen som fikk vite at dersom du var flink, så hadde du nærmest en plikt til å utnytte det». Og at det at vi var jenter overhodet ikke påvirket noe. Den store løgnen som ble servert til min generasjon kvinner var at vi kunne få til alt vi ville, og det ville ikke koste noe. Jo, det koster helt sinnssykt mye!, sier Grete.

- Du finner nesten ikke én dame mellom 40 og 50 år som ikke har vært sykmeldt fordi det ble for mye. Jeg har aldri jobbet så hardt og hatt så høye stillinger som jeg hadde i 30-årene, da barna var små. Da var jeg både politisk rådgiver, konsulent og advokatfullmektig etter hverandre. Det burde jeg ikke gjort, men det var ikke i mine tanker å si nei, også fordi jeg skulle vise jentene mine at det gikk an. Jeg hadde lyst til å slutte mange ganger, og har brukt et langt liv på å tenke at kanskje jeg burde gjort noe annet. Men vår generasjon fullfører. Mens Hanna og hennes generasjon tenker: «Jeg kan godt ombestemme meg, og det er greit».

– Ja, vi har mye guts og tør kjøre på. Og vi har en arena som ikke dere hadde da dere var unge, hvor vi kan gjøre det, sier Hanna.

LES OGSÅ: Cathrine støvsugde huset 4 ganger om dagen og rakk aldri å sette seg ned

Veien mellom «flink pike» og «syk pike» er ikke alltid så lang

Men Z-ernes faresone favner ME, angst og depresjon. Veien mellom «flink pike» og «syk pike» er ikke alltid så lang. 

– Jeg tror det «flink pike»-greiene handler mest om er at det skjer så mye rundt oss hele tiden, så vi blir generelt litt slitne. Vi får kastet så mange valg etter oss, og det kan være vanskelig å stenge ting ute, mener Hanna.

– Jeg tror det kan være vanskelig for dere å være tilfreds, slå seg til ro. For dere kan alltid gå videre til noe annet. Det har vi sluppet unna, for det lå liksom podet i oss: «Nå var vi her, og her skulle vi være en stund», mener Grete.

Men var det lykke? Grete rister litt på hodet. For kravet om å være lykkelig kan hun aldri huske at hennes generasjon hadde. De skulle bruke potensialet og de skulle forsørge seg. Gå inn i det store felleshjulet.

LES OGSÅ: Pc, mobil, nettbrett, slik påvirker det synet ditt!

Men Hanna kjenner det, lykkefokuset. Og noen ganger kan det kjennes vrient å skulle fikse det òg.

– Men jeg tror at det er veldig mange som lever et godt liv, og mange som lykkes tidlig i livet med det de ønsker å gjøre, mener hun.

alt
KK: Denne reportasjen sto også i KK nr 28, 2016 Vis mer


I undersøkelsen «The Next Normal» er det nettopp det som er konklusjonen. ­Generasjon Z er lykkelige, i alle fall tre fjerdedeler av de 15 000 spurte. Ikke fordi de lykkes med så mye og har så gode materielle kår, men fordi de har nære bånd rundt seg til familie og venner.

– Dere må huske, dere unge, at det å ha det bra, det er godt nok, sier Grete. 
Hvis det er noe hun gjerne vil at Hanna skal ha med seg fra en mamma i X-generasjonen, så er det dette.

LES OGSÅ: Ta signalene på alvor, før det er for sent

– Du skrev en kompliment til meg på bloggen din en dag, du skrev at jeg prøvde å gjøre hver dag til en fest. Og det prøver jeg, sier Grete til Hanna, og legger til:

– Jeg håper at jeg har gitt deg evnen til å ta tak i situasjonen og gjøre noe godt med det. For du trenger bare ett menneske til å ha det litt bedre. Ikke en haug med mennesker, men én person som bryr seg om deg. Om det er familien din, så er den det mennesket. 

Denne reportasjen sto også i KK nr 28, 2016 // [email protected]

Til forsiden