SELVTILLIT: Den vonde tiden er forbi. Frida fikk nye venner og tro på seg selv, men tiden med mobbing har satt dype spor. Foto: Geir Dokken
SELVTILLIT: Den vonde tiden er forbi. Frida fikk nye venner og tro på seg selv, men tiden med mobbing har satt dype spor. Foto: Geir Dokken

Frida (21) ble offer for taus mobbing: - Jeg hadde ikke lyst til å leve

- Funksjonen er at personen det snakkes om, får svekket status og respekt hos andre, sier forsker og universitetslektor Tove Flack.

- Jeg husker godt at ingen ville stå ved siden av meg da vi skulle ta klassebilde. «Må jeg stå sammen med henne», ble det sagt. Noen av guttene sendte meg trøstende blikk, men ingen torde si noe. Jeg hadde grudd meg til fotograferingen. Jeg skjønte hva som ville skje, forteller Frida Ødegaard Aas (21). For første gang forteller hun offentlig om mobbingen hun ble utsatt for på barneskolen.

– Jeg var riktignok vant til at jenter på skolen latterliggjorde meg, lo av ting jeg sa og flyttet jakkene sine bort fra min. Sluttet å snakke når jeg nærmet meg. De satte ut stygge rykter om meg. Ting det var helt umulig å forsvare seg mot. Ba andre om ikke å være venn med meg. Alt var like vondt, og jeg forsto ikke hva jeg hadde gjort galt, minnes Frida.

LES OGSÅ: Når det er ditt barn som mobber - hva gjør du? 

Fridas mamma Tove Ødegaard Aas har en teori om hva som skjedde.

– De første årene på barneskolen hadde Frida venninner som lyste opp og kastet seg rundt halsen hennes da de møttes. Frida var en snill og trygg jente som var lett å like. Hun forsvarte dem som hadde det vanskelig. Men så snudde alt, forteller Tove.

LES OGSÅ: Lina ble født som gutt, men skjulte det i 45 år

- Frida skulle være utenfor

Nå som det vonde er tilbakelagt, har mor og datter bestemt seg for å jobbe mot mobbing. De har startet selskapet Blooming U, og sammen holder de kurs og foredrag på skoler i hele landet for å forebygge mobbing. Men hvordan snudde alt fra godt til vondt for Frida?

– Det ble dannet en klikk. De bestemte hvem som skulle være innenfor og hvem som skulle være utenfor. Frida skulle være utenfor, forteller Fridas mamma. Det er vanskelig for henne å fortelle om datterens år på barneskolen uten å få tårer i øynene. 

– Frida mistet vennene sine, de ble borte fra henne én etter én. Sannsynligvis var de redd for å bli ekskludert selv. Frida hadde det forferdelig. Jeg lovte henne at hun skulle slippe å ha det sånn. Men uansett hva vi gjorde og hvem vi snakket med, hjalp det ikke. De snudde ryggen til og gikk når hun kom. Lot som hun var luft. Uansett hvor mange møter vi hadde med skoleledelsen, var det ingenting som hjalp.

LES OGSÅ: Kari Traa: - Kaller meg stygg og feit

Ikke slag eller spark, men usynliggjøring

Taus mobbing. Du slipper slag og spark, du slipper å bli skjelt ut. Til gjengjeld blir du usynliggjort. Det var slik Frida opplevde det.

Tove Flack, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger har forsket på skjult mobbing i flere år og veileder barnehager, skoler og kommuner om temaet. Hun sier skjult mobbing er et gruppefenomen der mange deltar, men noen få er pådrivere. 

– Funksjonen til skjult mobbing er at personen det snakkes om, får svekket status og respekt hos andre. Etter hvert merker hun eller han at stadig flere tar avstand, sier Flack, som mener jenter ofte er mer utspekulert enn gutter og at de har et større register når det gjelder teknikker. 

Et av de sterkeste motivene for å mobbe andre er ifølge Flack et ønske om status og makt i vennegruppa. Flack peker på to typer «ledere» i gjengen: de som er inkluderende og sosialt hyggelige mot andre, og de ekskluderende, som andre ikke helt vet hvor de har. De kan være hyggelige i ett øyeblikk og spydige i det neste. Hun mener at mange deltar i ulike former for skjult mobbing når lederne i gruppa er av det ekskluderende slaget, fordi det kan sikre dem en «innenfor»-status. 

– Det var hjerteskjærende. Jeg har aldri følt meg mer maktesløs 

- Etter skoletid lå Frida ofte på rommet sitt og gråt. Om morgenen dro hun dyna over hodet og ville ikke stå opp. Hun hadde mye vondt i hodet, ble fort syk og var ofte borte fra skolen. Immunforsvaret ble brutt ned.

– Hver dag lurte jeg på hvorfor jeg skulle gå på skolen. Ingen ville jo at jeg skulle være der uansett. Jeg hadde ikke lyst til å leve, sier Frida stille. Hun sto likevel opp og gikk på skolen for foreldrenes skyld, hun visste de var redd for henne.  

Mamma Tove begraver ansiktet i hendene. 

– Det var hjerteskjærende. Jeg har aldri følt meg mer maktesløs i hele mitt liv. Hun var bare unge jenta, i en sårbar alder der man er usikker og jobber med å finne sin plass. Så skjer dette. LES OGSÅ: - Jeg skilte meg ut, og det fikk konsekvenser

frida ble mobbet
UTESTENGT OG MOBBET: Mamma Tove bebreider skolen for at den ikke gjorde nok da Frida ble utestengt og mobbet.Geir Dokken

De voksne sitt ansvar

Ett lyspunkt var det likevel for Frida på skolen. Hun fikk være sammen med renholderne i friminuttene. 

– Vi syntes veldig, veldig synd på Frida. Vi så hvordan jenter på skolen snudde ryggen til henne og hvisket og tisket. Hun ble helt tydelig tilsidesatt, forteller en i dag pensjonert renholder ved skolen. Hun forteller at Frida gikk fra å være en glad jente til å være trist hele tiden.

– Det var så overraskende, for Frida var både utadvendt, søt og flink. Men både mannen min, som også jobbet på skolen, og jeg så hvordan hun ble ekskludert. Det var tydelig at det var lettere å være del av en flokk, for ingen torde bryte ut og hjelpe Frida. Hun hadde ingen å være sammen med, så derfor kom hun mye til oss og pratet. Det var hyggelig, men også veldig vondt. Situasjonen hennes gikk inn på oss, sier den kvinnelige renholderen, som ønsker å være anonym.

Frida mener at skoleledelsen visste at hun ble sosialt ekskludert. Rektor på Fridas skole den gang og nå ønsker å være anonym, men beklager på det sterkeste at Frida opplevde skoledagene sine som vonde og vanskelige. Hun er av Fridas foreldre løst fra taushetsplikten, og uttaler:

– Det er de voksne på skolen sitt ansvar å sørge for at alle elevene har et trygt og godt psykososialt miljø. Dette var en svært vanskelig og kompleks sak, som det ble arbeidet mye med. Vi hadde samtaler med elever og foresatte, og vi observerte atferden hos de impliserte. I perioder gikk det bedre, inntil nye episoder oppsto, som «veltet» mye av det som da allerede var bygd opp. Mange av disse episodene skjedde også utenfor skoletid, sier rektor.

– Skolen valgte etter en tid å benytte seg av eksperthjelp utenfra for å få bistand til å løse problemene. Mange gode ting kom ut av dette arbeidet, og vi så at dette muligens ville bidra til en løsning. Kort tid etter dette valgte Frida å bytte skole, fordi hun fortsatt følte at det ikke ble bedre for henne. Skolen beklager at hun så seg nødt til å ta denne avgjørelsen. Dette ble ikke drøftet med oss, men var fullt og helt Fridas og foreldrenes beslutning, sier rektor.

- De visste hva som foregikk

Tove og Frida er ikke enige i at skolen gjorde nok for å få slutt på mobbingen. De mener at tiltakene ikke hadde noen effekt og at de ble iverksatt altfor sent.  

– De visste hva som foregikk uten å gjøre noe for å stoppe det. I møtene med skoleledelsen spurte de meg til råds. Jeg følte meg helt knust, sier Frida. 

Fridas kontaktlærer den gang har lest denne artikkelen, men ønsker ikke å gi noen kommentar.

Mobbeforsker Tove Flack mener på generelt grunnlag at mange i skolen bagatelliserer den skjulte mobbingen nettopp fordi den ikke synes så godt. Hun mener elever med lederegenskaper tidlig bør få kunnskap om hvordan man kan lede en gruppe med inkluderende virkemidler. 

– Det finnes profesjonelle verktøy for å avdekke mobbing, men det er ikke alle som er flinke til å benytte disse. Generelt bør skolen bli flinkere til å observere elevenes kommunikasjon og samspill, slik at de kan gripe inn tidlig når de oppdager en ekskluderende leder- og kommunikasjonsstil, der man kritiserer og evaluerer hverandre negativt.

Da Frida byttet skole, snudde det. Frida husker at elevene i den nye klassen fortalte henne at de syntes at hun var veldig snill og grei, noe som jo var litt rart, så mye stygt som de hadde hørt om henne. Frida innså at ryktene hadde nådd fram også hit, men en tydelig lærer og en mamma i klassen slo i bordet. 

– De gjorde det klinkende klart at her var det nulltoleranse for ryktespredning og sosial ekskludering. 

Vanskelig å tilgi

Frida synes det er vanskelig å tilgi mobberne. Ingen har bedt henne om unnskyldning, men for sin egen del jobber hun med å gi slipp på alt det vonde.

- De har ødelagt så mye for meg. Jeg kommer aldri til å bosette meg på hjemstedet mitt, sier Frida, som nå bor i Oslo sammen med kjæresten. Hun gjør det hun kan for å unngå å møte jentene fra barndommen. Men i et lite land er det ikke alltid så enkelt. 

– Det er synd at det må være sånn, for jeg føler meg som flyktning i eget land. Jeg er på vakt helt tiden, men en vakker dag vet jeg at jeg vil klare å heve meg over det. Frida forteller også at hun synes det kan være vanskelig å få tillit til nye mennesker. 

Alle de tøffe dagene, all sorgen og motgangen har sveiset mor, datter og resten av familien tettere sammen. De er mer bevisste på hvem de ønsker å være sammen med og hva de vil bruke tiden på. Frida utdanner seg innenfor HR, personal- og endringsledelse. Både hun og mamma Tove er sertifiserte kursholdere i «Verdsettelsens 5 språk i klassen» av sosiolog Anita Fevang.

– Vi mener at mobbing er noe som skjer på de aller fleste skoler, uansett om rektor mener at det ikke eksisterer. Mange lærere vegrer seg også for ­dialog med mobbernes foreldre, sier Tove. 

Mor og datter ser på hverandre og smiler. 

– Det er flott hvis min historie kan hjelpe andre. Det er viktig for meg å fortelle at mobbing kan ramme hvem som helst, at det gjelder å beholde troen på seg selv og at det kommer lysere og bedre tider uansett hvor mørkt det kan oppleves, sier Frida.

Mobbing kan ramme hvem som helst, det ødelegger liv. Jeg unner virkelig ingen å oppleve det vi har gjort, sier moren.

Da Frida byttet skole, fikk hun likevel med seg ett godt minne. Renholderne som hadde holdt henne med selskap i ensomme friminutt, ga henne et sølvkjede med hjerte i avskjedspresang. Det har Frida tatt godt vare på, og hun smiler når hun tenker på dem. 

– De ga meg ikke bare et kjede. De ga meg håp, sier Frida. 

frida ble mobbet
MINNE FRA SKOLEN: Da Frida gikk til det skrittet at hun ville bytte skole, ga renholderne på gamleskolen henne dette smykket som et minne.Geir Dokken

Blooming mot mobbing

Tove og Frida Ødegaard Aas har startet selskapet «Blooming U», som skal være motsatsen til mobbing.

– «Blooming» handler om ord, handlinger og kroppsspråk som bidrar til at mennesker kjenner seg sett, verdsatt og inkludert. «Blooming» er også en indre tilstand; følelsen av å bli sett, være verdifull, at du vokser og utvikler deg som menneske, forteller Tove og Frida. 
– På skolene fokuserer vi på selvfølelse, verdsettelse og vennskap. Du føler deg bedre selv dersom du er raus og gir. Gode handlinger gjør deg glad. Vi ønsker også å gi håp til foreldre av barn som har det vondt, fortelle dem at det finnes verktøy og hjelp. 
Les mer om Tove og Fridas arbeid mot mobbing på bloomingu.no.

[email protected] Denne reportasjen står også i KK nr 23, 2016

 

Til forsiden