FIKK SLAG: – Livet slår oss overende, men vi velger selv om vi skal bli liggende, eller reise oss. Jeg valgte å reise meg, og haltende gå videre, sier Ragnhild.  Foto: Ellen Jarli
FIKK SLAG: – Livet slår oss overende, men vi velger selv om vi skal bli liggende, eller reise oss. Jeg valgte å reise meg, og haltende gå videre, sier Ragnhild. Foto: Ellen Jarli
Slag:

- Jeg skulle ha skjønt at noe var galt, men det er lett å være etterpåklok

Ragnhild (47) ble dypt deprimert og mistet livsgnisten da hun ble rammet av slag for 12 år siden. Et møte med en coach ble vendepunktet.

Ragnhild hadde jobbet som forlagsredaktør i Cappelen i fire år. Hun bodde i en leilighet sentralt i Oslo, hadde lange dager i det som var drømmejobben, likte å trene etter jobb og hadde et stort nettverk som hun var sammen med på fritiden. Livet var godt. Ragnhild nøt å leve.

I desember 2004 merket Ragnhild at formen ikke var som før. På nyttårsaften besvimte hun i dusjen, og bestemte seg for å bli hjemme. Etter jul hanglet hun mer og mer. 

– Jeg skulle ha skjønt at noe var galt, men det er lett å være etterpåklok, sier Ragnhild Mork (47), som nylig ga ut boka «Slagdama». Hun kommer opprinnelig fra Brattvåg på Sunnmøre, men har bodd i Oslo siden 1989. 

LES OGSÅ: Halvparten av disse hjerneslagene kan forhindres

Mistet synet 

En fredag etter jobb i februar 2005 drar Ragnhild på byen med en venninne. Det er god stemning, de drikker drinker og koser seg da Ragnhild plutselig mister synet på det høyre øyet. Etter fem minutter kommer det tilbake. Venninnen ber henne dra på legevakten, men Ragnhild sier nei. Hun beroliger venninnen med at hun skal ta kontakt med fastlegen over helgen. 

En uke senere ringer venninnen til Ragnhild for å høre hva legen sa. Ragnhild forteller henne at hun har hatt så mye å gjøre og «glemt» å ringe. 

– Alt annet var viktigere enn å ta den telefonen, minnes Ragnhild. 

Da Ragnhild omsider får ringt og bestilt seg en time dagen etterpå, går det ikke mange sekunder før fastlegen ringer opp igjen. «Du må dra
på Ullevål med én gang, og det haster», sier han.

Ragnhild forstår alvoret og blir livredd. På øyeavdelingen blir hun sjekket for drypp. 

– Jeg visste ikke hva det var, sier Ragnhild, som ble sendt hjem fordi de ikke så tegn til at noe var galt. 

LES OGSÅ: Noen risikofaktorer er unike for unge kvinner

I ukene som fulgte ble Ragnhild stadig dårligere. Hun gikk med konstante influensasymptomer. I midten av mars ble hun sykmeldt. Legen mente at Ragnhild var utbrent. 

– Jeg var mye hos legen, men ingen fant ut hva det feilte meg. 

Det som imidlertid ikke stemte med å være utbrent, var feberen som kom og gikk gjennom dagen. I mai var Ragnhild så dårlig at hun knapt klarte å stå på beina. Da hun dro innom legen, steg feberen tilfeldigvis til 42. 

– Han ville legge meg inn, men Lovisenberg sykehus mente at jeg kunne vente en uke før jeg ble lagt inn, sier Ragnhild og blir stille før hun fortsetter: 

– Hvis jeg hadde kommet inn med én gang, er det ikke sikkert jeg ville ha fått slag. Det er sårt å tenke på i ettertid, sier Ragnhild, som klaget til Norsk Pasientskadeerstatning. Etter seks år fikk hun medhold i at hun skulle vært behandlet tidligere. 

Da hun til slutt blir lagt inn på Lovisenberg, føler Ragnhild seg trygg. Her blir hun ivaretatt, og nå skal de endelig finne ut hva det feiler henne. De oppdager at hun har en betennelse på hjerteklaffen (endokarditt) og setter henne på medisiner. 

LES OGSÅ: Hanne fikk hjerneslag da hun var høygravid med datteren

Slagdama
VILLE TILBAKE: Ragnhild jobbet som forlagsredaktør og var på full fart framover i livet da hun ble rammet av et alvorlig hjerneslag. – Den førte til en rekke kamper, den aller første om å overleve. Å få slag er et slag i trynet. Ellen Jarli

Førligheten forsvant

Etter fire dager får Ragnhild besøk av broren. Han opplever at Ragnhild ikke er seg selv. Hun merker det selv også. Hun sier ja når hun mener nei og omvendt, i tillegg merker Ragnhild at hun har problemer med å uttrykke seg. Da broren går, tilkaller hun sykepleieren som beroliger henne med at alt er greit. Men idet sykepleieren skal til å gå, merker Ragnhild at hun har mistet førligheten i høyresiden. 

– Jeg har aldri vært reddere og skrek slik jeg aldri har skreket verken før eller siden. Det var selve primalskriket. 

Med ambulanse og blålys kjøres hun fra Lovisenberg til Ullevål sykehus. På Ullevål får hun beskjed om å holde seg våken. Det er hele tiden en sykepleier som prøver å ha kontakt med Ragnhild. Det siste Ragnhild husker før hun blir borte, er at hun prøver å finne nummeret til foreldrene og søsknene for å fortelle dem hva som har skjedd. 

I ett døgn var Ragnhild, som også var død i ni sekunder, borte. Da hun kom til seg selv, var hun skjev i ansiktet og kunne verken snakke eller bevege seg. 

– Jeg hadde blitt en pleiepasient. 

LES OGSÅ: Therèse fikk slag da hun var gravid

De neste ukene begynte broren å føre dagbok over tilstanden til Ragnhild. Det er Ragnhild glad for i dag. 

– Men det er rart å se tilbake på hvor syk jeg har vært. 

Først etter seks uker er Ragnhild sterk nok til å opereres. Under hjerteoperasjonen oppdager de at bakterier har «spist opp» hjerteklaffene som regulerer blodet, noe som førte til at Ragnhild fikk slag. 

– På et mirakuløst vis klarte de å lappe meg sammen igjen, slik at jeg slapp hjertemedisin. Kirurgen fortalte meg at jeg kunne sammenligne operasjonen med en russisk rulett. 

Den tøffeste jobben startet da Ragnhild skulle tilbake til livet. Tidlig bestemte hun seg for å skulle tilbake i jobben som forlagsredaktør. Hun hadde bøker som ventet på henne. 

– Hvor lang tid det ville ta, eller om det i det hele tatt var mulig, hadde jeg ingen tanker om. 

Lenge var Ragnhild avhengig av andres hjelp for å få i seg næring eller å komme seg på do. 

– Det var rart å være i en situasjon hvor jeg var avhengig av andre for å klare meg. 

Det første stedet Ragnhild kom til, var en geriatrisk avdeling ved Ullevål, fortrinnsvis for eldre pasienter. 

– Jeg følte meg enda mer alene ved å være der, sier Ragnhild, som etter 6 uker ble sendt til Sunnaas. 

På Sunnaas trente Ragnhild i timevis hver dag for å bli bedre. 

– Det aller verste var å ikke kunne prate. Jeg følte at jeg levde i en glassboble. – Jeg gikk på 11 doser antibiotika.

LES OGSÅ: Stine var 7 år da hun reddet mammas liv 

Slagdama
LYKKELIG: Lenge trodde Ragnhild at hun aldri ville møte kjærligheten, men for et halvt år siden flyttet hun inn hos kjæresten Pelle. – Han har gitt livet et nytt innhold. Privat

Utålmodig 
Til tross for stadige framskritt syntes Ragnhild at ting gikk treigt. Hun ble nesten fornærmet da logopeden skrøt av hvordan hun hadde kommet seg da hun ble utskrevet. 

– Jeg fokuserte på det negative, det som ikke fungerte. 

Å komme på CatoSenteret i november 2005 ble det første vendepunktet for Ragnhild. 

– Der møtte jeg folk på min egen alder som jeg kunne snakke med. Det var bra for psyken min, sier Ragnhild, som hadde tre opphold på til sammen tre måneder ved senteret. 

Da Ragnhild kom hjem til leiligheten i Gamlebyen, med 62 trapper uten heis, og uten hjelp i huset, visste hun ikke hvordan det skulle gå. 

– Det gikk på et vis, med god hjelp fra familie og venner. 

Å få tilbake språket, lære å gå igjen og begynne å jobbe, var alle nye milepæler for Ragnhild. 

– Årene fram til 40 var innmari tøffe. 

LES OGSÅ: Vet du forskjellen på hjerteinfarkt og hjerneslag?

På Catosenteret ble Ragnhild kjent med coach og seniorforsker Anne Grethe Solberg (58), som selv var innlagt som pasient etter å ha amputert armen. De fant raskt tonen og ble venninner. En kveld på byen for fem år siden så Anne Grethe hvordan Ragnhild hadde resignert. «Du har gitt opp. Det er ikke noe liv i øynene dine», sa hun. «Du har kjørt av veien og inn på en enveiskjørt gate. Rygg tilbake og kom deg ut på E6 igjen!», oppfordret hun. 

– Samtalen med Anne Grethe åpnet øynene mine og ble en vekker for meg. 

Det første Ragnhild gjorde, var å melde seg inn på et treningsstudio og skaffe seg en personlig trener. 

– Samtidig slet jeg psykisk og skjønte at jeg trengte noen å snakke med for å snu, sier Ragnhild, som gikk til en psykiater fram til i fjor.   

Tilbake i jobb
Slagdama
BOKAKTUELL: Ragnhild ga nylig ut boka «Slagdama» om sin reise de siste 12 årene. Du kan også følge henne på bloggen slagdama.no og på Facebook-siden slagdama.Pax Forlag

I dag jobber Ragnhild 50 prosent som forlagsmedarbeider. Hun har vært nødt til å si fra seg redaktørjobben. 

– Det har vært en sorg og prosess å innse at jeg ikke lenger har den kapasiteten jeg pleide å ha, sier Ragnhild, som sliter med fatigue og er avhengig av å kunne tilpasse dagene etter formen. Hun kan heller ikke lenger løpe, svømme eller kjøre bil. Og må gå med en skinne på det ene beinet. 

– Men jeg lever. Jeg kunne ha vært død. Jeg er blitt flinkere til å fokusere på det jeg kan, i stedet for å grave meg ned i alt jeg skulle ønske var annerledes. 

Da Ragnhild ble syk, var hun skilt. Lenge trodde hun at hun aldri ville møte en mann igjen. For hvem ville ha henne? 

– Jeg hadde dårlig selvtillit, skammet meg over den jeg var blitt og følte at oddsen ikke var på min side. 

Nå har Ragnhild møtt kjæresten Pelle, og for et halvt år siden solgte hun leiligheten i byen og flyttet inn hos ham i Lier, like utenfor Drammen. Pelle har tre barn og et barnebarn. 

– Å få lov til å være en del av denne familien, gir meg mye. Jeg føler meg heldig. Med dem har livet fått et nytt innhold, sier Ragnhild og smiler med både munnen og øynene.

Formidler håp 

For litt over to år siden startet Ragnhild bloggen Slagdama. Hun ønsket å være en motvekt til tilsvarende blogger hun kom over. 

– Jeg synes det var så mye som var tungt og trist å lese. Min blogg skal ha håp. Jeg har mye på hjertet, og er opptatt av å formidle det jeg selv ikke så i  en periode, at det finnes et liv etterpå, sier Ragnhild, som også er medlem i fagrådet til LHL Hjerneslag, blant annet sammen med klinikkoverlegen ved Sunnaas og overlegen ved geriatrisk avdeling ved Ullevål. 

Det var for ett år siden at Pax forlag tok kontakt med Ragnhild og lurte på om hun kunne tenke seg å skrive bok. Redaktør Mona Renate Ringvej visste at temaet ettervirkninger etter alvorlig sykdom var et tema som flere sykdomsrammede mente var underbelyst. Ragnhild tente umiddelbart på ideen. 

– Når man gleder seg til å bli frisk, så gleder man seg til å bli sitt gamle jeg igjen. For de fleste er ikke virkeligheten sånn, sier Ringvej. 

Gjennom bloggen ble Mona kjent med hva Ragnhild hadde vært igjennom, og med hvilken medrivende kraft hun skrev om dette. 

– Ragnhilds bok er en øyeåpner, ikke bare gjennom valget av tematikk, men også gjennom forfatternes grep om sin egen historie. Hun vil noe med denne teksten. Den er viktig, og det kjenner man. 

For Ragnhild har det vært mye terapi å skrive denne boken. 

– Jeg har fått sortert og bearbeidet alt jeg har opplevd gjennom denne skriveprosessen. 

Å få slag i ung alder har ført til at Ragnhild har blitt mer romslig og tålmodig. 

– Jeg har lært at ting tar tid, og jeg møter folk på en annen måte enn tidligere. Og jeg setter mer pris på livet enn noen gang.

12 000 hvert år

Er det plutselig vanskelig å prate, smile eller løfte armene? Det kan være hjerneslag. Ring 113– hvert sekund teller! 

Hjerneslag rammer omtrent 12 000 nordmenn hvert år og skyldes enten blodpropp eller en blødning i hjernens blodårer. Avhengig av området som rammes, kan hjerneslag gi lammelser, talevansker, synsforstyrrelser og bevisstløshet. Et drypp gir en advarsel om at du har en høy risiko for å få et større hjerneslag. Behandlingen avhenger av om hjerneslaget er forårsaket av en blodpropp (hjerneinfarkt) eller en hjerneblødning. 

Akseptere livsendring 

Helsefaglig rådgiver og slagsykepleier i LHL Hjerneslag, Torgeir Mathisen, forteller at mange slagrammedes høyeste ønske er å komme tilbake slik de var før. 

– De fleste må på et eller annet tidspunkt innse at livet ikke blir som det var. En del studier viser at denne erkjennelsen kan være smertefull, men også nødvendig for å tilpasse seg det som blir den nye hverdagen og det nye livet, sier Mathisen.

Afasi kan i mange tilfeller bedres ved trening og god oppfølging av logoped. 

– Det er viktig at man bruker språket og ikke beskytter seg fra situasjoner der det kreves bruk av språket. Ved fatigue tror jeg økt kunnskap om fenomenet hos helsepersonell, folk flest og den slagrammede selv er avgjørende. Og det viser seg at de som lærer seg ulike måter å håndtere fatigue på, har det bedre enn de som forsøker å kjempe imot den, forklarer Mathisen.

Livsstilsfaktorer

Det viktigste du kan gjøre for å redusere risikoen for hjerneslag, er å ha en sunn livsstil. Livsstilsendringer kan bidra til å senke blodtrykket og kolesterolnivået, redusere risikoen for diabetes og gir bedre helse. Alder, kjønn, arvelige forhold og medfødte tilstander får du ikke gjort så mye med, med flere andre forhold kan du påvirke selv. Det gjelder blant annet: Blodtrykk, kolesterolnivå, fysisk aktivitet, kosthold, unngå røyking (dette dobler risikoen for å få slag), unngå overdrevet forbruk av alkohol, unngå overvekt og reduser stressnivået. Hvis du tidligere har hatt drypp eller hjerneslag, har hjerteflimmer eller diabetes, bør du være ekstra oppmerksom. 

Trenger du noen å snakke med? LHLs rådgivningstjeneste er et tilbud for pasienter, pårørende, helsepersonell og andre. Ta kontakt på 67 02 30 23 mandag–torsdag fra kl. 09–15. 

Kilde: LHL Hjerneslag (lhl.no) 

Denne reportasjen står også i Allers nr 11, 2017

Til forsiden