SJEKK INNHOLDSFORTEGNELSEN: Husk at det som står først på lista er det det er mest av, så hold deg unna produkter med verstingene tidlig på lista.  Foto: All Over Press
SJEKK INNHOLDSFORTEGNELSEN: Husk at det som står først på lista er det det er mest av, så hold deg unna produkter med verstingene tidlig på lista. Foto: All Over Press

Kjemikaliene du virkelig bør unngå

Sjekk dette før du kjøper sminke- og hudpleieprodukter.

Vi får stadige advarsler og råd om hvilke ingredienser vi bør unngå når vi kjøper sminke- og hudpleieprodukter, men det kan likevel være vanskelig å vite hva man egentlig skal se etter.

Nettsiden Fit & Fab Living er blant dem som har laget en oversikt over kjemikaliene du virkelig bør være obs på.

KK.no tok kontakt med hudlege Bjørn E. Bondevik og ernæringsfysiolog og hudpleier Mona Wahr-Hansen Ottho ved Dr. Bondeviks Hudpleieklinikk i Oslo, og de ga oss sine tips om hva du bør se etter, hva du bør unngå og hvorfor.

LES OGSÅ: Du smører deg med 515 kjemikalier

1. Parabener

Bondevik og Wahr-Hansen Ottho forklarer at farene med parabener inkluderer risiko for kontaktallergi, noe som kan testes med en såkalt lappetest hos hudlegen.

– Mulig kreftfremkallende, men det finnes ingen sikre bevis på at kremer alene er en direkte årsak til kreftsykdom.

– Det er i forsøk funnet parabener i brystkreftsvulster, men dette kan skyldes en totalbelastning av parabener via andre kilder, som for eksempel næringsmidler.

Se etter ord som: ethyl, butyl, methyl, propyl.

LES OGSÅ: Appen som kan skremme vettet av deg

2. Imidazolinyl urea og diazolidinyl urea

De forklarer at imidazolinyl urea (germall 15) og diazolidinyl urea (germal II) er antimikrobielle konserveringsmidler som benyttes i skjønnhetsprodukter.

– Det er en såkalt formaldehydreleaser, det vil si at de frigjør stoffet formalin, som kan gi kontaktallergi.

Ifølge National Cancer Institute er urea et av de mest brukte konserveringsmidler i verden, forteller hudlegen.

– Urea er ikke et paraben og er FDA-godkjent for bruk i baby lotion, hudkrem, solkremer, sjampo, kajal, rouge, parfyme, deodoranter, hårfargestoffer, barberskum og så videre.

Stoffet kan provosere hudirritasjon og økt sensitivitet hos mennesker i så lav konsentrasjon som to prosent, forteller hudlegen.

– Kosmetikk kan inneholde opptil til 50 prosent av stoffet.

3. Propylenglykol

Propylenglykol kan gi svie, kløe og irritasjon, men er samtidig godt egnet mot atopisk eksem, spesielt om det er blandet inn i en fuktighetskrem, forklarer Bondevik.

– Produkter og formler som inneholder (inkludert PEG/PPG-8/3 Laurate) bør imidlertid
ikke brukes på skadet eller irritert hud, sier Wahr-Hansen Ottho.

Se etter ord som: Propylenglykol, PEG, PPG.

4. Petrolatum

Har du fet hud, store porer, «uren» hud eller tørr hud, bør du unngå mineraloljer, råder ekspertene og ramser opp ingredienser du bør være på vakt etter: oil, oleum petroleum, parafin, petrolatum,vaselin oil, parafinum liquideum, white mineral oil, E 905, polyisobutene og butylene glykol.

– Alle disse står for mineralolje, som ikke har noen verdi for huden, annet enn å beskytte som en hinne liggende utenpå. Det hindrer huden i å puste og bakterier stenges inne.

Har du allerede fet eller irritert hud, kan dette gi utslag i kviseutbrudd.

Petrolatum brukes blant annet i kuldekremer og foundation, og for en del kan dette stoffet gjøre det problematisk å bruke sminke.

– Ikke bruk dette ved akne! sier hudlegen.

Se etter ord som: Liquidum parafinum, parafin oil, parafin wax, petrolatum, oleum petroleum, parafin, vaselin oil, parafinum liquideum, white mineral oil, E 905, polyisobutene, butylene glykol.

5. Syntetiske farger

– Kan gi allergier.

6. Sodium Lauryl Sulfate / SLS

Du finner dette stoffet i de fleste sjampoer, så vel som i en rekke andre kosmetiske produkter – og i industrielle rengjøringsmidler.

Og listen fortsetter: hodebunnsbehandlinger, hårfarge og blekemidler, tannkrem, kroppsvasker, rensemidler, makeupstifter, flytende håndsåper, vaskemidler, badeoljer og badesalt.

Kontaktallergier er det største problemet, og kontakt med SLS kan blant annet irritere både hud og øyne, forteller hudpleieren.

– Selv om SLS stammer fra kokosnøtter, er den kjemiske alt annet enn naturlig.

Se etter ord som: Sodium dodecyl sulfate, A13-00356, acid, monododecyl ester, sodium salt, Akyposal SDS, sodium salt sulfuric acid, Aquarex ME, monododecyl ester sodium, salt, sulfuric acid, aquarex methy.

LES OGSÅ: Trenger du egentlig sjampo?

Hva anbefaler ekspertene?

Er noen av kjemikalene faktisk farlige eller er det mest at det anbefales å unngå dem?

– Unngå dem.

De anbefaler altså å unngå produktene så godt du kan i enkeltprodukter, men det er gjerne totalbelastningen av stoffene som er avgjørende.

– Når det gjelder pasienter med atopisk eksem og som i tillegg har kontaktallergi fra før, for eksempel nikkelallergi, vil jeg være mer tilbakeholden med kremer som inneholder for eksempel urea og parabener.

– Det som skremmer er den kjemiske «cocktaileffekten» av stoffer sammen og
eventuelle skadevirkninger dette har på kroppen som vi ikke ennå vet om.

Bondevik og Wahr-Hansen Ottho forklarer at billigprodukter ofte har mer av disse stoffene i seg, og oppsummerer det slik:

– Man får det man betaler for.

LES OGSÅ: Lei av å bruke penger på hudpleie? Lag din egen!

Har du sensitiv hud eller er redd for disse stoffene stoffer, kan man satse på de grønnere, økologisk kremene, men det er viktig å huske at disse kjemikaliene tross alt er godkjent av helsemyndigheter.

– Det skal ikke være farlig å bruke produkter med disse stoffene, ellers ville de ikke blitt godkjent. Det er strenge krav og regler som gjelder her.

Husk at det som nevnes tidlig på innholdslisten, er det produktet inneholder mest av.

– Styr unna de som har verstingene langt opp på listen, sier ekspertene.

– Og unngå mineraloljer, spesielt i ansiktskrem.
undefined
Til forsiden