NAMRA SALEEM: - Når folk med samme bakgrunn som meg nå sier at de kan kjenne seg igjen i det jeg skriver om, så er jeg glad for det.
NAMRA SALEEM: - Når folk med samme bakgrunn som meg nå sier at de kan kjenne seg igjen i det jeg skriver om, så er jeg glad for det.
Namra

Forfatter og journalist Namra Saleem sa opp jobben i NRK for å lære unge å bruke stemmen sin

Hun brenner for at alle skal kunne leve som de vil, uavhengig av bakgrunn, religion, legning og kjønn. - Det jeg vil er at unge flest skal kunne gi faen.

De er unge. Og de er lovende. KK.no snakker med kvinner vi har trua på, og hvordan de kom seg dit de er nå. Forfatter, journalist og debattant Namra Saleem (31) er en av dem. (Psst: Fikk du meg deg intervjuet med Emma Clare om «Innafor»-debatten?)

– Jeg husker godt den følelsen av å bli misforstått, og å ikke bli tatt på alvor, forteller Namra til KK.no.

– Derfor ville jeg nå gi tilbake til de som er yngre enn meg – jeg vil bidra til at de finner empowerment i det å uttrykke seg selv og bruke sin egen stemme.

De siste sju årene har Namra hatt fast jobb i NRK, en jobb som henger høyt for mange journalister i en presset mediebransje. Men i fjor høst sa hun opp jobben for å begynne å arbeide ved Antirasistisk senters ungdomsavdeling Agenda X.

– Jeg var jo usikker, for det er ikke så lett å få seg fast jobb i NRK, men så tenkte jeg faen heller, jeg er ung, og jeg må prøve ut andre jobber. Og jeg vil gjøre noe hvor jeg har direkte betydning for folks liv, forteller Namra.

– Jeg kan fortsatt ha øyeblikk hvor jeg lurer på om det er dette jeg skal drive med, men hver gang jeg har en dyp samtale med en av ungdommene, hvor de forteller meg om noe de har opplevd, så tenker jeg bare yes, jeg er på rett plass.

LES OGSÅ: Artist Silje «Bendik» Halstensen: - Jeg vet ikke hvor trangen til å være annerledes kommer fra.

Sansen for skuespill

Grunnen til at Namra synes det er viktig å hjelpe ungdommer til å finne kraften i sin egen stemme, er fordi hun selv har opplevd hvor mye det har betydd for henne. Hun har vokst opp i en pakistansk, muslimsk familie på Sola i Rogaland, og da hun gikk på ungdomsskolen ble hun mobbet noe.

– Men så begynte jeg med skuespill. Og på scenen var jeg uovervinnelig. Jeg fikk til og med skryt fra bøllene, sier hun.

– Når man driver med noe kreativt, der alle går inn i en karakter, da handler det mer om hva man gjør enn hvor man kommer fra. Man får være seg selv og bare skape noe. Og akkurat det er så fett!

Det er nettopp dette hun også digger med den nye jobben ved Agenda X, hvor en stor del av arbeidet er å gjennomføre kreative workshops med ungdommer.

– Der skjer det møter mellom ungdommer med alle mulige slags bakgrunn, men det er ikke bakgrunnen som har noe å si. Det er det at man snakker sammen og slipper frykten og fordommene.

LES OGSÅ: Sally (20) ble skutt som toåring. I dag motiverer hun kvinner til å elske seg selv

alt
SKAL HA BETYDNING: I fjor ga Namra ut oppvekstromanen «I morgen vi ler,» der hun skrev om norskpakistanske Samina som blir gravid utenfor ekteskapet med en ikke-muslimsk nordmann. - Jeg er opptatt av at jeg skal bruke stemmen min til noe som har betydning, sier hun. Vis mer

Oppgjør med hyklerne

Namra forfulgte riktignok ikke skuespillet, men hun fant etter hvert ut at det var flere måter å bruke stemmen sin på. Hun har som nevnt gjort det gjennom journalistikken, og nå fortsetter hun med det i Agenda X – da i tillegg til å drive med podcast, å være spaltist i Stavanger Aftenblad, kommentator i NRKs radioprogram «Salongen», bandmedlem i «Level and Tyson», og ikke minst som forfatter.

I fjor ga hun ut oppvekstromanen «I morgen vi ler,» der hun skrev om norskpakistanske Samina som blir gravid utenfor ekteskapet med en ikke-muslimsk nordmann.

Jeg er opptatt av at jeg skal bruke stemmen min til noe som har betydning

– Da jeg skulle skrive boka spurte jeg meg selv, hva vil jeg med denne. Jeg er opptatt av at jeg skal bruke stemmen min til noe som har betydning, og det jeg kom fram til med denne boka var at jeg ville at den skulle bli, om ikke annet, et indirekte oppgjør med alle hyklerne, sier Namra.

– Og når folk med samme bakgrunn som meg nå sier at de kan kjenne seg igjen i det jeg skriver om, så er jeg glad for det. Da har det jeg har skrevet betydd noe.

LES OGSÅ: - Jeg var aldri på jakt etter å bli et forbilde

«Men du er jo muslim»

Hykleriet Namra helt konkret tar oppgjør med i boka er det hun beskriver som sladrekulturen i norsk-pakistanske miljøer. Opplevelsen av at folk snakker bak ryggen din og fordømmer deg. Opplevelsen av at folk mener at man ikke er en god nok muslim. Noe Namra selv har fått kjenne på.

– «Men du er jo muslim!» Den kommentaren kan jeg få både fra andre muslimer og fra nordmenn, fordi jeg ikke svarer til forventningene av hva en muslim skal gjøre eller være, forteller hun.

– Men jeg tenker det er flere måter å være muslim på. Man hører bare om de veldig konservative og ekstreme, men det finnes flere andre retninger, og jeg mener at det er noe som trengs å snakkes om.

LES OGSÅ: - Jeg ble spyttet i ansiktet og kalt hore

Namra brenner for at alle skal kunne leve sånn som de vil, uavhengig av bakgrunn, religion, legning og kjønn.

– Det jeg vil er at unge flest skal kunne gi faen. Jeg gjør de tingene jeg gjør, og legger ikke skjul på det, sier hun.

– Man kan si at alt ligger til rette for det i vårt samfunn, og ja, alt i alt har vi det bra i Norge. Men det betyr ikke at vi ikke har utfordringer. Det trengs mer kunnskap – det er altfor mange generaliseringer ute og går. Når unge mennesker som har vokst opp i Norge med flerkulturelle foreldre fremdeles kan skrive kronikker om «når er jeg norsk nok», da har vi fortsatt et stykke igjen. 

LES OGSÅ: Hun er Norges nye stjerneskudd: Møt Amelie fra NRK-serien Valkyrien

- Følte meg deppa og lost

Derfor håper Namra at hun kan være et godt forbilde ved å være den hun er – ved å fortsette å vise at det er mange måter å få utløp for sin stemme på. Og ikke minst ved å vise at det er greit å si ifra når man opplever urett, slik hun gjorde for litt siden i radioprogrammet «Salongen», etter at hun hadde blitt seksuelt trakassert på trikken.

– Det handler om å ta makten over egen historie. Det er det beste man kan gjøre i slike situasjoner, i stedet for å bli lei seg og bare synes at det er ekkelt, sier hun.

– Det kan komme mye bra diskusjoner ut av å sette søkelys på slike hendelser – i tillegg til at man får lagt bort sin egen skam og får gitt et «fuck you» til de som har trakassert deg.

Namra framviser gjennomgående et brennende engasjement – for aksept, for likestilling, for rettferdighet, for å være seg selv. Men hun innrømmer at å være så engasjert og å spre sin stemme over så mange forum som hun gjør, kan ta litt på.

– Jeg hadde en periode hvor jeg følte meg deppa og lost. Men akkurat nå føler jeg bare at jeg er on fire, ler hun.

– Heldigvis er jeg flink til å passe på meg selv, at jeg får nok hvile. Jeg har vært i grøfta og lært av det. Kanskje det er det som er å bli voksen? Ja, huff, nå hørtes jeg voksen ut…

Seks kjappe

Om vi ser inn i krystallkula – hvor er du om ti år?

– Å, Gud! Jeg klarer jo ikke se mer enn ett år fram i tid. Kanskje jeg kommer til å mitt eget selskap da? Kanskje jeg bor et annet sted enn i Oslo? Kanskje jeg har vunnet i Lotto? Herlighet, det er jo ikke sikkert jeg lever engang! Nei, huff, jeg hater å spå inn i framtiden.

- Hva vil du råde andre unge lovende jenter til for å oppnå drømmene sine?

– Tør å sette foten ned. Jeg tror veldig mange tenker de må være greie, men det er lov å si i fra. Det har jeg lært på den harde måten. Man må ikke si ja til alt for å lykkes, man må bare tørre å utfordre seg selv.

- Den største smellen til nå? 

– Jeg vant en pitchekonkurranse i NRK, hvor jeg fikk lov til å lage et program om å skulle skaffe Mohammed – faren min heter det – egen navnedag. Og det fikk jeg faktisk til! Men bare to uker før premièren fikk jeg vite at programmet ikke kom til å bli sendt likevel. Det var et stort slag etter å ha lagt min sjel og energi inn i det. Sånn skjer jo, og det er mange faktorer som spiller inn for hvorfor det ikke ble sendt, men det var utrolig kjipt.

- Hvordan motiverer du deg selv på en dårlig dag?

– Jeg pleier ofte å snakke om det til andre. Det hjelper å snakke om følelsene, få de ut av systemet. Så kan man kanskje få gode råd og trøst. Ellers hjelper det å høre på aggressiv hip hop – Azealia Banks, for eksempel.

- Hva er du mest stolt over å ha oppnådd på veien, og hva angrer du mest på?

– Jeg er stolt over at jeg har klart å skrive så mange sider – det er jo veldig håndfast. Og så blir jeg ekstra stolt når pakistanske jenter kommer bort til meg og sier takk – det er kult. Ellers tipper jeg på at jeg angrer på mange ting – det er jo det vi jenter gjør, går og angrer på alt mulig. Jeg angrer på noen intervjuer, sikkert. Og i noen situasjoner angrer jeg på at jeg ikke har tatt bedre vare på meg selv, at jeg ikke har sagt nei. Men samtidig ikke, for jeg vet at jeg har måttet gå gjennom de tingene for å være der jeg er i dag.

- Hvem drømmer du om å få fem minutter med?

– Kan de være døde? Hadde vært litt morsomt å si Jesus, hehe. Men jeg tror jeg vil si Simone de Beauvoir. Hun var ei bra dame, og jeg liker generelt franske folk.

LES OGSÅ: Kunstner Unni Askeland: - Jeg kan kjenne på skammen jeg også

Til forsiden