ASSISTERT BEFRUKTNING: - Å reise ut for å få barn er ikke noe alle har råd til, og jeg synes det er synd at folk må reise ut av landet for å få hjelp, sier John. Foto: Astrid Waller
ASSISTERT BEFRUKTNING: - Å reise ut for å få barn er ikke noe alle har råd til, og jeg synes det er synd at folk må reise ut av landet for å få hjelp, sier John. Foto: Astrid Waller
Assistert Befruktning

Katrine og John klarte ikke å feire 17. mai på grunn av alle barnevognene

- Det ikke å kunne få barn er forferdelig. Alt i samfunnet er lagt opp rundt barn.

Sorgen Katrine Haarberg Holager (38) og mannen John Holager (40) følte over ikke å kunne få barn, la en demper på det meste i livene deres. 

– Det ikke å kunne få barn er forferdelig. Alt i samfunnet er lagt opp rundt barn. Et par år lot vi være å feire 17. mai. Å se alle barnevognene, når vi ikke hadde noen, var for trist, sier Katrine til KK. 

De reiste til slutt ut av landet for å få hjelpen de trengte for å få hjertebarnet sitt. 

LES OGSÅ: Fikk datteren ved hjelp av assustert befruktning - nå venter hun tvillinger

I Norge tilbys barnløse tre prøverørs-forsøk gjennom det offentlige mot egenandel på 1500 kroner per gang. Noen par trenger mer hjelp. Katrine og John har brukt fem år og minst 200 000 kroner på å få barn. På det niende IVF-forsøket lyktes de, da på Maigaard fertilitetsklinikk i Danmark. 

De to ble kjærester i ungdomstiden. De var fornuftige, tok utdannelse og jobbet noen år før de valgte å sette i gang med å skape sin egen familie. Etter et snaut års resultatløse forsøk med naturmetoden, tok Katrine kontakt med lege.

– Jeg hadde en følelse av at jeg kom til å få problemer med å bli gravid fordi jeg har hatt endometriose som ikke har vært utredet. 

Endometriose kan gi smerter, blødninger og arrvev i livmoren, og påvirke forplantningsevnen. 

– Etter å ha blitt behandlet, kom jeg i gang med assistert befruktning på Ullevål sykehus i Oslo. På den siste av de tre forsøkene ble jeg gravid, men spontanaborterte. 

LES OGSÅ: Mange venter så lenge med å få barn at de trenger hjelp til å bli gravide

Norge har strenge regler når det gjelder medisinsk hjelp til barnløse, og ifølge foreningen Ønskebarn, reiser rundt 200 norske par hvert år ut av Norge for eggdonasjon. Klinikker i utlandet tilbyr flere teknikker som ikke er tillatt i Norge.

Det gjelder blant annet «kjøp» av eggceller og embryo, det vil si der både egg- og sædceller er donerte. Søker du på IVF eller barnløse i Google, får du opp klinikker i hele verden. En av dem er Instituto Bernabeu i Spania, som er en av flere klinikker med norsk tekst på sitt nettsted og som tilbyr blant annet innsetting av donerte eggceller- og embryoer. Slagordet er «Dere kommer som et par og reiser som familie». 

– Vi er sikre på at arbeidet vi gjør, gir resultat, sier Sergio Esquiva ved Instituto Bernabeu til KK. 

Medicus i Trondheim er en privat klinikk som tilbyr assistert befruktning.  

– Både menn og kvinner har dype følelser knyttet til det å føre familien videre og få et barn som er en del av dem selv. Kvinner har i tillegg sterke følelser omkring det å gå gravid og bære fram sitt eget barn, sier terapeut Mari Heger ved Medicus til KK. 

– De fleste strekker seg langt for å få barn. 

LES OGSÅ: Så stor er sjansen for å bli gravid med assistert befruktning

Etter at Katrine og John hadde «brukt opp» sine tre forsøk i det offentlige helsevesenet, vurderte de både adopsjon og fosterbarn. Men det er flere års ventetid på å få adoptere, og reglene for tildeling av barn endres stadig.

Siden Katrine hadde lyktes med å bli gravid med sine egne egg én gang, var de optimistiske og gikk for en pakke à tre forsøk i Danmark. 

– Vi kjente folk som hadde fått barn på denne klinikken, så vi følte oss trygge der. 

Der ble hun satt på en ny kombinasjon av medisin i forkant av behandlingen. Og det skulle vise seg at alle gode ting er tre. 

– Det ble satt inn to egg, og det ene festet seg, forteller Katrine. 

– Jeg ble gravid. Jeg var så lykkelig. Jeg tenkte ikke en gang på at jeg kunne miste det, jeg ville bare nyte graviditeten.

Det var dette forsøket som ble til lille Magnus, en god pjokk som i dag er 17 måneder. Han har tøff, mørk sveis og stabber rundt mens han babler høylytt. Alt strevet og alle sorgene var verdt det, synes Katrine og John. Men babylykke er ikke alltid gratis. 

– Alle pengene våre har gått til å få barn. Vi har flyttet ut av byen for å bo billigere, og vi har ikke reist på ferie disse årene. Dette er ikke noe alle har råd til, og jeg synes det er synd at folk må reise ut av landet for å få hjelp. 

– Selv om klinikkene i utlandet har bra standard, kjennes det tryggere å få hjelp hjemme, mener John.

– Vi har også flere embryo på frys i Danmark som kan bli søsken.

– Det kan være lurt å tenke på at fruktbarheten går ned med alderen, sier John.

– Når du har både hus og jobb, er det ikke sikkert det er like lett å få barn som når du er yngre.

LES OGSÅ: Jeanette er ufrivillig barnløs: - Det er et ubeskrivelig savn

Hjemme hos «Camilla» (36) og «Truls» (40) er det full fart. To småjenter fyker rundt. I et øyeblikk hopper de opp på sofaen, i det neste er de oppe på fanget til pappa og mamma for en kos. 

– Mange sier at de ligner på den og den i slekta, sier Truls. 

Jentene har omtrent samme hår- og øyefarge som han. Men det er en tilfeldighet. Jentene er resultatet av en såkalt embryodonasjon, eller dobbeldonasjon. Det vil si at verken sæd- eller eggcelle er Camillas eller Truls'. Embryoet har Camilla fått satt inn på en klinikk i et østeuropeisk land. 

– Vi har forsøkt å få barn i mange år, og jentene er resultatet av det tiende forsøket vårt, sier Camilla til KK. 

De ønsker å være anonyme. 

– Vi vil at jentene skal «eie» historien sin og selv kunne fortelle den om de vil.  

FIKK EN SØNN: Etter flere års forsøk kom nydelige Magnus til verden. Han ble til ved prøverørsbehandling i Danmark. Mamma Katrine Haarberg Holager og pappa John Erik Holager kunne ikke vært mer fornøyde. Foto: Astrid Waller
FIKK EN SØNN: Etter flere års forsøk kom nydelige Magnus til verden. Han ble til ved prøverørsbehandling i Danmark. Mamma Katrine Haarberg Holager og pappa John Erik Holager kunne ikke vært mer fornøyde. Foto: Astrid Waller Vis mer

LES OGSÅ: Hørte ordet endometriose for første gang 

Etiske utfordringer

Da Truls møtte Camilla, visste han at sædkvaliteten hans ikke var så god. Dermed bestemte de seg raskt for å sette i gang med å forsøke å få barn. Det de ikke visste, var at Camillas egg heller ikke var optimale. De gikk gjennom de tre forsøkene man får gjennom det offentlige, uten å lykkes, og gikk deretter til en privat klinikk i Norge. Alle forsøkene var fruktløse. 

– Til slutt ble det å sette hormonsprøyter like vanlig som å pusse tennene. En gang satte jeg en sprøyte i magen mens jeg var på tur med en venninne. 

Skuffelsene ble også vanlige. 

– Jeg var så vant til at det gikk dårlig at jeg bare tenkte på neste forsøk. 

LES OGSÅ: IVF-behandling: Er private klinikker bedre?

Det ble også dyrt. Forsøkene i det private kan koste opptil 100 000 kroner, forteller paret. 

– Jeg googlet og fant en klinikk i Øst-Europa som mange hadde positive erfaringer med, sier Camilla.

– Ettersom vi hadde forsøkt så mange ganger uten å lykkes, tenkte jeg at jeg ikke ville ødelegge dette forsøket med min dårlige sædkvalitet. Vi tok både egg- og sædcelle, sier Truls. 

Og pang, så ble Camilla gravid. Med tvillinger. 

– Vi hadde bare sett for oss at vi skulle få ett barn. Men legen sa: «Vil du ha barn eller ikke?» Jeg svarte «ja». Dermed ble det satt inn to embryoer. 

Legen mente det var større sjanse for å lykkes dersom de satte inn to embryoer. Og svangerskapet forløp normalt.  

Men embryodonasjon kommer med flere etiske utfordringer.

– Det var en enkel og problemfri prosedyre. Man tar bare Mastercardet og betaler. Derfor forbinder mange det med kjøp og salg av barn. Jeg forstår at folk frykter dette, for det er et marked der ute. Men det er mer enn det. Vi har alltid hatt et ønske om å få barn. Om å være noe for andre. Det kommer en tid da man blir lei av å bare tilfredsstille sine egne behov, forteller Truls. 

Fra et samfunnsperspektiv er det også nyttig at folk ønsker seg unger, mener han.

– Vi trenger nye sykepleiere og lærere. Flere tar nå utdanning og venter med å få barn. Med det går fruktbarheten ned. 

En annen motforestilling mot metoden har med eggdonasjonen å gjøre. 

– Man har en forestilling om at far gjerne kan være postmannen, men at mor- og barnforholdet er urokkelig og hellig. Men hva er egentlig forskjellen på å bruke donorsæd og donoregg? Ingen!

Gynekolog Terje Sørbø påpeker at når man bruker donorsæd- eller egg i utlandet, vil barna kunne miste muligheten til å spore sitt biologiske opphav.

– Forutsetning for å bruke donor til behandling av barnløshet i Norge, er at donor ikke er anonym. Det betyr at barnet, når det er fylt 18 år og ønsker det, kan få informasjon om hvem donor var. For noen kan det være viktig og av stor betydning å kunne spore sitt opphav. Par som velger behandling i utlandet, med anonym donor, har for alltid fratatt barnet muligheten til å finne sitt genetiske opphav, påpeker gynokologen.

LES OGSÅ: Endometriose blir sjelden tatt på alvor og behandlingen er for dårlig

Camilla mener at barna ikke vil få noe svakere bånd til den mammaen som bærer dem fram selv om egget i utgangspunktet ikke er hennes. Forskningen kommer henne i møte. En metastudie der forskerne gikk gjennom 62 studier, publisert i det medisinske tidsskriftet Human Reproduction, viser at de fleste pasientene og barna hadde positive erfaringer. Truls og Camilla er forberedt på de krevende etiske utfordringene. 

– Det at man ikke forteller barna hvor de kommer fra før de er voksne, kan gi dem en følelse av å ha levd på en livsløgn. Derfor planlegger vi å fortelle dem om hvordan de ble til så snart det blir aktuelt, forklarer hun. 

Hvem donorene er, vet de ikke. 

– Vi sendte klinikken bilder av oss og informasjon om vekt og høyde. Så valgte klinikken donorer. Det vi vet, er at donorene skal ha barn fra før, at de ønsker å donere, de har fortalt om familiens sykehistorie og at de er under 35 år.  

Nå ønsker de at politikerne skal åpne for at egg- og embryodonasjon skal kunne tilbys også i Norge. 

– Hvorfor skal man ikke hjelpe barnløse når det faktisk er mulig? Skal Norge være et land der bare de med nok penger skal kunne kjøpe denne behandlingen, spør Truls. 

Avdelingsleder Peter Zoltan Fedorcsak ved reproduksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus framholder at Norge er medisinsk og teknologisk på høyde med resten av verden når det gjelder assistert befruktning.

– Det er aldri mer enn 30 til 40 prosents sannsynlighet for å lykkes ved assistert befruktning. Mange klinikker i utlandet tilhører kjeder som tjener store penger på folks ønske om å få barn, sier han.

– Norske pasienter kan være trygge på at de får god behandling. Den største
utfordringen i Norge er ventetiden som kan ramme pasientene, sier Fedorcsak, men vedgår at pasienter i Norge også etterspør  eggdonasjon.

I hverdagen tenker Camilla og Truls lite på disse spørsmålene. De er lykkelige med alle sine gjøremål.  

– Når vi setter oss ned om kvelden, snakker vi om hvor søte jentene er, hva de har lært i løpet av dagen. Det er vår nye form for romantikk, sier Camilla.

Klikk deg inn på Barneonsket.blogspot.no for å lese Katrine Haarberg Holagers rørende blogg om det å være barnløs. 

LES OGSÅ: Sykdommen, som rammer 1 av 10 kvinner, blir ofte ikke oppdaget før det har gått mange år

Nye metoder

Det utvikles hele tiden nye metoder som kan brukes når et par ikke får barn ved samleie. Ifølge British Medical Journal har ikke alle pasienter nytte av dem. De bør kreve dokumentasjon for effekten når de søker seg til private klinikker, råder det medisinske tidsskriftet. 

Vitrifisering: Embryoene fryses ned og settes tilbake senere, i en naturlig eller kontrollert syklus. Er i bruk hos de fleste klinikkene, og risikoen for at embryoene ikke overlever fryse- og tineprosessen er lav.

Skraping av livmorhalsslimhinnen: Enkelte studier viser at skraping av livmorslimhinnen øker kvinnens sjanse for å bli gravid ved prøverørsbehandling. Metoden brukes i Norge. 

Assistert klekking: Man lager et lite brudd i skallet på egget med laser før det plasseres i livmoren. Det foreligger ikke studier som kan dokumentere effekt. Oslo universitetssykehus opplyser i en epost til KK at de har planer om å utrede teknikken. 

Embryodonasjon/dobbeldonasjon: Det settes inn en befruktet eggcelle der både egg- eller sædcelle er donert. Ikke tillatt i Norge. 

Eggdonasjon: Det er forbudt å donere egg i Norge, men flere partier er positive til å ta i bruk teknologien. 

Macs: Denne metoden brukes for å eliminere dårlige sædceller. Behandlingen tilbys i Norge og gis til par som har fått satt inn embryoer uten at kvinnen blir gravid. 

Kilder: Terje Sørdal/Medicus, British Medical Journal, Bioteknologirådet

[email protected] Denne saken står også i KK nr 29, 2017

Til forsiden