Å MISTE BARN: – Den andre gangen var jeg ikke så knust som første gang. Jeg visste hva som skulle skje. Det lyder kynisk, men jeg tror jeg stengte av følelsene fordi det ble for vanskelig FOTO: Morten Mejnecke
Å MISTE BARN: – Den andre gangen var jeg ikke så knust som første gang. Jeg visste hva som skulle skje. Det lyder kynisk, men jeg tror jeg stengte av følelsene fordi det ble for vanskelig FOTO: Morten Mejnecke
Å miste barn:

- Jeg har to barn i himmelen

Da Chanette ventet sitt første barn, ble hun og kjæresten påkjørt bakfra av en annen bil. Barnet i magen døde under fødselen få dager etter, og alle regnet med at det skyldtes ulykken. Men så mistet Chanette barn nummer to.

Alle trodde at det var trafikkulykken som førte til at Chanette Christiansen (30) fødte før tiden og mistet barnet sitt, lille Melina. Derfor ble ingen av dem undersøkt nærmere. Melina var fullt utviklet og skulle bare vokse seg større i mammas mage. Men å bli født i uke 24 var for tidlig til at hun klarte seg.

Chanette var bare 21 år da det skjedde. Melina var ikke planlagt, men Chanette hadde gledet seg voldsomt til å bli mamma.

LES OGSÅ: 500 personer i Norge lever på kode 6. Mange av dem er innvandrerjenter hvis største frykt er å bli drept av sin egen familie

Kjente babyen sparke

– Vi hadde stoppet foran et kryss, og en ung mann dundret inn i oss bakfra i stor fart. Jeg var 22 uker på vei og ble innlagt på sykehus, men alt virket fint. Men jeg hadde fortsatt vondt i magen, og de beholdt meg til observasjon. Etter et toalettbesøk gikk vannet plutselig. Legene skannet meg, og Melina levde, men skulle det gå bra måtte jeg være sengeliggende.

I uke 24 måtte fødselen settes i gang fordi Chanette fikk en infeksjon. Melina var for liten til å klare fødselen.

– Rett før hadde jeg kjent henne sparke i magen. Først ville jeg ikke ha henne hos meg, men så stilte jordmoren seg ved siden av meg med babyen i armene, og da ombestemte jeg meg. Det var veldig fint å sitte med henne og få sagt ordentlig farvel, forteller Chanette.

LES OGSÅ: Camilla mistet kjæresten for fem år siden: - Jeg liker ikke å si at han valgte bort livet, for det gjorde han ikke

Sorg og sinne

Den unge mannen som hadde kjørt på dem skrev flere ganger til henne på sms. Men da Chanette skrev tilbake at hun hadde født før tiden og at barnet var dødfødt, hørte hun ikke mer fra ham. Hun var full av både sorg og sinne. Han hadde tatt noe fra henne. Livet hennes ville aldri mer bli det samme, bare fordi han hadde råkjørt. Att på til hadde han nettopp fått førerkortet tilbake etter en dom for å ha kjørt for fort.

Alt var hans skyld, tenkte Chanette.

Også legene antok at trafikkuhellet var grunnen til at Melina døde.

alt
MELINA: Så små var Melinas hender og føtter. Men de var også helt perfekte, og skulle bare vokse seg litt større. FOTO: Morten Mejnecke Vis mer

– Kan ikke skje to ganger

Derfor ble ikke Chanette undersøkt nærmere da hun ble gravid igjen ett år etter. Mens barnet vokste i magen, hadde hun vanskelig for å glede seg. Hun var så redd for å miste det nye barnet også. Men alle sa at slikt ikke kunne skje to ganger.

Hun var til ultralyd mange ganger, og alt så bra ut. Det nye barnet var en gutt. Men etter den siste ultralyden var noe helt galt.

– Jeg kjente at det sivet vann ut av meg, og ved en ny undersøkelse på sykehuset kunne de se at jeg hadde åpning. De oppdaget at livmorhalsen min var for kort, og at det høyst sannsynlig også var derfor jeg hadde mistet Melina allerede i uke 24.

LES OGSÅ: Jette var på jobb da døren gikk opp og 12 år gamle Natascha kom inn. Få timer senere hadde Jette ‒ som allerede hadde fem barn ‒ tilbudt seg å være pikens fostermor

Levde i tre timer

En lege sydde sammen Chanettes livmorhals. Hun var i uke 22, og igjen måtte hun være sengeliggende. Hun lå med beina høyt og hodet ned for å lette presset på livmoren.

Men håpet om at det skulle gå bra denne gangen, slo ikke til. På ny fikk Chanette for høye infeksjonstall, og fødselen ble satt igjen. Lille Oliver var 100 gram større enn Melina hadde vært, og han levde i tre timer etter fødselen. Chanette rakk akkurat å holde ham inntil seg før han døde.

Stengte av følelsene

Allerede under fødselen planla Chanette seg sønnens begravelse.

– Jeg var ikke så knust som første gang. Jeg visste hva som skulle skje. Det lyder kynisk, men jeg tror jeg stengte av følelsene fordi det ble for vanskelig, forteller Chanette.

Hun fikk hjelp av sykehuspresten til å takle tapet, som også hadde vært til trøst da Melina døde året før. Oliver rakk å få nøddåp på fødestuen, og de to små ligger sammen på kirkegården der også Chanettes mormor er begravet.

Ville bli mamma

Men hos Chanette levde fortsatt drømmen om å få et levende barn. Den tredje graviditeten var derfor planlagt, og denne gangen sørget legene for å lukke livmoren så effektivt at lille Mie ville måtte bli tatt med keisersnitt når tiden kom.

Likevel startet fødselen sju uker før tiden, og da Mie kort etter ble litt blå og slapp, ble hun tilført oksygen og innlagt på prematuravdelingen. Charlotte fryktet at nå skulle hun gjennom det, enda en gang.

– Mie klarte ikke å ta opp oksygen i blodet fordi den ene hjerteklaffen hennes sto åpen. Den ville ha lukket seg under en normal fødsel. Hun måtte bare ha litt oksygen gjennom nesten et par timer, mente legene.

Men timene ble til dager, og selv om Chanette hadde tillit til legene og holdt fast på håpet, var hun redd.

– Alle andre mødre snakker om denne altoverskyggende kjærligheten de føler for barna sine. Jeg våget ikke å føle noe. Mie lå på et rom med seks babyer, og stemningen var trykket. Det blinket og pep fra alle alarmene, og jeg følte jeg hadde fått datteren min på lånt tid.

LES OGSÅ: Jane ble enke som 27-åring: - Jeg forsto ikke at jeg aldri skulle se ham igjen

alt
BARNA: Både Mie og Marcus snakker ofte om søsknene sine, og bildene i fotoalbumet er en del av historien. FOTO: Morten Mejnecke Vis mer

– Hun trenger meg!

En kveld kalte sykepleierne Chanette tilbake til avdelingen etter at hun hadde gått opp på sitt eget rom for å sove. Mie var ustabil og virket ikke som om hun hadde det bra, sa de.

– Men så snart jeg fikk henne i armene ble hun trygg og stabil. Det fikk meg til å føle at jeg likevel kunne duge som mor. Den lille jenta mi trengte meg, og fra den dagen turte jeg å håpe. Men det var først etter 23 dager på prematuravdelingen, og legene begynte å snakke om operasjon, at Mie plutselig klarte å ta opp oksygen på egen hånd. Vi kunne dra hjem!

Gravid igjen

Endelig lyktes det. Alt det hun hadde måttet gjennomgå for å bli mamma, fikk ikke lenger lov til å styre Chanettes tanker og humør. Nå var det en frisk liten jente som trengte mammaen sin. Og da Mie var bare to år gammel, ble Chanette gravid igjen.

– Marcus var ikke planlagt, og jeg var bekymret for om jeg ville klare å være der for Mie samtidig som jeg gikk gravid. Men samtidig kunne jeg jo ikke drømme om å ta abort. Moren min flyttet inn hos meg så hun kunne ta seg av Mie, og jeg kunne ta det med ro, forteller Chanette.

Lillebror Marcus ble født en novemberdag for fire år siden. Også han kom altfor tidlig til verden, akkurat som alle søsknene. Men Marcus var sterk og frisk.

Legene har anbefalt at Chanette ikke får flere barn etter to keisersnitt og en operasjon, men Chanette har nå to sprell levende, glade barn og to englebarn i hjertet. Chanette og barna snakker ofte om søsknene som ikke er der. Særlig Mie er interessert i storesøsteren sin, og da hun skulle lage en tegning av familien sin på skolen, var Melina med på tegningen ved siden av mamma og pappa og Marcus.

LES OGSÅ: Tiden etter slankeoperasjonen ble ekstra tøff for Kristine (27): - Jeg kjemper fortsatt mot vekten hver dag

alt
FAMILIEN: Da Mie skulle tegne familien sin på skolen, var Melina med sammen med mor, far og Marcus. FOTO: Morten Mejnecke Vis mer

Sjekk deg!

Chanette bor ikke lenger sammen med barnas far, men de samarbeider godt om barna, og hun har nå en ny kjæreste. Hun håper at hennes historie kan gi andre som har fått dødfødte barn håp om at livet vil bli godt igjen, selv om man alltid vil bære sorgen med seg. Og så håper hun at kvinner kan lære av hennes historie og la seg undersøke for svak livmorhals hvis de opplever å føde altfor tidlig.

Ved hjelp av innvendig ultralyd kan man måle lengden på livmorhalsen, som vanligvis skal være 3–4 centimeter lang. Er livmorhalsen under 2,5 cm, defineres det som livmorhalssvikt, og det kan være fare for tidlig fødsel, ofte i annet trimester (2. tredjedel) av graviditeten. Tilstanden kan fastlås i én prosent av alle graviditeter, og er utløsende faktor for mellom 16 og 25 prosent av alle aborter eller fortidligfødsler i 2. trimester.

Å miste ett barn er tøft nok.

– Den eneste grunnen til at jeg har overlevd å begrave de to første barna mine, er de to som nå løper omkring i rekkehuset hjemme og trenger mammaen sin. Både Mie og Marcus snakker ofte om søsknene sine, og bildene i fotoalbumet er en del av historien.

Til info: Denne saken er hentet fra det danske magasinet Ude og hjemme som også er eid av Aller Media. Barnas far, Jon, har lest gjennom og godkjent artikkelen før publisering.

Til forsiden