UTBRENT: Fra hun var 12 år besto livet så å si kun av skole og svømmetrening for Trine Midtun.  Foto: Astrid Waller
UTBRENT: Fra hun var 12 år besto livet så å si kun av skole og svømmetrening for Trine Midtun. Foto: Astrid Waller
Ungdom Og Trening

- Noen burde helt klart gitt meg ordre om å hvile. Men jeg var flink til å skjule hvor hardt jeg drev meg selv

Fra hun var 12 år besto livet så å si kun av skole og svømmetrening for Trine Midtun. På et stevne to år senere knakk hun sammen. Hvordan gå videre når du er utbrent som 14-åring?

På et hotellrom i Sarpsborg står en mamma, en pappa og en datter og holder rundt hverandre. De gråter. Datteren heter Trine Midtun. Hun er 14 år og har akkurat fortalt foreldrene sine at hun har sluttet å spise. Hun måtte bare få sagt det til noen. Nå er det nasjonal årsmønstring, og hun har én distanse igjen å svømme denne formiddagen, men hun kjenner at ingenting fungerer som det skal i kroppen hennes. Smertene i brystet på trening skremmer henne. Konsentrasjonen som smuldrer. Gleden som er helt borte. Hun gjennomfører sin siste distanse, et godt løp. Så raser alt.

- Til nå hadde kroppen tviholdt på det jeg hadde, men etter at jeg hadde åpnet meg for mamma og pappa, raste kiloene av meg, håret begynte å falle av og jeg mistet midlertidig følelsen i en fot fordi hjernens signaler ikke fungerte som de skulle. Jeg gikk fra å ha det rimelig greit til å ha det helt grusomt. Da jeg kom i behandling fikk jeg vite at det var kun kort tid før hjertet mitt ville ha stoppet, og at jeg hadde begynnende hull i skjelettet, sier Trine Midtun.

LES OGSÅ: I ferd med å bli utbrent? Her er de vanligste tegnene

- Jeg skulle bli best!

Det er en solfylt dag i Oslo. Snart 13 år har gått siden den triste formiddagen. To år brukte Trine (nå 27) på å bli frisk – fysisk. Å falle på plass mentalt har tatt mye lenger tid. For når du faller som 14-åring, kan det være langt opp igjen.

Da Trine mistet svømmingen, mistet hun også hele sin identitet. Da hun ikke lenger klarte å prestere på skolen, følte hun seg flau og dum. Og det er nettopp derfor hun sitter her og vil dele sin historie.

- Noen må passe på de unge overyterne. Sette grenser når de ikke klarer det selv.

Hvor startet alt? Som 9-åring koser Trine seg med barnedans, venner og skole i et lite tettsted utenfor Bergen. Da hun får snusen i at både moren og tanta har vært på landslaget i svømming, tenker hun at hun jammen ikke skal være noe dårligere. Hun liker jo konkurranse. 10 år gammel begynner hun på svømmetrening, og ganske fort blir hun flyttet til nest øverste parti.

- I starten var alt gledefylt. Jeg nøt å føle full kontroll over kroppen i vannet, og følte mestring og fremgang. Allerede som 11-åring blir hun tatt opp i regionale satsningsgrupper, og treningsmengdene øker og hun drar på treningsleirer.

- Jeg var etterhvert konstant PÅ, og veldig opptatt av å prestere. Jeg skulle bli best. På treningsleir var jeg tidligst oppe, og måtte ha god tid for å gjøre meg klar til dagen. Ingenting kunne skje på impuls. Jeg så for meg OL-medalje, og følte at kroppen var en maskin som spilte helt på lag med hjernen.

13 år gammel får Trine kyssesyken og må holde seg borte fra bassenget i et helt år. Da hun endelig får begynne på igjen, er hun heltent – og i løpet av tre måneder har hun klart EM-kravet i sin aldersklasse.

- Du gikk aldri på trening bare for å gjennomføre?

- Å nei! Trine ler hjertelig over spørsmålet.

- Jeg svømte vel heller tusen meter ekstra. Svømming er en individuell sport, og hver dag i bassenget var en konkurranse mot meg selv. Det var min egen greie. Jeg satte meg mål for hver trening, og tok tiden på meg selv. Jeg nøt å ligge akkurat på maksgrensa for syre, såkalt pacefart, og terpe på teknikk og småting, som vendinger og timing. Å kjenne kroppens grenser eksakt, og vite akkurat hvor langt jeg kunne gå, det ga meg stor glede.

Det var store treningsmengder.

- Jeg husker en treningsleir på Malta. Jeg sto opp klokken fem-halv seks. Hørte på musikk som skulle gjøre meg glad og full av pep, smurte meg med solkrem, og var klar for å gi alt. Det var tre timers-treningsøkter, mat, søvn, og så trening igjen, sier Trine.

LES OGSÅ: Norske studenter om kroppspress: - Det er mange som trener mye fordi det «kreves»

alt
UTBRENT: To år brukte Trine på å bli frisk – fysisk. Å falle på plass mentalt har tatt mye lenger tid. Foto: Astrid Waller Vis mer

- Noen burde helt klart gitt meg en ordre om å hvile 

Trine er nå blitt ungdomsskole-elev, og skolearbeidet sklir lett. Hun har femmere i de fleste fag, uten å anstrenge seg veldig for det. Svømminga tar tross alt veldig mye tid. Så sier en lærer en dag at hun har potensiale til å få seksere i flere fag, hvis hun bare yter litt ekstra.

Trine er ikke vanskelig å be. Så hun tar med skolebøker på landslagssamling. Leser når de andre sover.

- Jeg hadde jo ikke styrke til å si til lærerne at en femmer var mer enn greit nok for meg. Jeg evnet ikke å sette den grensen i så ung alder. Så jeg tok med skolebøkene på landslagstrening og leste mens de andre sov.

- Burde ikke noen satt noen grenser for deg?

- Jo, noen burde helt klart gitt meg ordre om å hvile. Men jeg var flink til å skjule hvor hardt jeg drev meg selv, og jeg følte selv at jeg hadde full kontroll. Presset kom innenfra, jeg hadde et sterkt konkurranseinstinkt.

Trine er en høy og muskuløs 14-åring. Hun har aldri tenkt noe særlig på det før, men spist sunt og godt for å holde energilagrene oppe. På et stevne i utlandet skal hun plutselig få et nytt blikk på kroppen sin. Hun står ved bassengkanten i badedrakt sammen med de andre svømmerne, mange av dem spinkle og lange, da er jente ser på henne og konstaterer muntert: Ja ja, vi to kommer nok til å overleve krigen.

- Kommentaren traff meg på et sårt punkt og i en utsatt periode. Da jeg kom opp på hotellrommet etterpå ville jeg bare reise hjem.

Peanøtter er det første som ryker. Denne enkle, kaloririke snacksen som er så grei å ty til når du trenger energi raskt. Så kutter hun mer og mer ned på maten. Gradvis, men raskt. Etter kort tid er hun kommet dit at hun kan gå på trening etter skolen etter kun å ha drukket en halv porsjon rett i koppen-suppe den dagen.

- Jeg spiste minst mulig, og kastet opp også i perioder. Men det er viktig å få frem at problemene mine startet lenge før maten. Maten ble et symptom på alt det andre som jeg kjente på. Kontrollbehovet som kom snikende. Spiseproblemer er jo et tegn på at du har vanskelig for å sette grenser.

- Merket ikke foreldrene dine eller trenerne det?

Jeg var flink til å skjule at jeg ikke spiste

- De fleste rundt meg merket nok at noe var galt etter hvert, men dette er en veldig snikende sykdom, som har kommet veldig langt, før man i det hele tatt får ”fysiske” utslag av den. Da jeg fortalte det til mamma og pappa, ble det en bekreftelse på den mistanken de allerede hadde om at det var noe. Jeg var flink til å skjule at jeg ikke spiste. Det er viktig for meg å understreke at foreldrene mine aldri har presset meg til noe, snarere omvendt. Jeg kom fra et trygt hjem. At jeg fikk vondt i brystet på trening, fortalte jeg ikke til noen, jeg prøvde bare å ignorere det.

LES OGSÅ: - Mange ungdommer har ikke med seg matpakke på skolen, spiser ikke frokost og lever på Pepsi Max

- Jeg var flau over at jeg hadde blitt syk

Da de får vite at datteren er syk, mobiliserer foreldrene alt for at hun skal bli frisk. Trine på sin side bestemmer seg for å bli best også på tilfriskning.

- Jeg skrev til Olympiatoppen og fikk komme til behandling der. Det viste seg å være veldig bra for meg. Når mamma og jeg fløy til Oslo, for å følge meg opp, passet vi alltid på å ha tid til kos og avslapning. Det var som miniferier for meg.

alt
BLE SYK: - Jeg var så deprimert, og flau over at jeg var blitt syk. Jeg så på meg selv som en klok jente, og så hadde jeg rotet meg opp i noe så dumt. Foto: Astrid Waller Vis mer

Trine sliter på skolen. Hun takler ikke å sitte i klasserommet, og må ofte sitte på kontoret til lærerne å jobbe. Medelevene tør ikke spørre henne hva som har skjedd, og selv skammer hun seg.

- Jeg var så deprimert, og flau over at jeg var blitt syk. Jeg så på meg selv som en klok jente, og så hadde jeg rotet meg opp i noe så dumt.

Hver dag drar hun til treningssenteret ved svømmehallen og trener styrke, ikke kondisjon. Hun følger programmet hun har fått slavisk. Fra rommet hvor hun trener kan hun se ned på svømmehallen. Der nede er lagkameratene hennes. Åå, som hun savner livet som svømmer!

To år etter NM i Sarpsborg er hun fysisk frisk. Skjelettet er helet, og Trine var heldig; hun kom fra det uten varige fysiske skader.

Til og med å ta sit ups i gymmen ga meg prestasjonsangst

- På videregående ville jeg tilbake til svømmingen, jeg skulle også prestere på skolen og ha en jobb ved siden av. Det gikk selvsagt ikke. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk panikkangst ved tanken på å gjennomføre prøver i klasserommet. Til og med å ta sit ups i gymmen ga meg prestasjonsangst.

Hun må gi opp svømmingen. Hun klarer ikke tanken på å prestere foran andre.

- Idretten hadde vært veldig identitetsskapende for meg. Jeg var en svømmer, jeg var god og det ble tidlig seriøst. Da jeg sluttet ble jeg kjempedeppa, jeg mistet hele min identitet. Alle mine venner og gjøremål var knyttet til svømmemiljøet. Plutselig var jeg 19 år og måtte finne meg selv helt på nytt.

Trine fikk aldri artium. Hun hadde mye fravær i tredje klasse, og da hun skulle ta alle eksamenene i rekordfart, endte hun opp med å mangle eksamen i ett fag – spansk. Det bare låste seg for henne, og den dag i dag er hun sikker på at hun aldri vil ta det faget.

- Når jeg ser tilbake på perioden fra jeg var 11 til 19 år ser jeg at det hele tiden har gått i bølger, hvor det har vært topper hvor jeg har presset meg selv maksimalt. Jeg tok meg aldri tid eller lov til å slappe av og koble helt ut etter krisene jeg var gjennom. Det gjorde at det tok lang tid å komme meg ordentlig.

LES OGSÅ: - Det er viktig at unge jenter forstår at man ikke kan se slik ut hele året

Ja, sykdommen kunne vært unngått 

20 år gammel skjer det en stor omveltning i Trines liv. Hun får sønnen Olav.

- Det var selvsagt en stor endring, men jeg var så vant med å være dedikert at han ikke ble noe hinder for meg. Jeg er takknemlig for at jeg fikk ham så tidlig, for da har jeg måttet gjøre ting annerledes i livet.

- Bidro han til å gjøre deg frisk?

- Han har gitt meg en følelse av at jeg er viktig uansett, at jeg hører hjemme et sted. Men det er ikke han som har gjort meg frisk. Hvem jeg er, hvor jeg står og hva som er mine verdier er det jeg som måtte avklare selv.

Først da hun er 23 år gammel slipper kroppsfokuset helt taket. Hun har prøvd seg på Markedshøyskolen i Oslo, men kjenner at skole fortsatt ikke fungerer for henne. Etter seks halsbetennelser på et halvt år, skjønner hun at hun må tenke annerledes. Det var kroppens måte å si fra på, og denne gangen lytter hun. (Psst: Cecilie gikk på en smell, og har brukt lang tid på å bygge opp kroppen igjen!)

- Da startet jeg blogg, og den åpnet dører for meg inn som skribent og stylist i magasiner. Jeg måtte bygge nettverk på en annen måte. Det var mye hardt og bevisst arbeid, og til tider vanskelig å få det til å gå rundt, men det var verdt det for når jeg kunne styre prosjektene mine selv, forsvant prestasjonsangsten og kroppen begynte å spille på lag, sier Trine, som nå har fått fast jobb i reklamebyrå.

- Kunne sykdommen din vært unngått?

- Ja! Jeg tror mye kunne vært unngått dersom det hadde vært en bedre dialog mellom skolen og idretten, slik at ikke krysspresset hadde blitt så stort. Også må trenere ta dette med kroppspress superalvorlig. Små kommentarer om kropp kan sette seg veldig hos en 13-14-åring. Jeg mener man må snakke om det i plenum, og sette en nulltoleranse på kommentarer om andres kropp. I svømming står man der i badedrakt, og alt fra blodårer til føflekker viser, sier Trine.

Hun mener også at skolen burde lære ungdom mer om selvfølelse og selvtillit. Hvordan man definerer sine verdier og hvor man står.

- Om god selvfølelse ligger i bunn, vil alle kunne være bedre rustet mot kommentarer og press. Sterke og ressurssterke foreldre, er ikke alltid nok i seg selv. På landslaget hadde vi ofte med oss en fast fysioterapeut, men hvorfor er ikke en psykolog tilgjengelig for unge utøvere på samme måte?

- Jeg ville uansett vært disponert for å overyte, men før jeg knakk følte jeg meg som en maskin, en med stålkontroll. Så hadde jeg en liten svakhet, og så kom kommentaren som traff meg i en dårlig periode. Etter dette brukte jeg noen år på å tørre å dedikere meg hundre prosent til én ting igjen. Nå har jeg lært meg kroppens signaler og jeg kjenner at jeg er den sterke jenta som jeg en gang var psykisk, denne gangen mye mer bevisst på både hva jeg vil og hva jeg er kapabel til. Det gjør at jeg igjen tør å dedikere meg hundre prosent til jobben jeg gjør.

Litt etter litt har hun kjempet seg tilbake. Nå, med kjæreste, jobb og førsteklassing hjemme, åpner livet seg opp. Nå føler hun seg trygg. Men å dra i svømmehallen gir henne ikke samme gleden som før.

- Jeg er ikke flau over det jeg har gått gjennom. I lange perioder har jeg haltet gjennom livet, og lenge var jeg flau, men ikke nå lenger. Livet trenger ikke å følge A4-ruta. Lenge følte jeg at jeg måtte forsvare og forklare mine valg, men jeg visste innerst inne at det var det riktige for meg.

LES OGSÅ: - Kvinner opplever et høyt press med mange uforenelige krav

- Både trenere og foreldre må passe på

- Det er veldig bra at dere skriver om dette temaet fordi det er så viktig, og det er nå en del av trenerutdanningen vår hvordan man skal være varsom og oppvakt rundt ungdom og kropp, sier Bjørn Soleng, generalsekretær i Norsk svømmeforbund.

- Dette har vi jobbet mye med de siste 10-15 årene, for å sikre kompetanse i alle ledd og hindre mobbing og kroppspress, legger han til.

- Hva lærer dere nye trenere?

- Vekt og kost skal ikke adresseres av trenere, kun oppfordringer om at utøverne skal spise nok. Og når de kommer på et høyt nivå at de skal spise sunt. På svømmeleirer er det alltid fellesmåltider, med hygge rundt maten.

alt
VIKTIG TEMA: - Dette temaet er så viktig, og det er nå en del av trenerutdanningen vår hvordan man skal være varsom og oppvakt rundt ungdom og kropp, sier Bjørn Soleng. Foto: Norsk svømmeforbund Vis mer

- Etterstrebes også en nulltoleranse på å kommentere andres kropper?

- Ja, holdningen er at andres kropper ikke skal kommenteres, men det er klart at det er vanskelig å kontrollere hva er 13-åring sier i garderoben og når trenerne ikke hører.

- Opplever dere mye spiseproblemer i svømmemiljøet?

- Egentlig tror jeg problemet er vel så stort i andre deler av samfunnet. Når du driver med kondisjonsidrett skal det ikke gå lang tid fra du slutter å spise nok til det merkes på trening. Du klarer ikke å prestere uten mat. Fra og med 2007 var det en aldersgrense på 13 år for å komme på landslaget. Svømming er en idrett med store treningsmengder.

- Kan det bli for tidlig seriøst?

- Mange av utøverne våre er ambisiøse personer, svømming er en sport som krever en viss disiplin og utholdenhet. Forskning har vist at det er en sammenheng mellom individuelle idretter og et høyt ambisjonsnivå på skolen, så det er klart at både trenere og foreldre må passe på at balansen i livet blir sunn for de unge utøverne.

LES OGSÅ: Slik beskytter du barna mot kroppspresset

- Et sekundært press

- Alt for mange unge utøvere opplever at totalbelastningen blir for stor. Det sier Jorunn Sundgot-Borgen, professor i fysisk aktivitet og helse ved NIH (Norges idrettshøyskole).

alt
TOPPIDRETT OG SPISEFORSTYRRELSER: Jorunn Sundgot-Borgen er professor i fysisk aktivitet og helse ved NIH, og har skrevet doktorgradsavhandling om spiseforstyrrelser. Foto: Presse Vis mer

Hun er spesialist på spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere, og var på Olympiatoppen med å hjelpe Trine å bli frisk. Trine sier i dag at hun ikke kan få takket nok for forståelsen for hvor tungt det er å «miste» idretten sin.

- Hvor utbredt er spiseproblemer blant toppidrettsutøvere?

- For utøvere som går på toppidrettsgymnas er forekomsten så høy som 14 prosent for jenter og tre prosent for gutter - altså langt høyere enn blant ungdom som ikke driver idrett på så høyt nivå.

- Er svømming en idrett med spesielt mye kroppspress?

- I utgangspunktet er svømming en idrett der kroppsform ikke er av stor betydning for prestasjonene. Samtidig er du veldig eksponert i svømmedrakta. Det er også «forventet» at en utøver -uavhengig av idrett- skal se meget veltrent ut. Dette oppleves som et sekundært press. Såkalt uskyldige kommentarer kan også bidra til å utløse alvorlige problemer, men det kan også være utøveren selv som «bare» ønsker å bli enda mer perfekt.

- Er det realistisk å tenke at en 13-14 åring skal takle 10-12 treninger i uka pluss skolearbeid?

- Det er helt individuelt. Dersom utøveren elsker det hun holder på med og alle rundt tilrettelegger kan det gå fint.

Les mer om hva Jorunn Sundgot-Borgen har å si om ungdom og trening her

LES OGSÅ: Nattesvetting og dårlig søvn kan være tegn på overtrening

Til forsiden