HJEMMEVÆRENDE MOR: Stine Arneberg har valgt å være hjemme med barna sine. Selma på fire går litt i barnehage, Jakob er skolegutt, mens minstemann Oscar er hjemme på fulltid. Foto: Anne Elisabeth Næss
HJEMMEVÆRENDE MOR: Stine Arneberg har valgt å være hjemme med barna sine. Selma på fire går litt i barnehage, Jakob er skolegutt, mens minstemann Oscar er hjemme på fulltid. Foto: Anne Elisabeth Næss
Hjemmeværende

Hva er en god mor?

Stine valgte å være hjemme mens barna er små, Angelica valgte å jobbe. Hva er det som skaper lykkelige og trygge barn?

Stine Arneberg (34) kaller seg aktivist for hjemmeværende mammaer. Hun har ikke vært yrkesaktiv etter at hun fikk sitt første av tre barn for sju år siden.

Når hun åpner døren til sitt hvitmalte hus på Nordstrand i Oslo, dufter det herlig av nystekte boller. Rundt beina hennes spretter tre aktive barn: Jakob (7), Selma (4) og den blide, lille rødtoppen Oskar (18 måneder). 

Stine er hjemmeværende, og bare Selma går i barnehage, tre til fire dager per uke. Hun er også medlem av organisasjonen Tid for barn, før arbeidet hun med markedsføring og grafisk design. Hun startet å jobbe 14 år gammel. 

– Da permisjonstiden var over, hadde jeg fått jobb og barnehageplass, men det tok én time å kjøre til jobb, hver vei. Det kjentes helt galt å bruke mer tid på jobb enn på å være sammen med ungen min. Så jeg bestemte meg for å velge å være sammen med ham. 
Økonomisk gikk det rundt, med lønnen til bare mannen Kristoffer Persson, som er revisor. 

– Hvorfor skulle jeg gå mot mammainstinktet for å tjene penger vi ikke trengte? Disse årene kommer aldri tilbake. Den ekstra bilen eller det store huset kunne vi vente med. Men hvorfor ble hun, og ikke han, hjemme? 

– Mannen min og jeg er likestilte i foreldreskapet, og vi er enige om denne beslutningen. At det ble meg og ikke ham, er mer tilfeldig og skyldtes jobbsituasjonen. I tillegg er det jo jeg som ammer, og det har jeg gjort lenge. Vi kvinner er også annerledes enn menn. Vi er mer sensitive. 

Dagene i det hvite huset er fylt med oppgaver, leker og logistikk. 

– Vi står opp og bringer på skole, og Selma til barnehage noen dager per uke. Deretter leker eller leser jeg for minstemann. Så går vi kanskje en tur. Utenfor her har det vært noen fantastiske gravemaskiner, eller vi går tur opp til en kolle eller ned til en elv hvor vi kaster litt stein. Så går vi hjem, og mens han sover, dusjer jeg og gjør ting i huset. Så er det henting. Vi spiser middag sent og legger barna. 

Andre dager er Selma hjemme fra barnehagen. 

– Da leker barna sammen. De er blitt gode venner, og det er fint at de får dyrket det. Jeg, som mamma, kan lære dem helt andre ting enn en pedagog. Pedagogikk betyr læring, mens vi mammaer er mammaer. Her kan de bli sett uansett, fordi jeg er til stede. De kan også se at jeg blir sliten og lei. Det er ikke sånn at vi sitter og duller hele tiden. Det er ting som skal gjøres.

alt
ROM FOR ALT: Jakob (t.v.) vil lese, mens Selma og Oscar vil leke. Og det er det rom for hjemme hos Stine Arneberg og Kristoffer Persson. Foto: Anne Elisabeth Næss Vis mer

LES OGSÅ: André (32) sa opp jobben for å være hjemmepappa

Mister sosial status

Stine har i løpet av årene som har gått, lest mye av forskningen rundt barn og deres behov. Hun leser kritisk, nøkternt og stiller spørsmål.

– Den amerikanske studien inkluderer alle mødre som har jobbet i løpet av barnets første 14 år. Den sier ingenting om hvor mye mødrene har jobbet, innvender hun. 

Hun viser til studier som sier at barn drar nytte av at mor er hjemme det første året. 

– Vi vet at barn ofte har separasjonsangst, og den gir seg mot slutten av det andre leveåret. Det er flott at vi har barnehager. Men det er også forskjell på folk. 

– Hva tenker du om læring i barnehage?

– Mine barn lider ikke, og de fleste norske mødre er glupe nok til å stimulere barna sine. Du trenger ikke mastergrad for å ta deg av en ettåring. 

Hun er glad for at hun har lyttet til sin egen magefølelse. Det største aberet er å måtte forsvare valget utad. Du mister sosial status, blir liksom ingen.

Jeg sa: «Jeg er bare hjemme med barna, jeg». Men jeg tenkte etterpå at jeg må slutte å si «bare».

– Å ha en jobb og en aktiv fritid, er så viktig i vårt samfunn. For litt siden møtte jeg en mann på en fest. Han fortalte meg hele sin historie, og spurte hva jeg drev med. Jeg sa: «Jeg er bare hjemme med barna, jeg». Men jeg tenkte etterpå at jeg må slutte å si «bare». Det å være med barna mine, er den viktigste jobben jeg kan ha. 

LES OGSÅ: Våre mødre, bestemødre og vi - hvorfor oppdrar vi våre barn så forskjellig?

alt
YRKESAKTIV: Angelica Montéz de Oca (54) er kommersiell direktør på Grand Hotel i Oslo. Datteren Samantha Skogrand (26) har gjort lykke både som sportsanker og reporter i TV 2. Foto: Anne Elisabeth Næss Vis mer

– Jeg hadde planlagt å være hjemme ... Men jeg ble rastløs

Direktør Angelica Montéz de Oca (54) har alltid dårlig samvittighet overfor barna. Helt unødvendig. Ny forskning viser at barn av yrkesaktive mødre klarer seg veldig bra.

Hun fyker rundt på høye hæler på Grand Hotel i Oslo. Hilser på kollegene hun møter i trappen, mens hun forteller om alt det spennende som skjer på hotellet.

– Under Nobel-uken spilte Kygo her, og det var kjempemoro. Alle kom for å se og være med på festen, sier Angelica til KK. 

Hun er kommersiell direktør på hotellet og har også en lang og spennende karriere i store internasjonale selskaper bak seg. I tillegg er hun mamma til tre voksne barn. Eldstedatteren Alexandra Drummond (31) driver sitt eget selskap i Los Angeles. Den yngste datteren, Samantha Skogrand (26), er journalist i TV 2. Bonusgutten Jacob Jettman jobber i banken SEB. 

– Det jeg er mest stolt av i livet mitt, er barna mine, sier Angelica. 

Hun er glad for at de har lyktes i arbeidslivet, og minst like glad for at de er blitt fine mennesker. Men det er kanskje ikke tilfeldig at det har gått så bra med dem. Barn av yrkesaktive mødre lykkes nemlig i større grad både i yrkeslivet og som likestilte familiemennesker, enn barn av hjemmearbeidende mødre, går det fram av en stor studie utført av forskere ved Harvard Business School. Forskerne har undersøkt data fra 31.478 respondenter i 24 industrialiserte land i perioden 2002–12.

Forskerne snakker om en såkalt «working mom effect». En av effektene er at døtre av utearbeidende mødre tjener mer og oftere får lederposisjoner. Hva gutter angår, viser studien at de blir mer likestilte som voksne og gjør mer husarbeid. Det finnes lignende studier gjort i Norge med samme resultat.

– Kvinner oppdratt av en utearbeidende mor, gjør det rett og slett bedre i yrkeslivet.

– Kvinner oppdratt av en utearbeidende mor, gjør det rett og slett bedre i yrkeslivet. Om du har en jobb du elsker, hjelper du ikke bare deg selv både økonomisk og personlig, du hjelper også barna dine, skriver professor Kathleen McGinn ved Harvard Business School i en artikkel publisert på universitetets nettsted. Hun har gjennomført studien sammen med to andre forskere.

Angelica fikk sitt første barn da hun var 23 år og har jobbet siden barna var små. Ja, fra de var babyer. 

– Jeg hadde planlagt å være hjemme. Men det varte ikke så lenge, kanskje et halvt år eller ett år. Jeg ble rastløs. Jeg fikk jobb i konsulent­selskapet McKinsey. Det er et amerikansk selskap, og derfor jobbet og reiste jeg mye. 

Alltid dårlig samvittighet

Selv om barna trivdes i barnehage og på skole, hadde hun konstant dårlig samvittighet. 

– Jeg brakte disse barna til verden og det er et enormt ansvar. Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet overfor dem. Selv i dag har jeg dårlig samvittighet hvis de ringer og spør om vi skal spise sammen, og jeg sier at jeg er opptatt. Alle mødre burde få en tatovering hvor det står «dårlig samvittighet». Jeg tror også hjemmeværende mødre føler det sånn. Men jeg har, til tross for jobben, alltid vært til stede. Vi har alltid spist frokost og middag sammen og delt mange interesser, som musikk, film, politikk og nyheter. I dag går det ikke en dag uten at vi snakker sammen på telefon eller mailer hverandre. 

– Vi har aldri følt at hun ikke var der. Hun var flink til å finne en balanse, vi spiste for eksempel alltid middag sammen og vi fikk mye kjærlighet. 

Angelicas eldste datter, Alexandra Drummond, sier på telefon fra Los Angeles at hun ikke har savnet noe i oppveksten. 

– Vi har aldri følt at hun ikke var der. Hun var flink til å finne en balanse, vi spiste for eksempel alltid middag sammen og vi fikk mye kjærlighet. 

Barn av utearbeidende mødre lykkes ofte i yrkeslivet fordi foreldrene er viktige forbilder, mener forskerne. 

– Foreldrene våre lærer oss hva som er forventet av oss. Når du jobber og driver med flere aktiviteter, viser du at det å gå på jobb er bra, og at det er noe som kvinner gjør. Beskjeden er: Hvis mor ikke var hjemme­værende, hvorfor skal jeg være det? Når du jobber, viser du at menn og kvinner har flere roller. Det skaper mer likhet i samfunnet, skriver McGinn i sin forskning. 

Nå er det ikke slik i Norge at vi må velge mellom jobb eller barn. Psykologspesialist Magne Raundalen peker på at norske barn er veltilpassede og fornøyde og at vi har lyktes med å kombinere jobb og familie. Det er ingenting som tyder på at norske barn lider som følge av at mamma også har en jobb. Tvert imot, mener den kjente barnepsykologen. 

– Barna i dag trives bedre med foreldrene og tilbringer mer tid hjemme enn tidligere generasjoner, sier Raun­dalen til KK.

– Foreldrene klarer å lage trygge og forutsigbare rutiner som består i at man står opp om morgenen, går på jobb og i barnehage og etter det, kommer hjem til andre rutiner. I dette er det rom for både det hverdagslige og for overraskelser. Det er ingenting som tyder på at vi er i krise, legger han til.

Hjemme hos Angelica var det å jobbe normen.

– Barna har alltid sett meg jobbe. Jeg har også fra de var unge, oppmuntret dem til å jobbe, ikke bare fordi de skal ha sine egne penger, men fordi du lærer mye av det. Du lærer å komme overens med folk, du må vise hva du kan og gjør du noe galt, må du rydde opp. 
Arbeidsmoralen tror hun har gått i arv.

– En av døtrene mine ringte meg og fortalte at hun var syk, men at hun likevel hadde gått på jobb. Hun sa: «Dette er din skyld. Jeg hadde ikke samvittighet til å være hjemme». Det er bra, mener jeg. 

Angelica vokste selv opp med en utearbeidende mor i California, USA.

– Moren min kom fra Mexico til USA som au pair. Men hun fant ut at hun tjente mer på å jobbe på en fabrikk, hvor hun sydde forklær, enn på å passe barn. Hver morgen var det på med kjole og høyhælte sko. Hun var nok den mest velkledde på arbeidsplassen. Hun var et eksempel når det gjaldt å være presentabel, punktlig og profesjonell, og ble også én gang kåret til årets medarbeider. 

Også yngstedatteren Samantha husker et tilsvarende scenario fra sin egen oppvekst. 

– Jeg synes det var så kult å se mamma ta på seg høyhælte sko og gå på jobb på kontor. Også lekte jeg selv med kontorrekvisita som telefon og tastatur. Men det at jeg har fått en karriere, skyldes ikke at mamma var i jobb. Det tror jeg har med verdiene vi fikk av henne, sier Samantha Skogrand til KK. 

Angelica selv sier at det må være opp til hver og én å finne sin måte å leve livet på.

– Det er i dag fullt mulig å kombinere jobb og familie, sier hun. 

– Å være selvstendige og uavhengige, er viktig, for både kvinner og menn. Men jeg må få takke både mannen og barna mine for at de ser meg som et helt menneske, og ikke bare som mor og kone. De er min største oppmuntring og mine største fans.

Dette sier forskningen

77,1 prosent av norske kvinner er i arbeid i dag, mens 13,9 prosent jobber deltid.

alt
KK 15, 2016 Vis mer

  • Barn drar oftest nytte av at en av foreldrene er hjemme med dem det første året. God tilknytning er viktig for barnets helse og utvikling. 
  • Barn har normalt separasjonsangst fra cirka 7–8 måneder og fram til cirka 18 måneder. 
  • Barn av utearbeidende mødre gjør det bedre sosialt, i skolen og i arbeidslivet. Disse barna vil også jobbe mer og være mere likestilte. Foreldrenes utdanning er en viktig faktor.
  • En norsk studie viser at noen barn har faglig utbytte av å ha en forelder hjemme i stedet for å være i aktivitetsskolen, dette kan skyldes kvaliteten på ordningen. 
  • Tidlig læring er viktig for gode resultat i skolen. En god barnehagen kan gi læring som gir dem faglige fortrinn.

Kilder: Harvard Business School, Helsenett, Journal of Political Economy, SSB

Denne reportasjen er også publisert i KK nr 15, 2016.

Til forsiden