SPISEFORSTYRRELSE: Spesielt enslige har god nytte av å ha hund, noe Ingunn Haukanes (26) ved alt om. FOTO: Ida Bergersen
SPISEFORSTYRRELSE: Spesielt enslige har god nytte av å ha hund, noe Ingunn Haukanes (26) ved alt om. FOTO: Ida Bergersen
Spiseforstyrrelser:

Ingunn skulle være best i alt – det endte med alvorlig sykdom

Hadde det ikke vært for den den betingelsesløse kjærligheten hun fikk fra dyrene sine, er det ikke sikkert at hun hadde vært i live i dag.

Mye tyder på at det å ha hund har en positiv effekt på oss mennesker – det er jo tross alt menneskets beste venn. Men visste du at det også påvirker hjertehelsen vår? Det viser en ny svensk studie.

– Vi tenker at hundeeiere får mer mosjon, men også at hunden kan hjelpe mot ensomhet, og at de kan oppmuntre til sosial interaksjon med andre mennesker. Hundehold har også en positiv effekt på vårt mikrobiom, sier Tove Falle.

Falle er veterinær og dosent i epidemiologi ved Uppsala universitet, og en av forskerne bak studien.

– Det kan også være slik at hundeeierne fra før av har personlighetstrekk som påvirker helsen positivt – for eksempel at personene som velger å skaffe seg hund, allerede har en aktiv livsstil.

Studien viser også hundehold har spesielt god effekt på enslige, da det å være enslig har blitt ansett som en risikofaktor for hjertesykdom.

– Vi tror at enslige får økt livskvalitet og føler seg mindre ensomme på grunn av hundene sine. Ensomhet er en sterk risikofaktor for tidlig død og hjertesykdom, sier Falle.

LES OGSÅ: – Jeg brenner for gatehundene i Tyrkia fordi jeg vet hvordan det er å være alene og forlatt

Ble syk av for mye press

Det finnes omtrent 500 000 hunder i Norge i dag, ifølge Norsk Kennel Klub (NKK). Det er altså flere hundre tusen nordmenn som eier en hund. Ingunn Haukanes (26), er en av dem.

– Jeg har vokst opp på småbruk, og har derfor hatt dyr rundt meg så å si hele livet. Da jeg flyttet for meg selv for å studere, kjente jeg at savnet etter en firbeint venn ble for stort, og etter mye frem og tilbake, gikk jeg til anskaffelse av min egen hund, Kompis.

Jack Russel terrieren Kompis ble en del av livet til Ingunn for litt over et år siden, og nå bor de sammen i Bærum.

– Kompis lever virkelig opp til navnet sitt – han har til og med blitt min bestekompis!

Ingunn har alltid vært veldig aktiv, og opptatt av trening. På videregående spilte hun fotball i andredivisjon, og ønsket å satse på fotballen. Men plutselig sa det stopp.

Når man skal være best i fotball, best på skolen og samtidig prestere på jobb, blir fallhøyden stor. Uansett hvor hardt jeg prøvde ble jeg ikke fornøyd, jeg kunne aldri lene meg tilbake og klappe meg på skulderen. Til slutt ble presset for stort, og jeg følte at jeg ikke mestret noe av det jeg jobbet så hardt for. Da ble jeg skikkelig syk.

alt
DYRENE VAR REDNINGEN: Da Ingunn ble alvorlig syk, ble dyrene hennes redning. Kompis sørger for at hun ikke faller tilbake til gamle vaner. FOTO: Ida Bergersen Vis mer

Slet med spiseforstyrrelser – dyrene ble redningen

Mye stress og et ønske om å prestere i alt, endte med spiseforstyrrelsen anoreksi. På det laveste veide Ingunn kun 35 kilo, og den aktive jenta var preget av angst, sinne og tvang. Det handlet aldri om et ønske om å slanke seg – kroppen og mat ble en måte å vise til omverdenen at noe var galt.

– Jeg ble ekstremt tynn, og måtte være hjemme i et halvt å. Jeg fikk ikke engang lov til å gå ut av huset, og hadde absolutt ikke noe sosialt liv – noe jeg ikke hadde et ønske om å ha heller. Men det jeg hadde, som ble svært viktig for meg i denne perioden, var familiehunden vår, og hesten min.

Ingunn slet med spiseforstyrrelser i litt over et år, før hun begynte å kjempe for å komme tilbake til en normal hverdag. I stedet for å fokusere på seg selv, klarte hun å flytte fokus og se på seg selv som en ressurs for dyrene, slik at hun kunne bidra med noe.

– Jeg måtte holde meg i såpass grei form at jeg klarte å mate hesten og så vidt gå ut av døren for å lufte hunden. Det var mitt ansvar, noe som var veldig viktig for meg.

Ingunns mor har i ettertid uttalt at dersom hun ikke hadde hatt dyrene, er det ikke sikkert at hun hadde vært i live i dag.

– En hund vil aldri dømme deg ut ifra prestasjoner eller utseende – en hund godtar deg for den du er, og er like glad for å se deg, uansett hva slags humør du er i. Det som er viktig for hunden, er at du viser den omsorg og kjærlighet og at du passer godt på den.

LES OGSÅ: Er det greit å la Fido være alene hjemme i mer enn åtte timer?

Hunden gir glede i hverdagen

Enkelte personer som har slitt med spiseforstyrrelser blir aldri helt kvitt problemet. For Ingunn går det fint, men om hun ikke har hatt en ordentlig treningsøkt på en uke, blir hun rastløs og får dårlig samvittighet.

– Jeg har lært å godta at det er helt greit gå en tur, og at jeg ikke må på treningssenteret hver dag. Når Kompis har ventet på meg en hel arbeidsdag, har jeg ikke samvittighet til å trene for min egen del når jeg kommer hjem. Da må jeg ta med meg han på tur.

26-åringen mener at det er utrolig mange positive aspekter ved å ha hund, for alle mennesker, men kanskje spesielt for personer som sliter med for eksempel depresjoner eller sosial angst. Hunden får deg opp av sofaen og ut på tur, og da må man faktisk ut og møte mennesker.

– Forskning viser at bare det å observere et dyr vi er trygge på gjør at blodtrykket og pulsen senkes. I tillegg utløser hjernen vår velværehormonet oksytocin når vi klapper og koser med dyret, har Helle Karin Barstad, som jobber med «firbent terapi», tidligere uttalt til KK.no.

Personer med sosial angst kan oppleve å få svært mye mestringsfølelse ved å tilbringe tid med hunder, klappe dem og lære dem nye triks.

– Dyr gir oss mennesker kjærlighet uavhengig av hvem vi er, hvordan vi presterer på jobb og skole, og uansett hvordan vi ser ut – dette gjør svært mye for personer som sliter, fortalte Barstad.

Det er allikevel viktig å ikke skaffe hund fordi man tror at den skal behandle deg og fikse dine problemer – du må ha overskudd, og virkelig kunne ta vare på hunden, påpeker Ingunn.

– Det er nok ikke alle det passer for, men for meg gir det utrolig mye glede i hverdagen. Jeg får så mye mer tilbake enn det jeg må gi. Selv om jeg må prioritere Kompis foran andre ting jeg kunne ha vært med på, er det utvilsomt verdt det – jeg har aldri angret et sekund!

LES OGSÅ: «Min hund er viktigere for meg enn ditt barn, slik ditt barn er viktigere for deg enn andres barn»

Til forsiden