TRAUMER KAN GI FYSISKE PLAGER: Er du utsatt for et stort traume, kan du også ha større risiko for  å få ulike fysiske plager. Foto: Shutterstock
TRAUMER KAN GI FYSISKE PLAGER: Er du utsatt for et stort traume, kan du også ha større risiko for å få ulike fysiske plager. Foto: Shutterstock
Traumebehandling

Mye sykdom kan skyldes tidligere traumer

Traumatiske opplevelser kan virke inn på helsen, ikke bare i form av psykiske plager, men også fysiske.

ALLERS.NO:  Alle blir forkjølet innimellom og det er nesten ikke til å unngå, spesielt om du bor sammen med eller er mye sammen med småbarn. 

Kanskje har du også opplevd at du blir lettere forkjølet når du er ordentlig sliten, stresset og ikke har hatt anledning til å ta vare på deg selv? 

Alt henger sammen og faktisk er det slik at også overgrep, vold og omsorgssvikt kan resultere i fysisk plager.

- Mange får psykiske skadevirkninger, avhengig av hva slags overgrep det er snakk om og hvor lenge de har vart, sier Ole Kristian Hjemdal som er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Han sier de som har vært utsatt for større traumer også har større risiko for å få ulike fysiske plager og sykdommer, blant annet luftveissykdommer, bronkitt, kikhoste, astma, ulike smertetilstander som fibromyalgi og lignende, og hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer.

Sårbare barn

Mange barn lever under skadelige oppvekstforhold, og dette får følger for dem som voksne. Barn som for eksempel har vokst opp med omsorgssvikt, psykisk syke foreldre, verbalt, fysisk eller seksuelt misbruk eller annen omsorgssvikt, blir mer sårbare for autoimmune sykdommer, depresjon og mange andre tilstander selv mange tiår etter at overgrepene fant sted.

alt
Voldsforsker Ole Kristian Hjemdal. Foto: Privat Vis mer

De vokser ofte opp med følelsen av å ikke være verdt noe. De føler skam, og utvikler uheldige mestringsteknikker for å takle livet. En slik strategi kan være at de overtilpasser seg og prøver å hele tiden være flinke og i forkant av alt som måtte skje, og ikke lærer å sette sunne grenser for seg selv og andre.

Mange gjør det dårligere på skolen, faller ut av arbeidslivet, og får problemer med nære forhold til andre mennesker som voksne. Den store psykiske belastningen innebærer også at man har et forhøyet stressnivå. Dette vil igjen påvirke immunforsvaret og altså gjøre oss mer sårbare for sykdom.

En sammenheng

Ifølge Hjemdal tenker man ofte ikke over sammenhengen mellom å ha opplevd traumer og psykiske og kroppslige plager og sykdommer. Mange konsekvenser oppdages ikke før senere, eller kobles ikke til traumene og overgrepene.

Men det er altså helt normalt å erfare helsemessige konsekvenser i lang tid etter at opplevelsene har funnet sted.

Er man klar over det, et det også lettere å normalisere situasjonen vi er i, og hjelpe oss å tenke at det ikke er noe galt med oss, annet enn at vi har opplevd noe som er tøft å håndtere.

Og hvis du har tenkt det er noe feil med deg fordi du ikke har klart å leve helt opp til det kjente sitatet av den tyske filosofen Friedrich Nietzsche at «alt som ikke dreper deg gjør deg sterkere», kan du puste ut:

- Jeg er aldeles ikke enig med Nietzsche!, sier Hjemdal.

– Det å mestre en krise kan nok gjøre deg sterkere, men å være i en krise du ikke mestrer, gjør deg bare mer sårbar.

Skadelige opplevelser

Hjemdal sier det er spesielt to vesentlige ting som påvirker hvor mye en opplevelse vil kunne skade deg:

alt
TRENGER DU TERAPI?: Ikke alle trenger terapi selv om de har vært utsatt for vold eller overgrep, sier Katinka Thorne Salvesen, psykologspesialist ved Modum Bads Traumepoliklinikk. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Den ene er graden av livsfare. Er du i en situasjon hvor du er redd for å dø, er sannsynligheten større for at det gir store psykiske ettervirkninger. Den andre er opplevelsen av kontroll. De som opplever å ikke ha kontroll på situasjonen, kommer dårligere ut med tanke på psykiske følgeskader.

Det spiller også inn om hendelsen er brudd på et tillitsforhold – altså hvis noen har skyld i situasjonen. Det er ikke alltid noen kan anklages for å ha ansvaret for å ha forårsaket en fæl opplevelse, som for eksempel ved en naturkatastrofe. Mens langvarig partnervold eller barnemishandling er eksempler på traumer som kan gjøre stor skade.

Hvor mange typer overgrep man har opplevd påvirker også risikoen for plager mer enn antall overgrep i seg selv – som om for eksempel har opplevd både seksuelle overgrep, emosjonell omsorgssvikt og psykisk vold.

Det er ofte slik at en som har opplevd én type overgrep har større risiko for å oppleve flere type overgrep. Opplever man overgrep i barndommen, øker dette risikoen for å bli utsatt for overgrep som voksen.

Gode tips til selvhjelp

Ta kontroll over tilbakevendende inntrykk: Et kjennetegn ved traumer er at man får gjentatte opplevelser av det som skjedde, blant annet gjennom synsinntrykk, flashbacks eller lyder. Prøv gjerne Skjerm­- teknikken»: Tenk deg at du ser det vonde du har opplevd som et bilde på en tv-skjerm. Så forestiller du deg at du trykker på av-knappen. Dette kan trenes på, og du kan får mer kontroll over de vonde inntrykkene.

Dempe stress og uro i kroppen: Et annet kjennetegn ved traumer er at kroppen er i stadig «beredskap» og har et høyt stressnivå. «Trygg plass»-teknikken går ut på at du tenker på et sted hvor du føler deg helt trygg, og forestiller deg hvilke lukter, lyder og gode
følelser du har når du er der.

Les mer på: krisepsyk.no/selvhjelpsmetoder-2013

alt
NYTTIG BOK: Psykolog Katinka Thorne Salvesen ( t.v.) og traumeterapeut Malin Wästlund har gitt ut boken «Mindfulness og medfølelse – en vei til vekst etter traume» (kr 349, Pax forlag). Foto: Modum Bad Vis mer

Traume-behandling

Flere steder i landet er det klinikker og behandlings­steder som tilbyr traumebehandling.

- Mange får hjelp, sier Katinka Thorne Salvesen, psykologspesialist ved Modum Bads Traumepoliklinikk.

Ifølge Salvesen er det viktig at de posttraumatiske plagene blir godt beskrevet
i henvisningen. Fastlegen er oftest den som søker inn til behandling hos spesialisthelsetjenesten eller privatpraktiserende psykologer og psykiatere med drifts­avtale.

Ta en sjekk!

Ikke alle trenger terapi selv om de har vært utsatt for vold eller overgrep. Salvesen oppfordrer til å sjekke litt: Har jeg påtrengende minner eller mareritt fra traumehendelsen? Unngår jeg alt som minner om traumet? Går jeg i en stadig beredskap for å unngå nye farer? Sliter jeg med sterk selvforakt og mistillit til andre?

Er svaret ja, kan det være lurt å søke hjelp. Et godt sosialt miljø, litteratur om emnet, og kontakt med interesseorganisasjoner for traumeutsatte kan også være en god hjelp og virke styrkende. Dette er naturligvis ingen erstatning hvis man trenger terapi: Hvis
ettervirkningene er forstyrrende, er det viktig å få hjelp.

Kilder: Ole Kristian Hjemdal/ NKVTS og Psykologspesialist Katinka Thorne Salvesen, Traumepoliklinikken Modum Bad i Oslo, Psychology Today)

Til forsiden