MATSUG: Kan du bare ikke få nok av noe? Ifølge legen er det sjeldent et tegn på at du mangler noen næringsstoffer, men kan snarere skyldes psykologiske årsaker som stress og uro. Foto: blickwinkel / Alamy/All Over Press
MATSUG: Kan du bare ikke få nok av noe? Ifølge legen er det sjeldent et tegn på at du mangler noen næringsstoffer, men kan snarere skyldes psykologiske årsaker som stress og uro. Foto: blickwinkel / Alamy/All Over Press
Matsug

Er du sugen på noe spesielt?

Ifølge legen er det viktig å finne den egentlige årsaken til at du får dilla på bestemte matvarer.

KK.NO: Kan du ikke få nok avokado om dagen?

Eller kanskje du bare må ha knekkebrød med makrell i tomat hver gang anledningen byr seg?

Vi har alle «dilla» på enkelte typer matvarer fra tid til annen- om det så er sunne ting som avokado og makrell i tomat, eller mindre sunne ting som potetgull og sjokolade.

Men hva kommer det egentlig av?

Kan det for eksempel være et tegn på at du mangler noen essensielle næringsstoffer?

LES OGSÅ: Velg de magre variantene

Skyldes hjernen din - ikke magen

- Såkalte «food cravings» eller «matsug» betyr som regel ikke at du mangler noe spesielt næringsstoff, forteller Fedon Lindberg, lege, matguru og gründer av Dr. Lindbergs.

Han forklarer at det finnes spesielle sykelige tilstander som kan føre til rare matsug, men at det er svært sjeldent. Det gjelder blant annet en diagnose kalt «Pica», der personer kan være fristet til å spise jord, kull og papir - noe leger mener kan skyldes jernmangel. 

De mer «normale» matsugene, er imidlertid langt mer vanlig.

- Undersøkelser anslår at nesten 100 prosent av unge kvinner og nesten 70 prosent av unge menn opplever sug etter spesielle matvarer, forteller Lindberg.

alt
ALLTID LYST PÅ DESSERT? Matsug er lang vanligere enn du tror. Ifølge legen opplever faktisk nærmere 100 prosent kvinner det, og 70 prosent menn. Foto: stormy - Fotolia Vis mer

Forskning tyder imidlertid på at årsaken ligger mellom ørene våre, fremfor i kroppen vår. Ifølge legen skyldes det spesifikke områder i hjernen som er ansvarlig for hukommelse og følelse av glede.

- Tre regioner av hjernen - hippocampus, insula og caudatus - ser ut til å bli aktivert i løpet av episoder med lyst på spesielle matvarer. Områder i hjernen som har med hukommelse å gjøre og som er ansvarlig for å knytte bestemt mat til belønning, er faktisk viktigere for å skape sug etter spesiell mat, enn hjernens belønningssenter.

Altså handler matsug ofte om at hjernene husker belønningen den får av enkelte matvarer og ber om slik mat, hver gang den trenger det.

- Sug etter spesielle matvarer oppstår for å tilfredsstille emosjonelle behov, det kan berolige ved stress og redusere angst, forteller legen.

LES OGSÅ: 3 middager på én saus

Spiser du variert nok?

Men det foregår ikke bare i hjernen din. Når du spiser det du måtte ha lyst på, vil det naturligvis ha en effekt på kroppen din.

- Karbohydrater øker nivået av hormonet serotonin og dopamin, som henholdsvis har en beroligende effekt og gir belønning. Nyere forskning tyder på at kombinasjonen av fett og sukker har mest beroligende effekt, forteller Lindberg.

Dermed er det kanskje ikke så rart at det er nettopp sjokolade du har så lyst på hele tiden.

Det som har størst beroligende effekt, er ifølge Lindberg likevel mat som har like mange kalorier fra fett som fra karbohydrater, men dette er ikke noe du finner på butikken. Ifølge legen finnes det bare én naturlig og ubearbeidet matvare med denne kombinasjonen - nemlig morsmelken.

De fleste av oss går imidlertid ikke rundt med et sug etter morsmelk (heldigvis), men mennesket har skjønt at kombinasjonen av karbohydrater og fett gir en god følelse, og det finnes derfor mye med lignende kombinasjon.

- Pommes frites, melkesjokolade, brød med smør og syltetøy, kaker, iskrem og pasta/ris/potet med fet saus - altså, inneholder trøstemat den magiske kombinasjonen av nesten like mye energi fra karbohydrat og fett.

alt
SUGEN PÅ SJOKOLADE? - Karbohydrater øker nivået av hormonet serotonin og dopamin, som henholdsvis har en beroligende effekt og gir belønning, forteller Lindberg. Foto: Stepan Popov / Alamy/All Over Press Vis mer

Mange er har imidlertid sug på andre - og langt sunnere matvarer, som rødbeter, kiwi, rosiner eller makrell i tomat, og selv om det ikke nødvendgvis er en indikasjon på at du mangler næringsstoffer, kan det være et tegn på at du ikke spiser variert nok.

- Flere studier har antydet at et kosthold som mangler variasjon kan føre til mer sug etter spesielle matvarer, sier Lindberg.

Spiser du variert nok? I Norge deler vi ofte inn mat i seks grupper i noe kalt kostsirkelen, der du hele tiden bør velge fra alle matvaregrupper. De fire første gruppene gir viktige næringsstoffer vi trenger hver dag, mens mat fra fett- og sukkergruppene gir energi, men lite vitaminer og mineraler.

De seks gruppene i kostsirkelen er:

  1. Melk, ost og yoghurt
  2. Kjøtt, fisk og egg
  3. Korn, mel, brød og kaker
  4. Grønnsaker og frukt
  5. Matfett, smør, margarin og oljer
  6. Sukker, honning og søtsaker
alt
SPIS VARIERT: En årsak til at du ofte føler et sug etter et eller annet, kan være at du ikke spiser variert nok. Er du for eksempel innom de 4 viktigste matgruppene hver dag? Foto: Boggy - Fotolia Vis mer

LES OGSÅ: 3 middager som øker forbrenningen

Viktig å finne årsaken som ligger bak

En annen årsak til matsug kan være svingende blodsukker.

- Svingende blodsukker og overproduksjon av hormonene adrenalin og kortisol når blodsukker er på vei ned, påfører kroppen stress og stimulerer til sug etter søt og fet mat, forteller Lindberg.

- Derfor kan raske karbohydrater som fører til rask blodsukkerstigning og så blodsukkerfall trigge overspising av «trøstemat».

Det betyr likevel ikke at du ukritisk kan kaste i deg ubegrenset med kiwi bare fordi du tenker at det er sunt. Ifølge legen er det lurt å finne årsaken til suget.

- Det er ikke greit å spise det man har «dilla» på.

- Det er fordi det kan føre til et ensidig kosthold, men enda viktigere fordi du vedlikeholder en ond sirkel som kan ha bakenforliggende årsaker - som kronisk stress og uro, som du selvbehandler med mat, fremfor å finne årsakene og gjøre noe med dem, sier legen.

Til forsiden