BRÅVÅKEN: Angstdrømmer er den mildeste formen for vond drøm, og er noe de aller fleste av oss har opplevd. Mareritt er derimot noe sterkere, og vil ofte føre til at du våkner brått, svett og redd. Foto: Creativa - Fotolia
BRÅVÅKEN: Angstdrømmer er den mildeste formen for vond drøm, og er noe de aller fleste av oss har opplevd. Mareritt er derimot noe sterkere, og vil ofte føre til at du våkner brått, svett og redd. Foto: Creativa - Fotolia
Mareritt

Dette har vi mareritt om

Hårtap, død og lammelser er bare noe av det som går igjen i drømmene våre.

Du løper og løper, men kroppen føles tung og du kommer deg ikke av flekken. Panikken bare fortsetter å vokse helt til du våkner med et brak og skjønner at det hele bare var en drøm. Eller rettere sagt, et mareritt.

Kjenner du deg igjen? Det er du nok ikke alene om.

De fleste av oss har på et eller annet tidspunkt opplevd å ha ubehagelige drømmer. Og dersom du er plaget med hyppige mareritt kan det være et tegn på at du bør stresse ned.

alt
ULIKE FORMER FOR MARERITT: Vonde drømmer deles inn i tre kategorier; angstdrømmer, mareritt og søvnterror. Foto: Mitarart - Fotolia Vis mer

Drømmer du at du er i fritt fall, eller at du er innesteng i et lite rom?

Hva som skremmer oss, eller føles ubehagelig kan variere fra person til person. Likevel er det noen ting som går igjen hos mange av oss.

LES OGSÅ: Dette betyr sexdrømmene

Tre typer mareritt

Først bør vi kanskje gå inn på hva et mareritt egentlig er. For de fleste av oss er mareritt et ord som dekker alle ubehagelige drømmeopplevelser, men i virkeligheten kan vonde drømmer deles inn i tre kategorier. Angstdrømmer, mareritt og søvnterror.

Angstdrømmer er den mildeste formen for vond drøm, og er noe de aller fleste av oss har opplevd. Mareritt er derimot noe sterkere, og vil ofte føre til at du våkner brått, svett og redd.

For oss voksne er det disse to typene vi opplever. Søvnterror er nemlig mest vanlig hos mindre barn, og skyldes søvnsykdommen pavor nocturnus.

Handler ikke bare om frykt

Mareritt har i langt tid blitt definert som «drømmer som skaper frykt», men nyere forskning viser at å kalle det for «foruroligende mentale opplevelser» er en mer korrekt beskrivelse.

Dette bekreftes i en studie utført ved Universitetet i Montreal, der det viser seg at frykt faktisk ikke er den mest fremtredende følelsen ved vonde drømmer. Litt mer enn en tredjedel av alle mareritt, og over halvparten av angstdrømmene viste seg å fremkalle andre følelser som er primære. Dette var gjerne følelser som forvirring, avsky, tristhet og skyldfølelse.

Studien viste at de temaene som oppsto oftest i marerittene involverte fysisk aggresjon og mellommenneskelige forhold. Etterfulgt av temaer som svik, hjelpesløshet og bekymringer relatert til helse og død.

Hårtap og seksuell trakassering

Å drømme at man faller er ansett som et ganske vanlig tema i mareritt, men studien viste overraskende nok at dette bare forekom i 1,5 prosent av testpersonenes drømmer.

En tysk undersøkelse fra 2010 viste derimot det motsatte, der var nemlig de fem mest vanlige temaene å falle, å bli jaget, lammelser eller å komme for sent, samt dødsfall av nære personer.

De gjorde også en interessant oppdagelse når det gjaldt kvinners mareritt, som viste seg å ofte omhandle seksuell trakassering, eller at hår og tenner faller ut.

alt
PROBLEMLØSER? Mareritt kan være både bisarre og ulogiske, men de kan også komme fra noe du har opplevd i virkeligheten. Om drømmene våre har noen spesiell funksjon finnes det derimot ingen konkrete svar på. Foto: colourbox.com Vis mer

Virkelighetsnært eller ulogisk

Hva som skjer i disse ubehagelige drømmene våre er svært variert, og handlingene er ikke alltid like lette å bli klok på.

Professor i psykologi, og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Ståle Pallesen, kan fortelle at mareritt generelt sett har to utgangspunkter.

– Noen mareritt kan være relatert til et spesifikt traume, altså noe man har opplevd i virkeligheten. Mens andre mareritt kan være mer bisarre og ulogiske, og være helt løsrevet fra virkeligheten, sier han til KK.no.

Hvorvidt drømmene våre har en spesiell funksjon for oss er et mye diskutert tema.

Per i dag foreligger det ingen sikre svar på akkurat dette, men det finnes mange teorier. En av de mest vanlige går ut på at det er helt tilfeldig hva vi drømmer.

– Noen mener også at hukommelsen vår aktiveres og tar del i drømmene våre, eller at drømmene skal kunne forberede deg på hendelser som kan skje i virkeligheten. Mens andre, som for eksempel Rosalind Cartwright har en teori om at drømmene kan ha en problemløsende effekt, forteller han.

Til forsiden