VERONICA MAGGIO: - Jeg liker livet best når det er i forandring, sier Veronica Maggio. FOTO: Dan Monick
VERONICA MAGGIO: - Jeg liker livet best når det er i forandring, sier Veronica Maggio. FOTO: Dan Monick
Veronica Maggio:

- Man klarer ikke å utlevere seg selv på to vers og ett refreng. Det er en story bak hver låt, som jeg gjerne vil fortelle

Nå er nysingle Veronica Maggio aktuell med den selvbiografiske boken «Allt är för bra nu».

Det er en vakker høstdag i Stockholm. Veronica Maggio (36) har foreslått at vi skal treffes på et av hennes favorittsteder, en brunsjkafé med ­britisk preg på Södermalm. Området er en del av Stockholm der kreativitet og kultur pulserer, og Veronica har selv bodd her i mange år.

– Nå har jeg egentlig fri. Men jeg er ikke så god på det, jeg klarer ikke å slappe av, sier hun og tar av seg en svart frakk.

Som en av Sveriges mest prisbelønte artister med enorm suksess, fem kritikerroste album og utsolgte turneer burde Veronica være i stand til å nyte livet litt, men hun synes ­akkurat det er en utfordring.

– Det er vel det med at man aldri er bedre enn sin siste opptreden. Jeg vet at ting kan snu raskt. Når solen plutselig slutter å skinne, kan det bli veldig kaldt. Det er klart at man ikke skal henge hele identiteten sin på sånt, men det er vanskelig når man bruker all sin tid og livskraft på å holde karrieren i gang. Det er som en ligning som aldri går helt opp.

Hun bestiller en svart kaffe og synker ned i stolen overfor meg.

– Jeg tror delvis det handler om å lære ikke å takke ja til alt mulig. Først da får jeg ordentlig fri og kan kanskje finne den berømte balansen i livet. Som oftest er det alltid for mye av noe, og da ender jeg opp med å tenke at jeg kanskje må slutte med alt, men det er jo ikke en god løsning.

LES OGSÅ: Hanne Kristin Rohde: - Martine-saken har blitt et symbol på hvordan noen menn er særdeles farlige for kvinner

Hun er kledd i en oversized oransje genser, lyseblå jeans og et par røde sneakers. Selv om hun sikkert ikke har tilbragt mange minuttene foran ­speilet, ser det Debbie Harry-­inspirerte håret og det nesten ­usminkede ansiktet både nonchalant kult og gjennomtenkt ut.

– Jeg elsker mote og stil. Jeg har ofte veldig klare tanker om hva slags vibe det skal være på klærne i en musikkvideo eller grafikken på en plakat. Men på den annen side gjør det meg ikke noe å gå ut på byen litt ustelt. Om dagsformen tilsier det, går jeg gjerne ut i bare koseklær. Men har jeg bestemt meg for å se ut på en bestemt måte, blir jeg lei meg hvis jeg ikke får det til.

Jeg traff Veronica Maggio første gang i 2006. Da slapp hun sin første skive, «Vatten og Bröd». Noen år før det igjen var hun blitt oppdaget da hennes framtidige manager hørte en av låtene hennes på datamaskinen til en av vennene hennes. Resten er historie.

– Jeg har alltid hatt den musikkdrømmen. Da jeg flyttet til Østerrike mens jeg gikk på videregående, prøvde jeg å gi slipp på den og fokusere på noe mer seriøst, men det gikk bare ikke – jeg ble bare deppa av det.

LES OGSÅ: - Jeg snakker med jenter som sparer konf-pengene til plastiske operasjoner

alt
FORETREKKER JOGGEBUKSE: På scenen er vi vant til å se henne i glitrende plagg og minikjoler, men på privaten går Veronica helst i joggebukse. FOTO: Dan Monick Vis mer

- Alt i barndommen setter nok spor

Veronica vokste opp sammen med mor og bror i Uppsala. Hun tilbragte annenhver helg hos sin italienske far, som bodde i samme by.

– Fra tidlig av var det mye «flytte inn, flytte ut». Det var nok en litt forvirrende tid, men som voksen har jeg ikke tenkt så mye over det. Allikevel, alt i barndommen setter nok spor. Men jeg vente meg til den familiestrukturen, jeg forholdt meg først og fremst til mamma. Det kjentes enkelt på et vis.

Hun er stille en stund før hun fortsetter:

– Da jeg ble separert fra min sønns pappa, gikk jeg nok litt for lett inn i det. Jeg kjøpte på en måte separasjonen så lett fordi det var et vant scenario for meg. Jeg har aldri forstått dem som sier at det er vanskelig å være eneforsørger. Jo, det kan være litt tungvint å være alenemamma på turné og sånt, men for meg er det jo det eneste jeg kjenner til fra min egen oppvekst. Men egentlig vil jeg ikke at det skal være sånn.

Hun er en følelses-junkie. Når du hører på musikken hennes, skjønner du at her er en kvinne med behov for å stanse opp, reflektere og prosessere livets opp- og nedturer, og gruble over kompliserte følelsesstormer og relasjoner. Eller kanskje drømme seg tilbake til den aller første forelskelsens rus.

– Jeg har nok en tendens til å romantisere og idealisere de følelsene, sier hun og fortsetter:

– For meg er det terapeutisk. Jeg får katalogisert ting. For eksempel kan jeg plutselig få for meg å printe ut hvert eneste bilde jeg har på mobilen, et slags evighetsprosjekt. Jeg liker tanken på å fryse øyeblikkene. Jeg har et behov for å studere de øyeblikkene og finne ut av saker og ting i etterkant.

LES OGSÅ: Annabel Rosendahl: - Mamma var en sånn som strikket på kino

Har alltid skrevet seg gjennom livet

Veronica forteller at voksen­livet hennes har gått i treårs­sykluser, der hver syklus har endt i en slags livskrise som har avfødt et album.

– Noen ganger har jeg lurt på om jeg framprovoserer krisene bare så jeg kan skrive et nytt album, ­eller om det bare er slik livet er. Noen ganger setter man seg kanskje i umulige situasjoner bare for å kunne få seg ut av dem igjen.

Hun har alltid skrevet seg gjennom livet, i både dagbøker og låttekster. Derfor er det ikke så rart at hun nå utgir en bok. Boken heter «Allt är för bra nu» og blander bilder, sangtekster og akkordanalyser med hennes egne ord om oppveksten og om bakgrunnen til låtene hennes.

– Man klarer ikke å utlevere seg selv på to vers og ett ­refreng. Det er alltid en story bak hver låt, som jeg noen ganger gjerne vil fortelle.

Veronica forteller at hun ofte sliter med dårlig selvfølelse og en fornemmelse av ikke å strekke til. Men i dag prøver hun ikke å fokusere så mye på det.

– Nylig hadde jeg en periode der jeg gikk i terapi og tenkte mye på hvor dårlig jeg hadde det. Men det ble nesten destruktivt å gå rundt sånn i sitt eget hode. Det er ikke alltid den beste løsningen, det liksom å finne ut av seg selv. Noen ganger er det faktisk det jeg minst trenger. Jeg trenger heller å se menneskene rundt meg, omgivelsene mine, og ­fokusere på det, sier hun.

– Har man tendenser til dårlig selvfølelse, må man passe på ikke å bli for selvopptatt, for da blir man også så selvkritisk. Å fokusere for mye på egne prestasjoner prøver jeg å unngå.

LES OGSÅ: Camilla Läckberg: - Jeg hadde blitt brent på bålet med en gang!

På tross av at debutplaten hennes solgte bra i Sverige og ga henne prisen for Årets nykommer under den svenske Grammis-utdelingen, var det først i 2008 at karrieren hennes virkelig tok av, med andrealbumet «Och vinnaren är ...» Hun fikk en singel på førsteplass i Norge, og platen klatret på internasjonale hitlister. Hun skrev sangene med sin daværende kjæreste, produsent og låtskriver Oskar Linnros. Til tross for at deres forhold ikke varte, har Veronica aldri vært redd for å kombinere jobb og kjærlighetsliv.

– Nei, det er faktisk mange fordeler med det. Jeg bruker så mye tid på yrket mitt. Jeg bor praktisk talt i studioet, og skal man ha en relasjon, må man jo tilbringe noen timer hver dag i samme rom, sier hun og ler.

– Og i tillegg skjer det jo noe når man skaper ting sammen. Det er nært og intenst, man forstår hverandre. Man våkner sammen om morgenen, kanskje den ene får en låt-idé og begynner å klimpre på noe. Den andre glemmer frokosten, og plutselig sitter man sammen og spiller og prater musikk i timevis. Det er noe spesielt ved det.

– Er det ikke en risiko for at det blir bare jobb og ingen lidenskap?

– Jo da, mye jobb. Men det er vanskelig å miste lidenskap når man har så mye til felles. Det er egentlig det beste for et forhold, at man deler interesser og gjør ting sammen.

Veronica og Oskar ble et av ­Sveriges heteste kjendispar. Da forholdet til slutt sprakk, ga de begge ut hvert sitt album, og Veronicas var «Satan i gatan». Det ble en føljetong i mediene om at de hadde skrevet låtene om hverandre.

– Ja, jeg var ganske stresset før jeg slapp «Satan i gatan». Jeg visste at han skrev låter om meg.

Låtene fra «Satan i gatan», som blant annet inkluderer superhiten «Jag kommer», ble spilt 133 millioner ganger på Spotify bare det året. Og det var ikke siste gang Veronica skulle skrive låter rett fra hjertet.

– Selv om det bare er poplåter, så er det virkelig det jeg gjør, skriver fra hjertet.

Å ta hensyn til andre mennesker når hun skriver, ligger ikke i kortene for henne.

– Nei, det kan jeg bare ikke. Men jeg utleverer aldri spesifikke mennesker. Det har hendt at en eller annen eks har ringt meg og sagt, «jeg skjønner at du hadde det vanskelig ettersom du skrev den låten om oss», men så var det over­hodet ikke han jeg hadde tankene da jeg skrev låten. Men klart, for noen folk er det tydelig at låten handler om dem.

alt
FØLER PRESTASJONSANGST: Selv om karrieren har vært en eneste stor suksess, ligger det en god porsjon prestasjonsangst bak hvert slitt Veronica gjør. FOTO: Dan Monick Vis mer

Verget seg for å skrive om morsrollen

Men noe hun derimot har vegret seg for, bortsett fra i ­låten «Hädenefter», er å skrive om sin rolle som mamma.

– Jeg føler mer et behov for å skrive om kompliserte følelser. Det ligger ingen motsetning, ingen friksjon i hvor mye jeg elsker barnet mitt. The Beatles skrev jo noen kjempefine sanger om hvor glad de var i barna sine, så jeg føler at det allerede er blitt gjort på en vellykket måte. Det kan lett bli litt corny om det ikke gjøres riktig.

Det er snart sju år siden hun fikk sønnen Bosse med den daværende musikermannen Nils Tull. Det ble en turbulent start da Veronica like etter slapp singelen «Jag kommer».

– Jeg skulle nok ønske at jeg hadde hatt den babytiden under andre forhold. Det var mye kaos og stress akkurat da. Men jeg elsket den tiden med Bosse, og skulle gjerne gjort det igjen – vel å merke under roligere omstendigheter.

To år senere ble hun og Nils separert. Nå deler de omsorg for Bosse.

– Vil du ha flere barn?

– Ja, gjerne. Om jeg bare kunne trylle fram et!

– Tror du på evig kjærlighet?

– Jeg har alltid pleid å svare ja på det spørsmålet, men nå tror jeg at jeg begynner å bli litt skeptisk. Jeg tror at det kan fungere om man virkelig prioriterer hverandre. Jeg har nok vært litt naiv og trodd at kjærligheten liksom kunne pleie seg selv. Men det ser ikke ut til å være et vinnerkonsept. Man må jobbe med forholdet.

– Hvordan gjør man det?

– Løsningen min har ofte vært å sørge for mye reiser og moro sammen. Men det ser ikke ut til å ha funket så bra, det er mer en quick fix.

– Hvordan er du som kjæreste?

– Jeg tror det finnes delte meninger om den saken. Selv synes jeg at jeg er ganske bra, men jeg vet ikke helt. Jeg har fått høre fra veldig mange at jeg for gjerne vil være «mannen i forholdet». Med det antar jeg at de mener at jeg ikke er så flink til å tilpasse meg og at jeg synes jobben min er viktig. Klassisk mannlige karaktertrekk, vil jeg si. Jeg synes at det er gøy å finne på ting, dra på reiser og gå på konserter. Men jeg gjør det helst på min måte.

Veronica bestiller favoritten sin fra menyen, The Pink ­Rosti, og tar av seg den oransje genseren. Under har hun en lilla, ganske utvasket kort Mikke Mus-topp. Hun ler litt av den. Det er ingen tvil om at folk rundt kjenner henne igjen, men ingen forstyrrer oss.

– Når jeg er ute på en helt vanlig dag som denne, bryr jeg meg ikke om at folk titter. Jeg merker det knapt. Den eneste gangen jeg misliker å bli gjenkjent, er når jeg er på en tilstelning som ikke handler om meg, for eksempel en venns bursdagsfest. Da er det ikke noe gøy ufrivillig å bli hovedperson. Jeg vil være med på festen som alle andre. Det ender alltid med at noen har en fetter eller kusine man må spille inn en videohilsen til. Akkurat det skulle jeg gjerne byttet bort.

LES OGSÅ: Camilla mistet kjæresten for fem år siden: - Jeg liker ikke å si at han valgte bort livet, for det gjorde han ikke

Etter fjorårets suksess med platen «Den första är alltid gratis» er Veronica allerede i gang med nytt materiale. Selv om hun er nysingel etter forholdet med det forrige albumets produsent, Klas Gullbrand, tror hun ikke den nye sangen vil handle om det.

– Jeg er litt lei av å ta fra hverandre kjærlighetslivet mitt i sangene mine. Jeg liker ikke å gjenta meg selv. Men er det noe jeg stoler på her i livet, så er det den kreative prosessen. Den kommer av seg selv, og det er godt å føle seg trygg på at den alltid kommer til rett tid.

Men først skal hun ha litt fri, hvis hun altså klarer det. For i dag, for eksempel, skal hun i noen møter, hun skal signere noen bøker, og hun skal hjelpe til med en venns innspilling.

– Jeg liker livet best når det er i forandring. Når jeg den ene dagen kan henge med Bosse og gjøre koselige ting, og neste dag skal jeg skrive album eller på turné. Når det svinger litt i tilværelsen, har jeg det best. Men nå ser jeg også fram til en høst og vinter der jeg kan være hjemme, tenne opp i peisen og zoome litt ut. Vi får se hvordan jeg klarer det, sier hun og ler.

LES OGSÅ: Suksessforfatter Maja Lunde mener alle kan gjøre litt for miljøet: - Ingen trenger egentlig å dra på weekendtur til New York

Denne saken er hentet fra KK36 som er i salg til og med torsdag 02. november.

Til forsiden