UTBRENT: Kristin Blaker (56) møtte veggen for 17 år siden. Etter dette har hun tatt to ulike coachutdannelser for å hjelpe andre med blant annet stress. Foto: Astrid Waller
UTBRENT: Kristin Blaker (56) møtte veggen for 17 år siden. Etter dette har hun tatt to ulike coachutdannelser for å hjelpe andre med blant annet stress. Foto: Astrid Waller
Møte Veggen

- Jeg dro hjem og kom aldri tilbake som lærer

Kristin Blaker (56) møtte veggen for 17 år siden. Siden da har hun jobbet som helsecoach hvor hun hjelper andre i hvordan de skal håndtere dette hersens stresset.

En høstdag i 1999, etter åtte år i drømmejobben som lærer ved en videregående skole i Oslo, sto Kristin i klasserommet foran sine kjære elever og husket verken hva de het eller hva hun skulle undervise dem i. 

– Jeg måtte bare sende dem hjem. «Dere får fri.» Så dro jeg hjem, og kom aldri tilbake som lærer. Jeg ble liggende i nesten et halvt år. Jeg klarte ikke å lese, bokstavene ga ingen mening. Jeg husker at jeg lå på sofaen og så en vase på bordet med visne blomster i. Det slo meg ikke at jeg kunne kaste dem. Det hadde jeg ikke kapasitet til. Jeg visste ikke den gangen at jeg hadde et valg.

17 år er gått siden hun møtte veggen. Som helsecoach kurser hun nå andre i hvordan de skal håndtere dette hersens stresset, alle disse tankene vi ikke har kontroll på, som gjør kroppen anspent, lunta kort og tørrsuger oss for livsglede. Men som helsecoachen sier, med et så blidt og energisk vesen at vi ikke kan annet enn å tro henne her vi sitter på kontoret hennes, litt halvslappe ytterst på en stol:

– Du kan stoppe stressreaksjonene. Det finnes noen enkle teknikker, beroliger Kristin. 

– Stress og slitenhet, mangel på overskudd og energi er definitivt en folkehelseutfordring, konstaterer psykolog og forsker Ragnhild Bang ved Folkehelseinstituttet.

– Litt stress regnes å være positivt. Det fremmer prestasjon og fokus. Men mye stress, særlig over lang tid, forårsaker alvorlige helseproblemer, som økt risiko for hjerte- og karsykdom, kreft og lungesykdom. 

LES OGSÅ: Slik blir du mindre stressa

- Det handler om standarden jeg satte for meg selv 

Gode målemetoder og tall er likevel mangelvare, men i en undersøkelse der Folkehelseinstituttet stilte spørsmål om vitalitet, energi og overskudd, oppga 20 prosent av det norske folk at de hadde lite av dette. Ser man på sykefraværet, er stress den nest hyppigste årsaken, etter muskel- og skjelettplager, ifølge tall fra Arbeidstilsynet.

Så mye som 50–60 prosent av alle tapte arbeidsdager i Europa tilskrives arbeidsrelatert stress og psykososial risiko. Når Kristin skal forklare hvorfor hun brente seg ut, er det litt for lett å kjenne seg igjen.

– Det handler om standarden jeg satte for meg selv. Hvor godt jeg ønsket å undervise, hvor god og hyggelig kollega jeg ønsket å være ... Og det hadde helt sikkert gått fint det, men jeg hadde jo familie i tillegg, ler Kristin, og ramser opp alle disse kravene som så mange av oss mer eller mindre bevisst stiller til oss selv: 

– Hvor sunn skal middagen være? Skal den være laget fra bunnen av? Hvor god klassekontakt, fotballtrener eller snill og hyggelig datter skal jeg være? Hvor mange middagsselskaper bør jeg holde? Mange kvinner tar også mye ansvar for andre, men alle har i utgangspunktet ressursene de selv trenger.

LES OGSÅ: I ferd med å bli utbrent? Her er de vanligste tegnene

«Må»-tingene, å sette standarden høyt og være perfeksjonistisk og søke kontroll på alt, er så å si synonymer for stress. 

– Har du mange sånne må-ting, setter du standarden høyt. Derfor er dette et viktig spørsmål å stille seg: Hvor setter du standarden for deg selv? Det må vi gjøre selv nemlig, det er sjelden at arbeidsgiveren gjør det, understreker Kristin, som ofte også stiller dette spørsmålet til sine overpresterende klienter: Hvor lite kan du gjøre på jobben og fortsatt prestere godt? 

Kristin bruker et velkjent eksempel fra hjemmefronten: 

– Mange som blir mødre, ser seg selv som daglig leder i Lykkelig familie AS. Men å skulle ha kontroll på alle ting i livet vårt er utrolig slitsomt. En sjef vil jo delegere oppgavene, poengterer hun, og kaster et dristig forslag ut:  

– Hva med å kjøpe en fantastisk deilig kake i butikken til neste avslutning istedenfor å bruke tre timer på å bake selv? Og kanskje bare putte på litt ekstra stæsj på toppen?

Med dette, mine damer og herrer, er vi allerede i gang med det viktigste vi kan gjøre for å kunne spasere hjem fra jobb MED energi: 

– Det viktigste er å bli bevisst de tankene og følelsene som gjør at det lekker energi, ro og glede, sier Kristin og forklarer litt nærmere: 

– Det er lett å tenke på energi som noe man har lite eller mye av, men så lenge vi spiser og sover, får vi fylt på med energi hele tiden, i form av forbrenningen i kroppen. 

– Har du ikke energi når du kommer hjem fra jobb, så lekker du energi gjennom dagen. Det kan skje gjennom negative tanker som blir til negative følelser. Jo mer du klarer å stoppe negativt selvsnakk og andre tanker som aktiverer en stressrespons i kroppen, desto mindre energi vil du miste, understreker Kristin, som er så opptatt av å lære andre om dette at hun har startet nettbaserte kurs i stressmestring sammen med kollega Charlotte Nagelgaard.

alt
MØTTE VEGGEN: – Med enkle grep kan du snu mye, mener Kristin Blaker, 17 år etter at hun selv møtte veggen som lærer. Foto: Astrid Waller Vis mer

LES OGSÅ: Kristin Oudmayer skammet seg over å være utbrent

- Bruk pauseknappen 

Hun skal straks dele med oss noen svært effektive teknikker for å stoppe stresstankene, men før vi går videre, er det et par ting vi må vite om vår egen hjerne. Noen har nemlig glemt å bygge den om. Vi er bygd for å overleve, for å kjempe eller flykte, slik vi ble bygd den gangen for gudene vet hvor mange hundre tusen år siden, da selv et lett streif over armen kunne innebære en giftig edderkopp, eller et rovdyr kunne hoppe på oss når vi minst ventet det. Å reagere lynraskt var avgjørende.

I dag, her det knapt er et rovdyr å skue, er bekymringene av en helt annen karakter. Over hvorvidt vi rekker bussen, eller om vi er gode nok, for den saks skyld. Men hjernens stressrespons er den samme, uavhengig av om det er bussen vi løper etter, eller om det er en tiger vi løper fra. 

– Hjernen klarer ikke å skille mellom innbilt fare og reell fare, mellom fiksjon og fakta. Men å kjempe mot eller å løpe fra bekymringer, fører jo ingen steder hen, poengterer Kristin.  

Det vi skal gjøre isteden, er å trykke på pauseknappen, og sette på en god «film».

– Jeg kaller det pauseknappen. Når du tar deg selv i å bekymre deg, stopp litt opp og spør deg selv: Er dette nyttig for meg å bekymre meg for? Om jeg rekker flyet i morgen eller om mannen husket å hente i barnehagen? 

Om du gruer deg for et møte og ser for deg alt som kan gå galt, stopp opp og se for deg alt som kan gå bra.

– Når vi bekymrer oss, går hjernen i gang med å lage skrekkfilm. Hjernen lager filmer hele tiden, men poenget er at vi kan styre hvilke filmer som settes på. Vi kan si til oss selv at i dag gidder jeg ikke å se skrekkfilm, jeg tar en romantisk komedie isteden, smiler Kristin, og fortsetter:

– Om du gruer deg for et møte og ser for deg alt som kan gå galt, stopp opp og se for deg alt som kan gå bra. Da får vi isteden velværefølelsen, den som fremmer god helse. Mange er redd for mye. Mange sliter også med angst. Men med denne enkle teknikken er stresstanken borte på et blunk.

LES OGSÅ: Så skadelig er stress i lengden

- Fokuser på det som er bra i livet!

I tillegg til å erstatte dårlige filmer med gode, er det også svært viktig med positivt selvsnakk, mener Kristin. 

– Å jobbe med selvfølelsen er fundamentalt. Har du en god og solid selvfølelse, står du stødig selv om ting er vanskelig. Om vi ikke har det, vil vi ta ting i verste mening. Vi grubler over ting, og vi har lett for å sammenligne oss med andre. Gjerne på områder vi selv synes vi er dårlige på, mens vi glemmer det vi er gode på. (Pssst: - Kvinner med lav selvfølelse føler nok i stor grad at andre kvinner er konkurrenter!)

– Hvordan skaffer man seg god selvfølelse?

– Legg merke til det som er bra! Skriv ned tre ting hver dag som er bra. Det kan like gjerne være ting du ikke har gjort. Som at du lot være å støvsuge og heller gikk deg en tur. Det viktigste er at du ser at de valgene du gjør, er bra. Det handler om filtrering. Fokuser på det som er bra i livet!

– Er det andre måter å bygge selvfølelsen på?

– Det er viktig å bli bevisst den indre samtalen vi fører med oss selv hele tiden. Ofte er det ganske slemme og frekke ting vi sier til oss selv, som vi aldri ville drømt om å si til andre. Øv deg på å være like støttende mot deg selv som du ville ha vært mot andre. «Kan du ikke dette engang?» kan erstattes med: «Dette klarer du, dette går fint!» Står du helt fast i noe, kan du spørre deg selv: «Hva skal til for at jeg klarer dette?» Bytt ut den indre dialogen av slemme og frekke ting med en positiv og støttende dialog, oppfordrer Kristin, og bryter igjen ut i dette store, glade smilet: 

– Gjør du dette, blir det energi til overs! Og kommer du hjem til tjue par sko i gangen og ti små sekker du må klatre over, og oppdager at de har laget kake over hele kjøkkenet, er det lett å tenke at nå orker jeg ikke mer, men det går også an å stoppe den filmen og sette på en annen: «Så glad jeg er for at barnet mitt har venner.» Det går an å se det meste på to måter – minst!

LES OGSÅ: Å by på seg selv kan gi bedre selvfølelse 

alt
GOD SELVFØLELSE: Ofte kan vi si slemme og frekke ting til oss selv. Øv deg på å være like støttende mot deg selv som du ville ha vært mot andre, råder hun. Foto: Shutterstock / KieferPix Vis mer

- Tar ikke ting så alvorlig lenger 

17 år etter at hun ble liggende på sofaen i et halvt år, der selv det å kaste de visne blomstene i vasen på bordet ikke engang var en tanke som streifet henne, og det viktigste i livet var å stå på beina når barna kom hjem fra skolen, smiler hun dette glade, energiske smilet sitt. Hva er den største forskjellen på den Kristin som måtte be elevene om å gå hjem og Kristin i dag, lurer vi.

– Du spør verre enn en coach, ler Kristin før hun oppsummerer. 

– Jeg tar ikke ting så alvorlig lenger. Jeg tar ikke ansvar for alt og alle. Jeg så det for eksempel som mitt ansvar at elevene mine fikk gode karakterer. Nå setter jeg helt andre grenser for meg selv. 

LES OGSÅ: Utbrent? Her er symptomene du bør ta på alvor

45–79 åringene er minst slitne

I en undersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet oppga over 20 prosent av befolkningen at de har lite vitalitet, energi og overskudd. Det er flere kvinner enn menn, og flere blant de yngre (16–44 år) og eldre over 80 som opplever å ha lite energi. 

– Det er altså minst «slitenhet» å finne i aldersgruppen 45–79! Det kan se ut som det er flere som oppgir slitenhet nå enn tidligere, særlig blant de yngre og de aller eldste, konstaterer psykolog og forsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet.

Det mener psykologiprofessor Per Einar Binder.

Vi lever i et prestasjons- og konkurransesamfunn. Mange blir ulykkelig over sitt eget krav til å være lykkelig hele tiden

– Vi er fôret opp på en idé om at livet skal være så blankpolert, med et flott familieliv, karriere og perfekt kropp, ja til og med positive følelser og god selvtillit. Men dette er motsatsen til det ufullkomne livet, som er det virkelig livet for oss alle. Det vil alltid være noe som ikke stemmer, alltid en nøkkel du har glemt, alltid en klem som vil være klam. Livsperfeksjonisme handler mest av alt om ikke lenger å få lov å prioritere. Ikke få lov å velge noe bort. Da kan vi bli så redd for å miste muligheter at vi egentlig ikke får brukt noen muligheter ordentlig, sier Binder, som er professor ved Universitetet i Bergen.

– Hvorfor er vi så opptatt av å være så perfekte?

– Vi lever i et prestasjons- og konkurransesamfunn. Mange blir ulykkelig over sitt eget krav til å være lykkelig hele tiden. 

LES OGSÅ: Helene Sandvig: - Ingen har et perfekt familieliv!  

– Så hva mener du vi kan gjøre for å bli mindre slitne?

– Det viktigste er å prioritere – velge det som ikke handler om fasade, men som er i tråd med våre verdier. Da bygger vi også selvrespekt. Det handler også om å bli oppmerksom på kravene vi stiller til oss selv, og tendensen vi gjerne har til å «gi oss selv juling» når vi opplever ikke å være på nivå med det ideelle. Møt deg selv med vennlighet når livet blir vanskelig – lidelse og nederlag er noe alle mennesker opplever.

– Hva kan vi gjøre for å komme hjem fra jobb med mer energi?

– Det kommer veldig an på hvilken jobb du har. Er du for eksempel lærer, psykolog eller lege og jobber tett på mennesker, er det viktig å balansere det å ta vare på andre med å ta vare på seg selv. I konkurransepregede yrker, er det viktig å regulere angsten man har for ikke å prestere.

I tillegg slår Binder et slag for god, gammeldags ærefrykt, å oppleve at vi er en del av noe som er større enn oss selv.

– Livet blir trangt når vi bare har oppmerksomhet mot vårt eget. Å stå for noe som er større, vil for mange gi mening i livet. Det kan være alt fra å fokusere på familie, nabolag, idrettslag til å jobbe for klimasaken eller for menneskerettigheter. 

Binder mener dessuten at arbeidsgivere også har et ansvar for å skape gode arbeidsforhold som ikke gir unødig stress. Stress er ikke bare et individuelt ansvar.

– Særlig når det gjelder hvor tilgjengelige vi skal være, bør vi sette grenser. Det dukker opp «pling» og varsler på mobilskjermer og dataskjermer som hele tiden roper «se på meg». Her har arbeidsgivere et ansvar. Verken hyper-tilgjengelighet eller multi-tasking gjør egentlig oss mer effektive: Tvert imot, en utmattet og stresset medarbeider gjør fort mange feil. Hjernen vår er laget for å gjøre én og én ting om gangen, understreker Binder. 

[email protected]

Til forsiden