FAMILIEKONFLIKTER: Ifølge konfliktmegler Signe Saxe Jessen kan en familiekonflikt løses på et par timer. ILLUSTRASJON: Anna Adelback-Houplain
FAMILIEKONFLIKTER: Ifølge konfliktmegler Signe Saxe Jessen kan en familiekonflikt løses på et par timer. ILLUSTRASJON: Anna Adelback-Houplain
Familiekonflikter:

Løs opp i flokene

Konflikter i familie kan føles fastlåste og håpløse. Men faktisk kan problemene løses på et par timer!

Vi forbinder gjerne konfliktmegling med nabokrangler om høyden på hekken eller møter mellom ransofre og ranere. Men faktisk funker det minst like bra i private relasjoner. Når parforholdet har gått i stå, eller en mor og datter ikke vil snakke med hverandre, eller søsken har røket uklar: Da kan det være på tide med megling. En person som vet alt om å megle i nære relasjoner, er konfliktmegler Signe Saxe Jessen.

Ifølge henne har det ikke noe å si om konflikten er mellom naboer eller kjærester. Prosessen følger samme gang, og handler om at alle parter skal få både tale- og lyttetid.

– Mange orker ikke tanken på terapi, fordi de har så mange «lik i lasten». Men i motsetning til psykoterapi er ikke vi konfliktmeglere opptatt av fortiden eller barndomstraumer. Vi går inn i konflikten her og nå, og prater oss gjennom alle detaljene. Vi vil få folk til å lytte til hverandre og forstå hva den enkeltes behov er, sier Signe.

LES OGSÅ: Metakognitiv terapi: Den nye lykkepillen?

Hun forteller at i motsetning til psykoterapi, som kan ta mange år, vil en konfliktmegling gjerne løses i løpet av et par timer. Noen ganger kan det være nødvendig med en oppfølging et par uker etterpå. Likevel nøler hun litt med å kalle det en «quick fix», eller enkel løsning.

– Da måtte vi i så fall kalle det en «dyp quick fix», smiler hun.

Fem søstre fikk knute på tråden

Tanja Lang Flaaten har opplevd hvordan en konfliktmegling fungerer. Hun er én av en søskenflokk på fem, som i dag er mellom 31 og 46 år. Under oppveksten var de tett sammenknyttet, men etter at de ble voksne og spredt geografisk, har det oppstått skuffelser, forviklinger og konflikter.

– Vi var veldig nære som barn. Familien flyttet ofte, men vi hadde alltid hverandre. Som voksne hadde vi forventninger om at den nærheten skulle vare. Men samtidig ble vi alle veldig opptatt av våre egne situasjoner og utfordringer. Med det fulgte en rekke misforståelser som vi ikke klarte å rydde opp i på egen hånd.

- Vi var fem søstre som plutselig alle hadde fått knute på tråden. Vi pratet ikke ansikt til ansikt, bare per e-post, og på toppen av det hele ble det liksom to klikker, tre mot to. Det gjorde det hele verre, for da har man allierte som bare bekrefter ens eget syn på situasjonen, sier Tanja.

Hun er den eldste av søstrene, og det var hun som tok initiativ til konfliktmeglingen.

– Det hadde gått et halvt år der mange av oss overhodet ikke pratet sammen. Jeg så for meg at det ville komme fødselsdager der vi verken kom til å være sammen eller snakke sammen, og jeg holdt det bare ikke ut. Jeg gikk på nettet og googlet «konflikter mellom voksne søsken», og da dukket Signes navn opp.

Henriette Lang (41), den nest eldste av søstrene, takket ja til forslaget om megling – og det samme gjorde resten av søskenflokken.

– Jeg hadde selv tenkt at vi trengte hjelp utenfra, for dette gikk bare ikke å løse oss imellom. Det var for mange følelser, for mange misforståelser, og ingen av oss klarte å lytte til hverandre, sier Henriette.

Men er det ikke best å løse familieproblemer i det private? Kanskje, mener Signe, men det kan være vanskelig hvis problemet har fått slå rot over lengre tid.

– Hvis en situasjon er blitt veldig fastlåst, er det så lett å skylde på alle andre. Og da eskalerer ting lett. Fordelen med konfliktmegling er at den har en veldig fast struktur, der det ikke er mulig bare å sitte og hive ut beskyldninger og holde på sitt. For det går fort veldig galt.

Tanja Lang Flaaten er enig.

– Før konfliktmeglingen hadde vi prøvd å sette oss ned sammen for å prate om problemene. Men det ble bare til at vi snakket i munnen på hverandre og prøvde å overdøve hverandre. Vi trengte hjelp, blant annet til å dempe følelsesutbrudd. Hadde vi fortsatt på egen hånd, ville vi bare gått i sirkler og blitt sintere og sintere.

LES OGSÅ: Slik takler du en konkurransepreget kollega

«Hva ville gjort det lettere for deg?»

De fem søstrene møtte i stedet opp på Signes kontor på en fredag, og satte i gang med megling.

– Når folk kommer hit, spør jeg først om noen har lyst til å begynne å snakke, og så spør jeg om noen orker å lytte. Så begynner den ene å snakke om det som er vanskelig, og jeg peiler meg inn mot kjernen med spørsmål som: «Hvordan var det?» «Hva ville du gjerne hatt i stedet for?» «Hva ville gjort det lettere for deg?» Da avdekkes de dypere ønskene og behovene.

- Så ber jeg den andre personen om å gjenfortelle det som er blitt sagt. Her må jeg passe på at ikke den andre farger gjenfortellingen med sine egne meninger. Det som gjerne skjer nå, er at den som først delte sine sorger, blir rørt over at den andre faktisk har hørt og forstått. Så snur vi rundt på det, og den andre skal fortelle, mens den som snakket først, skal lytte. Det er rett og slett det det handler om: At begge parter skal bli lyttet til, tatt på alvor og bli akseptert. Ikke for eventuelle dumme handlinger, men rett og slett som den de er.

Akkurat dette opplevde Tanja da hun satt rundt bordet med sine fire søstre.

– På et tidspunkt satt jeg og fortalte om forholdet mitt til en av søstrene, og Signe spurte meg, «Men hva er du redd for?» Jeg sa som sant var at jeg var redd for å miste henne, og da fant jeg ut at hun gikk med akkurat samme frykten. Da nådde vi helt inn til grunnfølelsene, og fikk en dypere forståelse av hverandre som mennesker, forklarer Tanja.

Det høres enkelt ut, men det var ikke egentlig det, ifølge søster Henriette.

– Det var en tung prosess. Mange hadde brent inne med negative følelser og skuffelse, og det var vanskelig å sitte og høre på. Helt utrolig vanskelig, faktisk. Men det måtte ut før vi kunne gå videre, sier hun. Henriette og søstrene brukte åtte timer, fordelt over to dager, på meglingen. I tillegg kom et par oppfølgingstimer to måneder senere.

LES OGSÅ: Jobbsøking: - Mange trenger trening i å se egen kompetanse

Følelsen av at konflikten hadde blitt løst opp

Hva fikk de egentlig ut av det?

– Vi gikk alle derfra med følelsen av at det som hadde vært fastlåst, var blitt låst opp. Og vi hadde fått redskaper til å kommunisere. Det er ikke sånn at alle problemer er løst og at alt er rosenrødt, men vi forstår hverandre så mye bedre. Forventningene våre til hverandre er avstemt, og vi er raskere i stand til å justere kurs hvis noe skjærer seg. Jeg tenker ikke lenger at «søsteren min burde forstå meg bedre», og jeg tenker heller ikke at det er jeg som har gjort noe galt hvis en av søstrene mine ikke ringer på en stund. I stedet regner jeg med at hun bare har det travelt, sier Tanja.

Signe forteller at de aller fleste går fra en konfliktmegling med en følelse av forløsning.

– Noen ganger er det bare fryd og gammen i etterkant. Andre ganger finner man kanskje ut at man aldri blir bestevenner, men at det også er greit. Jeg kommer ikke på noen som ikke har gått herfra med en eller annen form for avklaring på problemet sitt, og en bedre forståelse av både seg selv og den andre parten. Noen finner også bare ut at de kanskje får det best om de ikke lenger forholder seg til hverandre, sier Signe. Hun tror at denne typen megling er nyttig i de fleste situasjoner. Derimot passer den ikke hvis en eller flere parter har en eller annen diagnose.

– Hvis den ene parten er en psykopat, og den andre i meglingen blottlegger seg, kan man oppleve at psykopaten bruker det mot den andre for å såre dem ytterligere. Det gode som kan komme ut av det, er at man kan bli klarere over at man blir tråkket på, og at man må passe bedre på seg selv, avslutter Signe.

LES OGSÅ: Dårlig nytt for alle som elsker multitasking: - Det er bare en myte at det er mer effektivt å gjøre flere ting på en gang

Til forsiden