SNITT OPP KÅLEN: Finsnittet kål kan ha en forebyggede effekt mot kreft, ifølge ernæringsfysiolg Gunn Helene Arsky i Bama.  Foto: Fotolia
SNITT OPP KÅLEN: Finsnittet kål kan ha en forebyggede effekt mot kreft, ifølge ernæringsfysiolg Gunn Helene Arsky i Bama. Foto: Fotolia
Bokkoli

Spis 100 gram kål om dagen

Det er en skikkelig helsebombe.

KK.NO: Hvordan står det egentlig til med kålinntaket ditt?

Det er definitivt en grønnsak som vi absolutt burde spise mer av, ifølge ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky i Bama.

– Kål er en kalorifattig grønnsak som er rik på vitamin C og B-vitaminet folat. Den hverdagslige kålen er ikke bare rimelig, men den er alltid tilgjengelig i butikken og enkel å forberede, sier Arsky til KK.no.

LES OGSÅ: Ikke kok kålen

Kreftforebyggende kål

Når du kutter opp kål, eller tygger hodekål, så frigjøres de helsebringende plantestoffene i kontakt med luft.

– Spis finsnittet kål, det kan ha en forebyggende effekt mot kreft, opplyser Arsky.

Hun forteller at fem porsjoner kål eller brokkoli per uke kan forebygge kreft i urinblæren og brystkreft.

– Kinesiske kvinner som spiser mye kål har lavere kreftrisiko enn sine ikke-kålspisende medsøstre. Tre porsjoner kål, brokkoli eller grønnkål per uke har også vist seg å beskytte like godt eller bedre enn tomat mot kreft i prostata, legger ernæringsfysiologen til.

LES OGSÅ: Fire spennende kålretter

Mange typer kål

Det finnes mange typer kål, derfor er det i grunnen vanskelig å spise seg lei på kål:

Vi har kålrot, knutekål, hvitkål, rødkål, savoykål, grønnkål, spisskål, kinakål, pak choy, svartkål, brokkoli, blomkål, romanesco og rosenkål.

Hvis du varierer litt på kålspisingen får du i deg en rekke sunne stoffer, blant annet glukosinolater, bioflavonoider og sterole, som har en spesielt helsebringende effekt.

  1. Glukosinolater omfatter svovel, som har en kreftbeskyttende effekt.
  2. Bioflavonoider i kål er spesielt immunstyrkende. Stoffet virker betennelsesdempende og vanndrivende, og anses som en utrensende matvare. Det sies også at bioflavonoidene kan forhindre at blodet levrer seg og dermed forårsake blodpropp.
  3. Sterolene er bra for hjertet vårt. Forskning viser at et inntak på to til tre gram plantesteroler per dag kan bety en ti prosents senkning i totalkolesterolnivået og 13 til 15 prosents reduksjon i LDL-kolesterolet, som er det dårlige kolesterolet
     
alt
FINN DIN KÅLFAVORITT: Det finnes en haug med forskjellige kålsorter, så det er i grunnen vanskelig å spise seg lei av kål. Hvis du er flink å variere får du i deg alle ulike næringsstoffene og helsefordelene også. Foto: Fotolia Vis mer

LES OGSÅ: Grønnsaken du helst bør spise rå

Surkål er bra for magen

De forskjellige kålgrønnsakene inneholder ulike fordeler som du definitivt bør utnytte deg av.

Brokkoli er så absolutt en supermatvare. Den er spekket med vitaminer, mineraler, fiber, spennende antioksidanter og andre aktive stoffer vi kan dra nytte av rent helsemessig. Den hinneholder også litt kalsium, fiber og betakaroten, opplyser Arsky.

Surkål er også bra for magen, da den inneholder melkesyrebakterier som har en gunstig effekt på bakteriefloraen i tarmen vår.

– Er du ikke vant til å spise syrlig og fiberrik mat? Da bør du gradvis venne deg til det, ellers kan du lett få sure oppstøt eller luft i magen som et resultat, påpeker ernæringsfysiologen.

LES OGSÅ: Sliter du med luftsmerter og urolig mage?

Så mye kål om dagen bør du spise

Men hvor mye kål bør man egentlig spise om dagen?

– De fleste kan godt spise 100 gram kål om dagen. Det er sunt! De som har mye luft i magen, bør spise litt mindre. Men ofte er dette en treningssak for tarmfloraen tilpasser seg mer fiber etter hvert, sier Arsky.

Men, dette gjelder ikke alle som har mye luft i magen.

– Noen vil aldri tåle noe særlig kål. Dessverre, forteller Arsky.

Til forsiden