TRUE CRIME: Belle Gunness med barna Myrtle (7), Lucy (5) og Philip (2). Ryktene vil ha det til at Belle har tatt til seg barna fra deres biologiske foreldre som ikke lenger kunne ta hånd om dem. Foto: NTB Scanpix
TRUE CRIME: Belle Gunness med barna Myrtle (7), Lucy (5) og Philip (2). Ryktene vil ha det til at Belle har tatt til seg barna fra deres biologiske foreldre som ikke lenger kunne ta hånd om dem. Foto: NTB Scanpix
Belle Gunness:

Norske Brynhild emigrerte til Amerika i 1881 - så drepte hun rundt 40 menn og flere barn

- Hun var ingen typisk seriemorder i den forstand at hun nøt å drepe eller å se folk lide. For henne var hvert drap penger i kassa.

Denne historien begynner slik som veldig mange andre historier har begynt før. Brynhild Paulsdatter Størseth ble født 11. november 1859 i fattigslige kår på en liten husmannsplass underlagt storgården Størseth. Husmannsplassen het Størsethgjerdet og lå ved Selbu i Sør-Trøndelag. Hun var yngst av åtte barn. Da Brynhild var i tenårene ble hun gravid med en rik bondesønn fra en av de nærliggende storgårdene. (PSST: Neil Entwistle drepte kona og datteren - skjulte latterkrampe under rettssaken)

En kveld, da gravide Brynhild var på dans, ble hun slått i magen slik at hun spontanaborterte. Mannen som utførte den grove gjerningen skal visstnok ha vært barnefaren, men han ble aldri dømt for hendelsen. Kort tid etter døde han av det som ble beskrevet som kreft i magen. I bygda var det mange som lurte på hva som egentlig hadde skjedd med mannen.

LES OGSÅ: Spoiler alert: Spørsmålene vi sitter igjen med etter å ha sett «The Keepers»

Skiftet navn fra Brynhild til Belle

Etter spontanaborten skal Brynhild ha forandret personlighet. I likhet med mange andre unge menn og kvinner på den tiden, bestemte hun seg for å starte et nytt og bedre liv på andre siden av Atlanteren. I tre år jobbet hun som tjenestepike på Rødde gård ved Stjørdal for å få råd til billetten.

alt
SØKTE LYKKEN: Brynhild Paulsdatter Størseth var 22 år da hun i 1881 flyttet fra Selbu i Sør-Trøndelag til Chicago i Amerika. Der skiftet hun navn til Belle Sørensen og siden Belle Gunness. Foto: NTB Scanpix Vis mer

I 1881 slo hun seg ned i Illinois i Chicago og giftet seg raskt med nordmannen Mads Ditlev Anton Sørensen. Hun skiftet navn til Belle Sørensen. Sammen drev ekteparet en forretning, men den gikk relativt dårlig. Plutselig en dag brant forretningen opp, og paret fikk utbetalt forsikringspenger.

Ifølge United States Census (folketellingsbyrået), gjort sommeren 1900, hadde Belle og Mads fire barn. Caroline, Axel, Myrtle og Lucy. De to førstnevnte barna døde begge under mystiske omstendigheter (i 1896 og 1898), og også her innkasserte Belle forsikringspenger for de avdøde barna. Det er aldri blitt bekreftet at noen av de fire barna var Belles biologiske barn, og man antar at ekteparet tok dem til seg fra de biologiske foreldrene som selv ikke hadde mulighet til å ta hånd om dem. De hadde også ansvar for den 10 år gamle jenta Jenny Olsen, hvis far antakelig var en norsk sjømann.

LES OGSÅ: 16-åringene Shelia og Rachel drepte bestevenninnen: - Vi likte henne bare ikke

Ektemennene døde brått

30. juli 1900 døde også Mads under mystiske omstendigheter. Ifølge de første legeundersøkelsene skal han ha blitt forgiftet, men Sørensens familielege konkluderte til slutt med at han døde som følge av hjerteproblemer. Også her fikk Belle utbetalt en stor sum penger - faktisk to overlappende livsforsikringer - som gjorde at hun til slutt fikk kjøpt en stor gård i La Porte, Indiana. Hit flyttet hun med de gjenlevende barna Myrtle, Lucy og fosterdatteren Jenny.

1. april 1902 giftet hun seg med nordmannen Peter Gunness, og ble nå kjent som Belle Gunness. Peter var enkemann og hadde to døtre. Den ene av de to døde plutselig, da hun var alene med Belle, og det skulle ikke gå lang tid før også Peter døde. Han ble funnet på kjøkkenet med et kraftig slag i bakhodet, og ifølge Belle døde han som følge av at en kjøttkvern falt i hodet på ham. Peters datter Swanhild ble sendt bort av sin onkel til Wisconsin, og skal være det eneste barnet som overlevde Belle.

I 1903 tok Belle til seg en baby som het Philip. Hun ansatte samtidig den enslige mannen Ray Lamphere som skulle ta seg av arbeidet på gården. Det var også i denne perioden Belle klekket ut en ny plan. Hun fikk trykket opp en kontaktannonse i avisen hvor hun søkte etter single nordmenn som ønsket å flytte inn med henne og barna på gården - til gjengjeld kunne hun friste med et stabilt samliv på en stor gård. For mange norske menn, som hadde kommet sjøveien for å søke lykken i Amerika, var dette et svært fristende tilbud. De begynte å brevveksle med enken.

LES OGSÅ: Disse seriemordere har fått historien sine fortalt i egne dokumentarer

Sendte kjærlighetsbrev til frier

Det eneste kriteriet fra Belle var at de skulle komme til gården hennes - med penger sydd inn i klærne. Flere nordmenn kom til gården, deriblant John Moe, George Anderson, Ole B. Budsberg og Andrew Helgelien. På Helgelien gård i Sør-Dakota ble det siden funnet et håndskrevet brev fra Belle til Andrew datert 13. januar 1908.

alt
EN AV FRIERNE: Nordmannen Andrew Helgelein, som selv hadde emigrert til Amerika, var en av de mange mennene som så for seg en fremtid med Belle. Han ble funnet nedgravd på gården til Belle i 1908. Foto: NTB Scanpix Vis mer

«Til min aller kjæreste venn i hele verden: Ingen kvinne er lykkeligere enn jeg er nå. Jeg vet at du skal komme til meg for å bli min. Ut ifra brevene forstår jeg at du er mannen jeg vil ha. Det tar en ikke lang tid å forstå når man liker en person, og du er den jeg liker aller best i hele verden. Det vet jeg. Vi kommer til å være helt alene med hverandre - kan du tenke deg noe bedre? Jeg tenker på deg hele tiden. Når jeg hører navnet ditt bli nevnt, og det er når de kjære barna snakker om deg, eller jeg hører meg selv si det som melodien til en gammel kjærlighetssang, så er det som musikk i mine ører. Hjertet mitt dunker vilt for deg, min Andrew. Jeg elsker deg. Forbered deg på å bli her for alltid». Kilde: Oliver Cyriax — The Penguin Encyclopedia of Crime (1996)

For Andrew må dette også ha fungert som musikk i hans ører, for sporenstreks tok han med seg alt av verdi og dro til Belle og barna i La Porte. Da han ankom gården dro han og Belle til banken for å heve sjekken han hadde tatt med på 2900 dollar (som på den tiden ble ansett som en skyhøy pengesum). Han forsvant bare noen dager senere.

I samme tidsperiode hadde Belle gitt uttrykk for at hun begynte å få problemer med den pågående gårdsarbeideren Ray Lamphere - som visstnok var stormende forelsket i henne, og sjalu på alle frierne som ankom gården. Hun var redd for at han kom til å brenne ned gården, og dermed drepe henne og barna. Hun tok kontakt med retten i La Porte for å få ham erklært sinnsyk, men han ble sluppet ut igjen og det ble konkludert med at han var tilregnelig.

LES OGSÅ: Martine Vik Magnussen ble funnet voldtatt og drept i 2008. Saken er ennå ikke oppklart

Kvinnekropp uten hode funnet i brannruiner på Belles gård

Men så, natt til 28. april 1908 skjedde det Belle hadde «fryktet». Gården sto i fyr og flamme, og den eneste som klarte å berge livet var gårdsarbeideren Joe Maxson. I brannruinene ble liket av de tre barna Myrtle, Lucy og Philip funnet, i tillegg til en kvinnekropp uten hode. Det ble antatt at dette var Belle, men ettersom det ikke ble funnet et hode som tilhørte kroppen var det vanskelig å svare på hvem den avdøde kvinnen var. Men én ting var sikkert; de som kjente Belle var overbevist om at kvinnekroppen ikke var Belle Gunness. Hun målte nemlig 183 cm og veide rundt 90 kilo. Denne kroppen tilhørte en langt mer spinkel kvinne.

alt
FOLKEVANDRING: Ryktene spredde seg over hele USA etter at politiet fant flere lik nedgravd på gårdsplassen til Belle Gunness etter brannen i 1908. I tiden etter var det flere nysgjerrige folk som tok turen til La Porte for å få med seg utgravingen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Til tross for dette ble Belle Gunness erklært død i brannen av Sheriff Smutzer - en mann mange mistenkte at hadde hjulpet Belle. Likevel ble Ray Lamphere mistenkt for mordbrannen. Han ble fengslet og etter en lang rettssak ble han dømt for ugjerningen. Etter ett år i fengsel døde han av tuberkulose.

Det var Asle Helgelien som fikk Sheriff Smutzer og hans menn til å grave i området rundt gården, ettersom han var overbevist om at brorens levninger var på gården. Joe Maxson, gårdsarbeideren som ble hyret inn etter at Lamphere fikk sparken, hadde nemlig fortalt at han ved flere anledninger hadde fått beskjed av Belle Gunness at han måtte fylle svære hull på gården med jord. Belle forklarte at hun ønsket å bli kvitt søppel.

LES OGSÅ: Denne nordmannen var en av de mistenkte i den myteomspunnede Lindbergh-saken

alt
JENNY OLSEN: Da Jenny Olsen var 10 år gammel ble hun tatt inn i varmen av Belle Gunness. Jennys far var antakelig en norsk sjømann bosatt i Amerika, som sjeldent var hjemme. Jenny Olsen ble funnet begravet på gården til Gunness i 1908. Da hadde Gunness hevdet at Jenny hadde dratt til California for å studere juss. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Flere titalls kropper ble funnet begravet på gården

Men det skulle vise seg at det var alt annet enn søppel som lå begravet på jordene utenfor gården. Rester av flere titalls lik av menn, kvinner og barn ble funnet. Blant dem var fosterdatteren Jenny Olsen, som Belle hadde forklart at hadde dratt av gårde til California i 1906 for å studere juss.

Også den norske frieren Andrew Helgelien var blant de døde som ble funnet nedgravd på gården. Hans bror, Asle Helgelien, hadde vært i kontakt med Belle etter at broren forsvant, men hun hadde forklart at hun ikke visste hvor Andrew var og at han mest sannsynlig hadde reist tilbake til Norge. Dette trodde ikke Asle noe på, og fikk bekreftet sine mistanker da han med egne øyne så en av de døde kroppene på Belles gård.

Til sammen ble levningene av i underkant 40 mennesker funnet på tomten. Noen ble identifisert, andre ikke. Men det store spørsmålet folk satt igjen med var: hvor var Belle? Til tross for at hun ble erklært død 28. april 1908, av Sheriff Smutzer, var det flere som i ettertid hevdet at de hadde sett henne i live. Men mysteriet om den norske seriemorderens skjebne forblir uløst.

LES OGSÅ: Hva skjedde egentlig med 18 år gamle Natalee Holloway som forsvant på klassetur til Karibia?

- Den hodeløse kvinnen kan ikke ha vært Belle

Den norske regissøren Anne Berit Vestby gjorde på midten av 2000-tallet et dypdykk i historien om Brynhild Paulsdatter Størseth. Vestby er selv fra Selbu, og resultatet ble den litt over 50 minutter lange dokumentarfilmen «Only Belle - A Serial Killer from Selbu» (2005).

alt
EKSPERTEN: Den norske regissøren Anne Berit Vestby har portrettert Brynhild Paulsdatter Størseth i dokumentarfilmen «Only Belle - A Serial Killer from Selbu» (2005). Foto: Viktor Jæger Vis mer

I dokumentaren, som du kan se her, reiser hun tilbake til Selbu og drar også over dammen til Chicago for å følge i seriemorderens fotspor. Her kommer hun i snakk med blant andre forfatter Sylvia Elizabeth Shepherd, som har skrevet boken «The Mistress of Murder Hill: The Serial Killings of Belle Gunness».

Hun er overbevist om at den hodeløse kvinnen som ble funnet i brannruinene 28. april 1908 ikke kan ha vært Belle. Kroppen uten hode ble funnet forbrent, men intakt.

- Det er vanskelig å tro at en person som veide 90 kilo før brannen veide rundt 60 kilo etter brannen - at så mye fett fordampet. Det var jo ikke tilfelle med barna, sier Shepherd til Vestby i dokumentaren.

Anne Berit Vestby holder i disse dager på å skrive en bok om Belle Gunness, og hun lover at flere ubesvarte spørsmål blir besvart.

- Det er i hovedsak to spørsmål rundt Belle som har vært gjenstand for mange spekulasjoner: Arrangerte hun sin egen død i 1908? Og om hun gjorde det, hvor ble hun av? I tillegg så er det jo det store spørsmålet: Hvor mange drepte hun? Hvis man setter seg grundig inn i historien så ser man at alt peker i retning av at hun drepte sine tre barn og plasserte et hodeløst kvinnelik i huset før det brant ned til grunnen. De som tidligere har skrevet bøker om Belle har alle kommet frem til samme konklusjon. At noen fortsatt, nå 100 år etterpå, lurer på om det er mulig, bekrefter bare hvor dyktig hun var, sier Vestby til KK.no, og utdyper:

- Det som er forvirrende er at jo Sheriff Smutzer, lovens mann, sto på sitt og mente at Belle var død i brannen og at gårdsgutten Ray Lamphere var skyldig. Rettssaken etter brannen konkluderte, om enn litt vagere, med det samme. Kunne de ta feil? Man vil jo helst tro at de som er satt til å passe på oss har rett!, sier regissøren og forfatteren engasjert.

LES OGSÅ: Slik gikk det med O.J. Simpson-barna

Hun beskriver tidsperioden Belle levde i som «ville vesten».

- Om man setter historien inn i et historisk perspektiv, ser man at det på den tiden var det vi i dag kaller ville vesten. Da er det lettere å forstå hvordan dette kunne skje. Chicago var jo også i stor grad preget av mafiavirksomhet. Ikke lenge etter på regjerte Al Capone, som vel alle kjenner til. Det var «Wild Wild West»-stemning og det var lovløse tilstander. Det kunne jo ikke gått an å hatt en slik morderisk business i dag. Jeg pleier å fleipe med at Belle sannsynligvis hadde vært direktør i et stort kommunikasjonsbyrå, hadde hun levd nå. Noen av de de store spørsmålene jeg har jobbet med er: Hvorfor forsvarte sheriffen Belle når det er så opplagt at hun arrangerte brannen og forsvant? Var han en dårlig sheriff? Eller hadde han sine motiver? Hadde Belle noe på ham? Det har vært et møysommelig puslespill å samle alle bitene i historien. Jeg ante ikke hvilken mengde arbeid som sto foran meg da jeg begynte med dette.

- Hvorfor er du blitt så interessert i historien om Brynhild Størseth aka Belle Gunness?

- Jeg tilbrakte hver sommer hos mormor og morfar i Selbu. Om mormor nevnte Belles navn ble min ellers så rolige morfar sint. Hennes navn skulle ikke nevnes i hans hus. Det gjorde meg selvfølgelig meget nysgjerrig. Når jeg fikk mormor på egenhånd fortalte hun at Belle dro til Amerika, og at hun foret mannfolkene til grisene og laget pølse av dem. Jeg forsto at dette var noe man måtte være stille om. Da jeg ble voksen og ble filmskaper, bestemte jeg meg for å ta tak i historien. Jeg forsto at det var mange ubesvarte spørsmål rundt Belle. Da våknet detektiven i meg og jeg ville komme til bunns i historien. En historie orkestrert av Belle selv, en mester i intriger og manipulasjon, sier Anne Berit.

LES OGSÅ: 6 år gammel ble JonBenet Ramsay funnet kvalt i kjelleren hjemme hos foreldrene

- Hun syntes antagelig at de var noen patetiske og lettlurte vesener

Til tross for at det er over 100 år siden Belle levde føler Anne Berit at hun nå har gjort nok research til å kunne beskrive den norske kvinnen.

- Belle var ingen typisk seriemorder i den forstand at hun nøt å drepe eller å se folk lide. Hun var en businesskvinne, enkelt og greit. For henne var hvert drap penger i kassa. Hun syntes antagelig at de var noen patetiske og lettlurte vesener. Hun var jo et godt catch, for å si det sånn. Eide en stor gård med et nydelig våningshus med marmor og speil. Hun gikk i kirken hver søndag, og hun og barna var alltid ulastelig kledd.

Det er spesielt én historie, gjenfortalt av en av Belles naboer i boken «The Truth About Belle Gunness» (1955), skrevet av forfatter Lillian de la Torres, som Anne Berit Vestby føler at beskriver seriemorderen best.

- Belle ikke var i stand til å slakte sine egne søndagskyllinger en gang. Noe som var helt vanlig. Naboguttene måtte komme å hjelpe henne. Når hodet ble kappet, så dro Belle forkleet over hodet og hvinte. Hun stormet inn i huset i smerte over at den stakkars kyllingen måtte dø. Slik presenterte hun seg selv. Det er klart at steget fra at hun ikke klarte å slakte en kylling til at hun parterte menn i kjelleren ble for stort til at noen kunne drømme om hva som egentlig foregikk. Hun var dyktig.

- Men hva skjedde egentlig med Belle etter brannen i april 1908, Anne Berit?

- Det ble lett etter Belle over hele USA i mange år etter brannen. Mange kvinner ble arrestert både i USA og Canada, ja til og med i Alaska. Men ingen var Belle. Det var ikke før en kvinne ble arrestert i Los Angeles mange år senere var de sikre på at de hadde funnet svaret på hennes forsvinning. Det var sheriffen i Los Angeles som bekreftet at rett kvinne nå var funnet. Noe som i og for seg er ironisk ettersom sheriffen i La Porte hadde konkludert med at hun var død i brannen.

LES OGSÅ: Lara mistet storesøsteren Bano på Utøya: - Hadde vært bedre om det var jeg som døde

alt
DNA-TESTING: I april 2008 - 100 år etter at Belle forsvant - tok den amerikanske rettsantropologen Andi Simmons opp etterforskningen av skjelettrestene i Belle Gunness-saken. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Esther Carlson ble raskt mistenkt for å være Belle Gunness

Kvinnen det var snakk om var den svenske emigranten Esther Carlson. Til KK.no forteller den norske musikeren og researcheren Knut Erik Jensen, som nå har skiftet navn til Atmasukha Ananda, at han ved et «lykketreff» kom over historien om Esther Carlson da han bodde i Sør-California. Han er oppvokst i Selbu, bygda Belle Gunness emigrerte fra, og oppdaget at Esther Carlson var gravlagt på en kirkegård i Hemet i California i nærheten av der han bodde. Han har også vært frivillig radiojournalist for lokalradioen Nea Radio i Selbuområdet, og begynte å etterforske denne delen av historien for en radiodokumentar.

alt
ESTHER CARLSON: Mange har i ettertid spekulert i om Los Angeles-kvinnen Esther Carlson var Belle Gunness. Det tviler den norske Gunness-eksperten Knut Erik Jensen på. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Ester Carlson ble siktet for å ha forgiftet og drept sin arbeidsgiver i Los Angeles. Siden det var noen likheter med måten Belle Gunness opererte på, både i metode og motiv, ble Carlson raskt mistenkt for å være Gunness. Mange mener også at det var en viss likhet mellom henne og bilder av Belle. Avisene, spesielt LA times, konfronterte henne med dette, og hun gav flere uttalelser der hun benektet dette på det sterkeste. For å bevise at hun var en annen person, forklarte hun detaljer om livet sitt, hvem hun var, hvor hun kom fra og hvem hun hadde vært gift med. Dette inkluderte for eksempel detaljer om at hennes første mann druknet i en ulykke i området der hun sa hun bodde tidligere - Hartford, Connecticut. Etter at Esther døde (før rettssaken mot henne), kom det også en representant fra familien til Los Angeles. Det var mannen til søsteren hennes. Han gav også opplysninger om bakgrunnen hennes og påpekte hvor latterlig det var at hun ble mistenkt for å være Belle, forklarer Ananda til KK.no.

Jensens strategi var å finne dokumentasjon på at opplysningene hun oppgav om seg selv var riktige. Han gikk derfor til folketellinger for å se hvor hun var til enhver tid hvert tiende år.

- Jeg dro også til Hartford, Connecticut for å søke i arkivene. Her fant jeg informasjon om at hun faktisk giftet seg før 1908 - året Belle forsvant. Jeg fikk tak i de faktiske vigselsattestene til både henne og søsteren. I avisarkivene fant jeg også dødsattesten og en nyhetssak om mannen hennes, som faktisk døde i en drukningsulykke, akkurat som hun sa. Jeg klarte gjennom dette å dokumentere at Esther Carlson (som opprinnelig het Esther Augusta Johnson, senere gift med Charles Carlson i Arizona, en vigselsattest jeg også fikk tak i) var en egen person med en bekreftet historie fra før 1908. Hun kunne derfor ikke ha vært Belle Gunness siden vi vet at hun bodde i LaPorte, Indiana på den tiden, sier han videre.

LES OGSÅ: Kan en DNA-test gjøre deg slank?

DNA-tester ga ikke resultater

I 2008 ble det utført en DNA-test av restene av de hodeløse kvinnen. Resultatene av denne testingen har per i dag ikke gitt svar på om Belle Gunness faktisk døde i brannen.

alt
RESEARCHER: Den norske musikeren og researcheren Knut Erik Jensen kom ved et «lykketreff» over historien om Esther Carlson da han bodde i Sør-California. Han er oppvokst i Selbu, bygda Belle Gunness emigrerte fra. Foto: Bernt Arne Kulseth Vis mer

- De gravde opp likene fra brannen og forsøkte DNA-testing for å se om det var Belle Gunness eller ikke. Jeg kontaktet prosjektlederen Andi Simmons om dette for et par dager siden. Resultatet fra 2008-prøvene var «inconclusive». De kunne altså hverken bekrefte eller avkrefte om det var Belle. Men hun sa at de i disse dager er i gang med nye tester på den hodeløse kvinnen samt barna som ble funnet med henne. Dette er nye tester - ny teknologi - som ikke var tilgjengelig sist gang, forklarer Ananda.

- Hva tror du selv skjedde med Belle Gunness etter brannen?

- Dette er selvsagt umulig å si, så det blir bare spekulasjoner. Men jeg tror ikke hun døde i brannen i 1908. Jeg tror ikke det var en ulykke, og jeg tror heller ikke det var en selvmordsbrann. Hun ville ikke vært typen til det mener jeg. Derimot tror jeg hun iscenesatte det hele og rømte. Hun merket nok presset etter at broren til hennes siste offer (Andrew Helgelien) truet med å komme på besøk for å finne ut hva som hadde skjedd med ham. Hva som så skjedde med henne kan jo være hva som helst. Teorien om at det var en slags konspirasjon på gang synes jeg er spennende. Lensmannen dukket for eksempel plutselig opp i en ny og dyr bil, og ryktene florerte, sier Ananda og utdyper:

- Noen påsto at de så Belle på togstasjonen tidlig på morgenen den natten gården brant. Løstennene hennes dukket plutselig opp i brannruinene langt ut i prosessen med å sile gjennom asken, men de så ut til å være i forbløffende god stand med tanke på alt annet som hadde vært i brannen. Brannetterforskeren forduftet før rettssaken. Meningene om Belle døde i brannen eller ikke var politisk delt på midten. Osv osv. Men jeg tviler på om vi noen gang kommer til å få vite helt sikkert. Hvis de nye DNA-testene viser seg at den hodeløse kvinnen faktisk var Belle Gunness, blir iallfall jeg svært overrasket!

Hør radiodokumentaren «Belle Gunness. Var hun Esther Carlson?» laget av Ananda i 2014 her

KK.no gjør oppmerksom på at Vestby og Ananda er brukt som tilleggskilder i saken. Vi har også benyttet Wikipedia og podkasten Sword and scale for å nøste opp i den myteomspunnede historien om Belle Gunness.

LES OGSÅ: - Jeg er han gutten som drepte foreldrene sine, og ingen tårer eller anger har forandret på det

Til forsiden