MARTINE-SAKEN: - Jeg kan føle Martines avmakt inn på cellenivå, det totalt meningsløse i en situasjon hvor du er fullstendig overlatt til et annet menneskes fysiske overmakt. Altfor mange andre kvinner har opplevd det Martine måtte oppleve. Noen kom fra det i live. FOTO: Astrid Waller
MARTINE-SAKEN: - Jeg kan føle Martines avmakt inn på cellenivå, det totalt meningsløse i en situasjon hvor du er fullstendig overlatt til et annet menneskes fysiske overmakt. Altfor mange andre kvinner har opplevd det Martine måtte oppleve. Noen kom fra det i live. FOTO: Astrid Waller
Martine-saken:

- Hadde Martine Vik Magnussen skjebne vært annerledes, ville det nok ha stått #Metoo på Facebook-profilen hennes i disse dager

Martine-saken har blitt et symbol på hvordan noen menn er særdeles farlige for kvinner, ifølge tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde.

– Vi merker en stigende utålmodighet og aggresjon i det offentlige rom over at Martine-saken ennå ikke er løst. Eksterne aktører har nylig henvendt seg og sagt at de til enhver tid på døgnet vet hvor mistenkte Farouk Abdulhak befinner seg. Men for at han skal kunne pågripes, må han returnere til Storbritannia, sier leder av Martine-stiftelsen, advokat Patrick Lundevall-Unger.

Han og tidligere toppleder i Oslo-politiet, Hanne Kristin Rohde, som også sitter i Martine-stiftelsen, mener at presset mot mistenkte bare vil øke – og at tiden jobber for en løsning av saken.

#Metoo-aksjonen, som foregår i sosiale medier om dagen, understreker også det Martine-stiftelsen jobber for; nemlig at en holdningsendring må til for å skape bedre beskyttelse for kvinner verden over. Rohde mener at Martine-saken har blitt et symbol på hvordan noen menn er særdeles farlige for kvinner.

– Martine var i en situasjon der hun burde kunne føle seg trygg. Hun ble ikke med en fremmed hjem; hun kjente ham og vanket sammen med ham. Vi vet ikke hva som skjedde, men på et tidspunkt må hun ha forstått at hun var i en ekstrem fare.

- Jeg kan føle hennes avmakt inn på cellenivå, det totalt meningsløse i en situasjon hvor du er fullstendig overlatt til et annet menneskes fysiske overmakt. Altfor mange andre kvinner har opplevd det Martine måtte oppleve. Noen kom fra det i live. Altfor mange gjerningsmenn går fri, sier Hanne Kristin Rohde.

LES OGSÅ: Les den utrolige historien om «The Titanic Orphans»!

Den mistenkte er fortsatt på frifot

Nesten ti år etterpå, er den mistenkte studievennen til Martine fortsatt på frifot. Mens Martine ble frarøvet livet og fremtiden og aldri fikk mulighet til å stifte sin egen familie, har Farouk Abdulhak både giftet seg og fått barn i hjemlandet Jemen, ifølge Lundevall-Unger.

– Britisk politi konstaterte at Farouk Abdulhak forsvant fra London bare timer etter drapet på Martine. Omstendighetene rundt drapet og etterforskningen for øvrig, gjorde raskt Farouk til hovedmistenkt. Og her starter mitt engasjement i Martine-saken: Det strider mot den allmenne rettsfølelse at et menneske skal kunne undra seg avhør og straff. Jeg ønsker ikke en verden der en mulig drapsmann kan leve i luksus, stifte familie, og unndra seg ethvert ansvar i rettssystemet, sier den tidligere politiinspektøren, Rohde, og presiserer at hun bruker ordet «mulig» fordi mistenkte ikke er avhørt eller domfelt.

Mistenkte lever i skjul, beskyttet av sin mektige far, forretningsmannen Saher Abdulhak. Han jobbet en periode med et eget sikkerhetsselskap, muligens med ivaretakelse av sin egen sikkerhet som hovedoppgave, ifølge Lundevall-Unger. Det å holde seg i skjul har blitt mer krevende etter at mistenktes egen sjeik, som hjalp til med å beskytte ham, ble drept.

Han skal nå være tatt under vingene av Houti-bevegelsen, en sjia-muslimsk opprørsgruppe, også kalt «den mektige klanen», noe som indikerer at mistenkte lever et liv i usikkerhet. Mistenkte skal blant annet ha bodd i farens residens i Sanaa og tidvis på hotellet hans det siste året, men skal nå ha flyttet tilbake til den lille byen Dammaj, nordvest i Jemen. Lite tyder på at han tar sjansen på å reise utenlands igjen, slik han tidligere skal ha gjort.

alt
MARTINE-SAKEN: Advokat Patrick Lundevall-Unger og tidligere toppleder i Oslo-politiet, Hanne Kristin Rohde, som også sitter i Martine-stiftelsen, mener at presset mot mistenkte bare vil øke – og at tiden jobber for en løsning av saken. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- Hvilke tanker har dere om foreldrene til mistenkte sin håndtering av saken?

– Bindingen mellom foreldre og barn er alltid sterk. Men det å få barn er ikke bare en rettighet, det innbærer også plikter. Dersom barna dine bryter loven, hører det med til foreldrerollen å påse at det tas nødvendig ansvar utfra almenne retts- og rettferdighetsprinsipper. I arabisk kultur er man også i større grad «ansvarlig» for sine barn hele livet, sammenliknet med i Vesten, sier Lundevall-Unger og spør: «- Hvorfor tar ikke da foreldrene til mistenkte i Martine-saken ansvar? Fordi de ikke kjenner til universelle rettsprinsipper? Eller fordi Jemen er et av verdens mest korrupte land, der det er mulig å betale seg ut av rettsproblemer? Fordi foreldrene er velstående og vant til å få det som de vil? Eller rett og slett fordi de håpet saken skulle renne ut i sanden over tid?»

– Ingen av disse holdningene er bærekraftige eller etisk holdbare. Å hindre rettferdig rettegang viser hvor langt ned på den moralske skalaen det er mulig å komme - bare overgått av selve drapshandlingen. Etter de store demonstrasjonene for Martine-saken i Jemen, vet vi heldigvis at menneskene også der, reagerer sterkt på foreldrenes urett, sier lederen i Martine-stiftelsen.

Rohde sier at hun ikke tror at noe menneske kan leve et virkelig godt indre liv, vel vitende om at vedkommende har drept, voldtatt eller på annen måte forårsaket et annet menneskes smerte eller tap av liv.

– Hvis mine barn hadde begått en straffbar handling, ville jeg forhåpentligvis hatt indre styrke til både å vise kjærlighet og til å formane om å melde seg og ta sin straff. Min oppfatning er at ved å gjøre det Farouks foreldre gjort, bryter de ned og ødelegger sitt barn mer enn de støtter og skaper fremtid, sier hun.

LES OGSÅ: - Jeg snakker med jenter som sparer konf-pengene til plastiske operasjoner

Håper på en løsning av saken

- Tror dere Martine-saken blir løst innen tiårsmarkeingen i mars 2018?

alt
MARTINE-SAKEN: Vi merker en stigende utålmodighet og aggresjon i det offentlige rom over at Martine-saken ennå ikke er løst, sier Patrick Lundevall-Unger. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- Britiske myndigheter er svært opptatt av å løse denne saken, og deres samarbeid med Martines far, Odd Petter Magnussen, er oppløftende. Om vi får en løsning innen mars, er ikke godt å si, men det ville definitivt ha vært det beste for alle parter, inkludert familien til mistenkte, sier Lundevall-Unger.

- Utover rettferdighet og en stor lettelse for familien, hva vil en løsning av Martine-saken bety for samfunnet?

- En løsning vil utvilsomt bety et internasjonalt lys på saken – og forhåpentligvis kunne bidra til enda større globalt fokus på denne typen totalt uakseptabel straffeunndragelse, sier Rohde.

Lundevall-Unger peker på at en løsning vil bidra til å fylle et rettsvakuum.

– Den internasjonale kriminelle verden utnytter manglende utlveringsavtaler mellom mange land i verden – for å skaffe seg frihavner. Dette er et gigantisk problem, og en etisk løsning av Martine-saken vil virke kriminalforebyggende for all transnasjonal kriminalitet. Det er enkeltsakene som flytter grensene for rettspleien internasjonalt, sier han – og viser til at OSSE (Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa) har vedtatt en ny resolusjon, initert av Martine-saken, som tar til orde for transnasjonale straffeoppgjør. Resolusjonen er underskrevet av 58 land – og viser Martine-sakens tidsmessighet, ifølge leder av Martine-stiftelsen, Patrick Lundevall-Unger.

LES OGSÅ: Camilla Läckberg: - Jeg hadde blitt brent på bålet med en gang!

Til forsiden