KOMIKER SOFIE FRØYSAA: - Det verste jeg vet er når folk sier ”sånn er det bare”, for sånn er det bare ikke! Hvorfor blir det å være psykisk syk sett på som skummelt, for eksempel, spør komikeren. Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg
KOMIKER SOFIE FRØYSAA: - Det verste jeg vet er når folk sier ”sånn er det bare”, for sånn er det bare ikke! Hvorfor blir det å være psykisk syk sett på som skummelt, for eksempel, spør komikeren. Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg
Sofie Frøysaa

- Jeg pleier å si at vi lever i to tusen og krenka

Med Tourettes syndrom og lesbiske mødre vet komiker Sofie Frøysaa (28) et og annet om å skille seg ut. - Humor er en bra måte å avdramatisere på.

De er unge. Og de er lovende. KK.no snakker med kvinner vi har trua på, og hvordan de kom seg dit de er nå. Komiker Sofie Frøysaa (28) er først ut. 

– Humor er en bra måte å avdramatisere og distansere seg fra ting som er alvorlig eller vanskelig, sier Sofie og avverger såvidt at mozzarellasmørbrødet hun skjærer i hopper av tallerkenen.

– Ups. Det var touretten, ler hun.

Det er lenge siden komikeren lærte seg å se med et humoristisk skråblikk på sin egen tilværelse, på sin egen diagnose. Det var humor hun brukte for å komme seg ut av sine egne mørke hull da hun ble alvorlig deprimert som 15-åring, en depresjon som kan sees i sammenheng med Tourettes syndrom.

Og når hun nå lever av å være stand up-komiker, foredragsholder, podcaster og forfatter, bruker hun humor for å sette søkelys på de tingene hun brenner for, blant annet likestilling og mer åpenhet rundt psykiske lidelser.

I fjor sommer tok hun hele Norge med storm, da hun i en mye delt kronikk hos Aftenposten tok et oppgjør med KrFs krisemøte avholdt etter at Knut Arild Hareide hadde gått i Pride-paraden i Oslo.

– Den kronikken lever jeg fremdeles på, ler Sofie og legger til: 

Folk kan fortsatt komme bort til meg og nevne den. Selv om jeg egentlig ikke er så kjent, så har i det minste folk sett at jeg står for noe.

LES OGSÅ: Bertine Zetlitz: Å ha en forhistorie med kvinnelige fightere gjør noe med en

Oppvokst i et «skeivt» hjem

Ser man til Sofies oppvekst er det ikke rart at hun har de hjertesakene hun har. Det ovennevnte innlegget kom som en følge av at hun har vokst opp med to mødre, og hun har med det engasjert seg i LHBT-politikk. Det er viktig for henne at folk forstår at det å vokse opp i et skeivt hjem ikke er noe annerledes enn å vokse opp i et streit hjem.

Hennes engasjement for psykiske lidelser kan tilskrives allerede nevnte depresjon og Tourettes.

- Tourettes er en «goodie bag», sier Sofie tørt, og informerer om at syndromet byr på både tvangstanker og angst, utover verbale og motoriske tics.

Likevel virker hun ikke det minste preget av diagnosen der hun sitter i dag.

– Man lærer seg å kontrollere det. Tenk deg at du har en dårlig dag – da tar du deg ofte sammen, og du viser det kanskje ikke for andre mennesker. Sånn er det med meg også. Jeg har sjeldent tics foran andre, men når jeg er hjemme, så kommer de.

- Det er underkommunisert hvor slitsomt det egentlig er å ha Tourettes, sier Sofie, på samme måte som det er mange feiloppfatninger av hva Tourettes egentlig er.

Virkeligheten er langt fra den ideen en del kan ha av diagnosen, som en komisk sykdom hvor folk slår og banner ukontrollert.

– Når folk gjør narr av diagnosen, så tenker jeg at jeg tilgir dem for deres uvitenhet. Det er i grunn et fint mantra å ha, sier hun.

– Det er jo bare fordi de ikke vet bedre. Og hvorfor skal de egentlig gå rundt og vite så mye om Tourettes? Så nei, jeg blir ikke provosert av det.

LES OGSÅ: Jeg er lei av alle fordommene mot homofile foreldre!

alt
KRONIKK OG KOMIKK :-Folk kan fortsatt komme bort til meg og nevne kronikken i Aftenposten. Selv om jeg ikke er så kjent, så har i det minste folk sett at jeg står for noe. Foto: Kristina Lang-Ree. Vis mer

Stor fan av kritisk tenkning

Generelt kan det virke som at Sofie lar seg provosere av lite – hun har i alle fall innstillingen om at kunnskap og informasjon er en bedre måte å takle slengkommentarer og latterliggjørelse på, heller enn å bli indignert over en lav sko.

– Jeg pleier å si at vi lever i to tusen og krenka, ler hun, og henviser til hvor lite produktivt det er å bli krenket bare for å bli krenket – på både egne og andres vegne.

Da er hun heller tilhenger av at man tilegner seg kunnskap og heller spør seg selv hvorfor noe blir ansett som normalt, og hvorfor noe ikke blir det.

– Det verste jeg vet er når folk sier «sånn er det bare», for sånn er det bare ikke! Hvorfor blir det å være psykisk syk sett på som skummelt? Hvorfor blir menn ansett som det sterke kjønnet? Hvorfor blir homofili marginalisert? Man må bruke kritisk tenkning rundt slike saker – spørre seg hvorfor ting er sånn. Kritisk tenkning er svaret på alt!

Holder foredrag om psykisk helse

Sofie har jobbet som lærer, og i det arbeidet oppfordret hun ofte sine elever til kritisk tenkning. Det er noe hun fortsetter med når hun reiser rundt på skoler og holder foredrag om Tourettes og psykisk helse.

– I en sånn tilnærming til undervisning kan man få de gode diskusjonene. Det viktigste i utdannelsen er nettopp dannelse – det ligger i ordet. Og det får man gjennom kommunikasjon, forståelse og dialog – man får det ikke gjennom å vite når Ludvig den 14. ble drept. Det har kidsa Google til.

Så om det er noe man kan si Sofie blir provosert over, så er det da nettopp mangel på dannelse. Slik hun opplevde rundt KrFs krisemøte.

– Der var det ikke snakk om uvitenhet. De har tilgang til så mye informasjon, men vil ikke ut av sine ekkokamre. De har tatt et valg på bakgrunn av religiøs overbevisning. Det er forskjellen. Og da kan jeg ikke tilgi dem for deres uvitenhet.

Gjør litt opprør

For Sofie er det å drive med stand up å ta tak i slike hendelser og drive med en form for samfunnskritikk – det er mye mer enn bare å fortelle vitser.

– Noen ganger er det jo deilig å bare kunne lire av seg noen vitser, men jeg er opptatt av at det skal være litt substans der. Man må bruke stemmen sin til noe, sier hun.

Hun vet ikke om hun kan si at hun har ett spesielt budskap – det er jo så mye hun brenner for – men likevel er en gjenganger i det hun snakker om på både stand-up-scenen og i sine foredrag, det å være tro mot seg selv.

– Noe jeg tar opp en del er dette at man får så mye råd – fra kleine visdomsord på Facebook til selvhjelpsbøker og alt mulig piss. Men vet du, man må heller finne ut av ting selv, sier hun.

– Når jeg holder foredrag er det så lett å skulle fortelle andre hva de bør, men jeg tror at det beste man kan gjøre er å prøve og feile selv. Spesielt i denne tiden med generasjon prestasjon, hvor alle skal være så flinke. Gjør litt opprør! Og om du driter deg ut, så vet du bedre til neste gang.

6 kjappe

- Hvis vi ser inn i krystallkula – hvor er du om ti år?

– Oiiii. Statsminister, kanskje? Jeg jobber med TV – både skriver og medvirker i humordrama. Jeg jobber fortsatt med stand up og foredrag, og har skrevet en stabel med bøker. Jeg har vunnet Fritt Ords pris for en banebrytende bok,  hvor alle er sånn «wooow, hvordan våget du å skrive den». Og jeg har funnet en mann og presset ut et par unger, sånn at jeg kan svare på spørsmål om hvordan jeg klarer å kombinere familie og karriere så bra.

- Hva vil du råde andre unge lovende jenter til for å oppnå drømmene sine?

– Vær tålmodig. Sett pris på egen utvikling. Mange vil slå gjennom helst i går, men jeg ser at jeg overhodet ikke har vært klar for det før nå. Man må ha litt bagasje – det styggeste ordet i verden, da smaker suksessen bedre. Anerkjenn at du kommer til å gå på trynet og får mange nei – det er ingen lettvint vei å gå. Vær tro mot deg selv.

- Den største smellen til nå?

– Overskriften for dem alle er at jeg er ambisiøs og deprimert – det er jo derfor jeg har gitt soloshowet mitt akkurat det navnet. Jeg vet hva jeg er god for, men jeg  orker bare ikke å gjøre noe med det akkurat i dag... Men jeg prøver å overbevise meg selv om at hver smell er bra – for jeg lærer noe av dem.

- Hvordan motiverer du deg selv på en dårlig dag?

– Jeg sier nok til meg selv at jeg skal ta meg sammen, skjerpe meg. At jeg er privilegert som får gjøre det jeg gjør. Og så må jeg akseptere at det er en dårlig dag, og være glad for alt jeg får gjort. Men jeg ender nok fort opp foran Netflix uansett.

Hva er du mest stolt over å ha oppnådd på veien, og hva angrer du mest på?

– Hvorfor må man alltid snakke om anger? Slutt og angre, med mindre du har gjort noe helt jævlig. Etterpåklokskap kan jo være konstruktivt, men jeg velger bevisst å ikke angre, for alle mine handlinger har ført meg til der jeg er nå. Men jeg kan si hva jeg er stolt over: Det er at jeg har sluttet å bebreide meg selv. For at jeg har satset på det jeg tror på.

- Hvem drømmer du om å få fem minutter med?

– En kjappis, liksom? Det må bli Chris Pratt. Men hvis det skal være til en samtale, som jeg skal få noe ut av, så tror jeg at jeg må si Amy Poehler. Med Tina Fey og Amy Schumer i bakgrunnen.

LES OGSÅ: Unni Askeland: Jeg kan kjenne på skammen, jeg også

Til forsiden