SELVSKADING: 15 prosent av norske jenter har prøvd å skade seg selv en eller flere ganger.  Foto: LoloStock - Fotolia
SELVSKADING: 15 prosent av norske jenter har prøvd å skade seg selv en eller flere ganger. Foto: LoloStock - Fotolia

15 prosent har skadet seg med vilje

Her er tegnene du bør være obs på.

Hun gjør det bare for å få oppmerksomhet.

Dette er den vanligste myten om hvorfor noen skader seg selv med vilje, ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Sannheten er en annen, og i dag anses selvskading for å være en alvorlig lidelse på linje med spiseforstyrrelser og rusmisbruk.

LES OGSÅ: Emma skar seg til blods fra hun var 13

Store mørketall

- Selvskading er en destruktiv måte å håndtere følelser på, akkurat som spiseforstyrrelser eller rusmisbruk er det, sier forsker og stipendiat Anita Tørmoen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging til KK.no.

Hun forteller at mange sliter med både selvskading og for eksempel spiseforstyrrelser.

selvskading, psykisk helse, spiseforstyrrelser, depresjoner
SELVSKADING: Å kutte eller rispe huden, er blant de vanligste måtene å skade seg selv med vilje på. All Over Press

At lidelsen er sammensatt og kompleks, ser også de som jobber med ungdom i Røde Kors.

- Det er ofte mange ting som henger sammen. Relasjonene hjemme, at det er vanskelig på skolen. I en samtale kan det så komme fram at de også skader seg selv med vilje, sier Nelli Kongshaug, leder i Kors på halsen i Røde Kors til KK.no.

Kors på halsen er et samtaletilbud for ungdom under 18 år.

Fordi det varierer hvordan selvskading defineres og fordi mørketallene er store, vet man ikke nøyaktig hvor mange som skader seg selv med vilje, ifølge psykiater Finn Skårderud og psykolog Bente Sommerfeldt, som har skrevet om temaet i Tidsskrift for Den norske legeforening.

- Men studier viser at rundt 15 prosent av alle jenter har prøvd å skade seg selv én eller flere ganger, forteller Tørmoen.

LES OGSÅ: Disse jentene får spiseforstyrrelser

selvskading, psykisk helse, spiseforstyrrelser, depresjoner
DEPRESJONER: Mange som selvskader seg selv, strever også med depresjoner og selvmordstanker. All Over Press

Selvmordstanker

Selv om selvskading er komplekst og sammensatt, er den underliggende årsaken at man har følelser man ikke vet hvordan man skal håndtere.

- Selvskading oppstår når man ikke orker å føle. Det er en måte å håndtere følelser på, sier Tørmoen.

Hun forklarer at det både kan være for å dempe overveldende sterke følelser, men også for å kjenne mer følelser om man ellers kjenner seg nummen og likegyldig.

- Når følelsene blir for sterke, kan selvskading bli en måte å fortelle andre at du har det vondt på, sier Tørmoen.

Mange av de som skader seg selv med vilje, har også selvmordstanker.

Det finnes mange måter å skade seg selv på, de vanligste metodene er å rispe, kutte eller brenne huden.

LES OGSÅ: Ble utsatt for seksuelle overgrep i ti år

Depresjoner

Selvskading er tabubelagt og hos Røde Kors opplever de at mange synes det er vanskelig å snakke om.

- Vi lytter til det de forteller, og sammen med ungdommen prøver vi å finne det neste steget, forteller Kongshaug.

Hun og kollegaene har daglig samtaler med jenter som selvskader seg.

I 2013 handlet 25 prosent av henvendelsene de fikk om psykisk helse, hvor selvskading, depresjon og selvmordstanker var tema.

Noen får hjelp til å slutte, andre opplever at behovet for å skade seg selv blir mindre, mens andre fortsetter å skade seg selv også i voksen alder.

- Men det finnes ganske mange som aldri får, eller aldri oppsøker, behandling. Som sitter for seg selv og strever med overveldende følelser, forteller Tørmoen.

LES OGSÅ: Lider du av «flink pike-syndromet»?

selvskading, psykisk helse, spiseforstyrrelser, depresjoner
DEKKER TIL HUDEN: Det er vanlig at de som skader seg selv med vilje, skjuler huden.All Over Press

Her får du hjelp

Selv om selvskading på kort sikt «hjelper» deg å håndtere følelsene, så blir det på lang sikt som å rømme fra livet.

- Vi ser at det er en overvekt at personer som har opplevd traumer eller vonde hendelser i livet, forteller Tørmoen.

Dersom du sliter med selvskading og ønsker hjelp, kan du for eksempel ringe, maile eller chatte med Kors på halsen i Røde Kors (tlf. 800 333 21). Du kan også ta kontakt med fastlegen din.

I tillegg skal alle distriktpsykiatriske sentre (DPS) og Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) ha kompetanse til å hjelpe deg.

Tror du at en du er glad i selvskader seg, har Tørmoen tre råd:

  • Vær oppmerksom på plutselige forandringer i personlighet. Det kan være at personen er mer oppfarende og mer sint, men også at hun eller han er mer innesluttet, nedstemt eller likegyldig.
  • Ser du i tillegg at hun eller han plutselig kun går i klær med lange ermer eller aldri viser hud, så bør du ta initiativ til å prate om din bekymring.
  • Dersom bekymringen din blir bekreftet, bør du foreslå at dere søker profesjonell hjelp hos fastlege, hos DPS eller BUP.

LES OGSÅ: Karoline ble avhengig av ros

Til forsiden