Hvor Lenge Bør Man Amme

Er det vits å amme mer enn ett år?

Dette bør du vite om brystmelkens helseeffekter.

Hvor Lenge Bør Man Amme

Er det vits å amme mer enn ett år?

Dette bør du vite om brystmelkens helseeffekter.

At amming er sunt for både barn og mor, har vært en etablert sannhet i mange år.

De fleste norske kvinner som ammer, trapper ned litt før eller litt etter at barnet er ett år.

Andre fortsetter imidlertid lenger, enkelte mye lenger - som kunstner Marianne Aulie (42), som i et tidligere intervju med Se og Hør forklarte at hun planla å amme datteren til hun blir stor. 

alt
MARIANNE AULIE: Er blant kjendiskvinnene som ammer så lenge hun kan. I helgens Se og Hør snakker hun ut om hvorfor (mer info får du nederst i saken). Foto: Se og Hør Vis mer

Men, er det helsemessig egentlig vits å amme i flere år?

LES OGSÅ: Flere føder i 50-årene

- Kan ammes til de er to år

- Vi vet at barn med fordel kan ammes til de er to år og gjerne lenger enn det, hvis mor og barn trives med ammingen, sier lege og medisinsk rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming, Solveig Thorp Holmsen, til KK.no.

Verdens Helseorganisasjon anbefaler at man ammer til barnet i to år, mens norske helsemyndigheter anbefaler at man ammer til barnet er ett år.

Begge anbefaler fullamming de første seks månedene.

Det er ikke påvist at det ernæringsmessig er store fordeler ved å drikke morsmelk framfor kumelk etter fylte ett år.

Det betyr at barnet fint klarer seg med kumelk og annen mat.

Morsmelk inneholder imidlertid en rekke viktige stoffer som kumelk ikke inneholder, og det gjør at det er gode grunner, utover det rent ernæringsmessige, for å fortsette ammingen.

- Det er sannsynlig at amming også gir helsegevinster etter fylte ett år, blant annet fordi barn ikke har et fullt utviklet immunforsvar før de er 3-4 år, sier Holmsen.

LES OGSÅ: 1 av 7 par strever

Endrer rådene

Alle er imidlertid ikke enige i at fullamming fram til barnet er seks måneder er det optimale.

- Det er bred enighet om å anbefale amming den første tiden. Vi er imidlertid mange som mener at det kanskje er bedre å introdusere annen mat fra cirka fire måneders alder, sier professor og barnelege Trond Markestad ved Haukeland Universitetssykehus til KK.no.

Han støttes ifølge Dagens Medisin og Sykepleien av flere leger, og de nasjonale anbefalingene for spedbarnsernæring er revidert, og et utkast til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring er akkurat nå ute på høring.

De fleste rådene i høringsutkastet er imidlertid nokså like de gjeldene rådene, men teksten er noe «myket opp».

For eksempel foreslås det at anbefalingen om at «ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret» endres til «barn bør om mulig få morsmelk i hele første leveår».

- De gjeldende anbefalingene ble publisert i 2001 og det var derfor behov for en ny gjennomgang av både kunnskapsgrunnlaget som anbefalingene bygger på, og språket i anbefalingene, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien, til KK.no.

LES OGSÅ: Går på byen for å bli gravide

Helsegevinstene for barnet

Nøyaktig hvor mange som såkalt langtidsammer og fortsetter ammingen til barnet er to, tre og fire år gammelt, vet man ikke så mye om.

Ifølge Helsedirektoratet blir 95 prosent av alle norske barn ammet når de er nyfødte. 86 prosent blir fortsatt ammet når de er tre måneder gamle, 55 prosent blir det når de er ni måneder og 35 prosent når de er ett år gamle.

I morsmelk finnes blant annet antistoffer som beskytter barnet mot bakterier og virus, og man vet at langtidsamming kan beskytte mot infeksjoner.

- I tillegg inneholder melken viktige probiotiske bakterier, hormoner, antibakterielle stoffer og stamceller, forteller Holmsen.

Totalt er det de siste 50-60 årene gjort omkring 80.000 studier på morsmelk og amming.

Resultatene av denne forskningen, gjør at man med stor sikkerhet kan si at:

  • Morsmelk beskytter barnets immunforsvar, blant annet mot alvorlige luftveisinfeksjoner.
  • Morsmelk fremmer barnets kognitive utvikling og IQ.
  • Morsmelk beskytter barnet mot overvekt og fedme i barndommen.
  • Morsmelk har en beskyttende effekt mot krybbedød.
  • I tillegg viser forskningen at morsmelk sannsynligvis beskytter barnet mot diabetes type I og II, samt høyt blodtrykk senere i livet.

LES OGSÅ: Så mange får brystkreft i 30-årene

Helsegevinstene for mor

Forskningen antyder også at morsmelk muligens kan beskytte mot Crohns sykdom, ulcerøs colitt og kreft hos barn, men dette trengs det mer forskning for å fastslå.    

Hvorvidt barnet er bedre beskyttet dersom man ammer til barnet er to, tre eller fire år, vet man imidlertid ikke.

Helsegevinstene er ikke bare gode for barnet, også mors helse drar nytte av å amme og jo lenger, desto bedre.

- Studier viser at risikoen for å få brystkreft før overgangsalderen synker med 4,3 prosent for hvert år en kvinne ammer, forteller Holmsen.

Flere studier tyder også på at amming kan bidra til å redusere forekomsten av hjerteinfarkt og diabetes type 2. Amming kan også ha en gunstig effekt på blodtrykk, blodsukkerregulering og fettprofiler.

Langt fra alle får imidlertid til ammingen. Vit da at erstatningene som finnes er god ernæring for babyen.

I tillegg avhenger både barnets og din helse av mange faktorer, som du også kan påvirke i positiv retning.

LES OGSÅ: Bli med på en fremmeds fødsel?

Skyldfølelse av å ikke få til amming

Kvinner som ikke får til å amme, kan føle skyld og ha en forestilling om at de frarøver barna sine noe som er viktig for utvikling og helse.

- Det er det ingen grunn til å hevde i vår del av verden, med god hygiene og gode levekår for øvrig, mener barnelege Markestad.

- Jeg forteller disse foreldrene at det har vokst opp generasjoner av barn i den rike delen av verden, uten å ha sett en pupp. Ingen kan vise at disse barna er mer utsatt for overvekt, allergier, matintoleranser, infeksjoner eller andre sykdommer, sier Markestad.

Han mener det er viktig å huske på at blant kvinner som ikke ammer, kan det også være en overvekt av helseproblemer og uheldig livsstil, som kan være den faktiske årsaken til forskjellene.

Også Holmsen, lege og medisinsk rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming, er opptatt av å berolige mødre som ikke får til ammingen.

- I Norge går det også veldig bra med de som ikke får morsmelk, sier hun. 

Ammedebatt med Marianne Aulie

I helgens utgave av ukebladet Se og Hør snakker Marianna Aulie åpent om hvorfor hun ønsker å amme datteren lenge. 

Ukebladet ønsker å engasjere leserne i en debatt om amming i Norge, og har også intervjuet en rekke andre kjendiskvinner i forhold til temaet. 

Les hele saken i helgens Se og Hør - som er i salg fredag 3. juli. 

Til info: Se og Hør og KK er begge eid av Aller Media. 

Denne saken er tidligere publisert på KK.no, men er hentet frem igjen til glede for nye lesere!

Til forsiden