Foto: undefined
OPPTATT AV MERKEKLÆR: Tobarnsmoren ble veldig overrasket da hun hørte hva seksåringene snakket om. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix (Illustrasjonsfoto, personene på bildet har ingen forbindelse med personene i saken).

«Bare fattige mennesker handler på Cubus»

Alenemamma trodde knapt sine egne ører da hun hørte hva nabobarna snakket om.

– Jeg kunne ikke tro mine egne ører. Det er vondt å høre et barn som nettopp har begynt på skolen fortelle andre barn at «mammaen din er fattig» fordi hun handler på feil butikk, forteller Marianne Hennøen (26).

Marianne er alenemamma til to jenter på seks og åtte år og sier at hun allerede har begynt å føle presset om å kjøpe merkeklær.

Det hele toppet seg da hun for litt siden overhørte en samtale mellom noen nabobarn som mente at det kun er fattige mennesker som handler klær på Cubus.

alt
OPPLEVER KJØPEPRESS: Jeg har ikke mulighet til å kjøpe dyre merkeklær til barna mine, forteller Marianne. Foto: Privat Vis mer

– Når du hører slike kommentarer blir du jo litt bekymret. Jeg er alene med to barn og har ikke mulighet til å kjøpe dyre merkeklær. Det å bli stemplet som fattig fordi vi handler på Cubus er ikke gøy for noen av oss, sier hun.

Hun tror enkelte foreldre velger å kjøpe dyre merkeklær fordi de er redde for at barna skal bli mobbet, men at det samtidig er foreldrene selv som lærer barna å se ned på andre som går med Cubusklær.

– Vi har bodd på forskjellige steder og har fått kjenne de ulike miljøene. Jeg har opplevd at barn blir ledd av fordi de ikke har Kari Traa treningsklær og jeg har sett skolesekker bli kastet fordi noen hadde sagt det var feil merke.

– Det er vondt å være et barn som ikke passer inn, men det er vondere å være en mamma som ikke har råd til å betale barnet sitt inn.

Mange føler kjøpepress forbundet med barna

I en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for DNB sier seks av ti foreldre at de opplever et kjøpepress forbundet med barna. Det er spesielt de med lavere inntekt som føler på dette.

– Jeg syntes det er trist at mange foreldre føler det slik. Dette betyr nok at mange barn nok føler på det samme, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

alt
FORELDRE SOM GIR ETTER: Sandmæl tror mange gir etter for kjøpepress i frykt for at barnet skal følse seg utenfor. Foto: DNB Vis mer

Når barna er små er det vi som foreldre som bestemmer hva de skal ha på seg, og hva det skal koste. Hver gang du kjøper noe dyrt til poden bidrar man til å skape nytt kjøpepress for andre. I tillegg skaper man en oppfatning hos barna om at dette er normen.

Gir etter i frykt for mobbing

Mange oppgir at de gir etter for kjøpepresset. Dette gjelder særlig de som har en inntekt mellom 400.000 til 600.000 kroner, der hele 44 prosent svarer dette, viser undersøkelsen.

– Ingen ønsker jo at barna sine skal føle seg utenfor, eller å føle seg utenfor selv ved at man ikke kan gi barnet sitt det samme som «alle andre» i klassen har. Dette gjør nok at mange av oss velger å gi etter for kjøpepresset, tror Sandmæl.

– Gir vi barna våre det de peker på hele tiden, mister de etter hvert entusiasmen du som forelder gjerne ønsker å se når du gir dem noe. I tillegg frarøver vi dem viktige lærdommer til fremtiden, som gode sparevaner og fornuftig pengebruk. Dette er gode egenskaper å ha med seg den dagen de skal klare seg på egenhånd.

LES OGSÅ: - Nei, det er ikke synd på barn som ikke får reise på ferie

- Foreldre kan ikke kjøpe seg ut av et mobbeproblem

Erling Roland er professor ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, hvor de blant annet driver med atferdsforskning. Han sier foreldre bør tenke seg nøye om når de uttrykker holdninger rundt klær og mote ovenfor barna sine.

alt
FORSKER PÅ MOBBING: Ifølge professor Erling Roland er ikke klær en vesentlig risikofaktor for å bli mobbet. Foto: Hugo Bergsaker, NTB Scanpix Vis mer

– Små barn plukker fort opp slike ting. Foreldre har stor autoritet, så når de sier at «kun fattige handler på Cubus», vil barn ta det som en sannhet. Barn har dessuten lite filter for det de sier videre til andre og de kan fort bli et ekko av foreldrene sine, sier han.

Et argument foreldre ofte bruker for å kjøpe dyre merkeklær til barna sine, er at de er redde for at barna skal bli mobbet.

Roland som forsker på mobbing, sier at dette stort sett vil være bortkastede penger.

– Det er nok ubehagelig for barna å få kommentarer på klærne sine og barn kan være flaue for det selv.

– Men forskningen viser at klær ikke ser ut til å være en vesentlig risikofaktor for å bli mobbet, selv ikke hos eldre barn. Det er andre mekanismer som fører til at et barn risikerer å bli mobbet.

– Det betyr at foreldre ikke kan kjøpe seg ut av et mobbeproblem og at det å bruke mye penger på klær ikke gir noen fribillett, sier han.

Halvparten av jentene har merkeklær

Mari Rysst er førsteamanuensis hos Høgskolen i Lillehammer og jobber deltid som forsker ved SIFO (Statens Institutt for forbruksforskning). Hun mener motepress hos barn skapes både av barn og voksne.

– Barn får impulsene fra andre barn som igjen er påvirket av foreldrene. Det er jo foreldrene som kjøper klærne og de har stor innflytelse og makt over hva som skal kjøpes, sier hun.

I SIFOs rapport om forbrukstrender fra 2015 ble foreldre spurt om barna deres hadde merkeklær. Rundt halvparten (49%) oppga at de hadde jenter med merkeklær og -sko, mens 45% oppga at de hadde gutter med tilsvarende merkevarer.

alt
FORSKER HOS SIFO: Motepress skapes både hos barn og voksne, mener Mari Rysst. Foto: Privat Vis mer

De ble også spurt om hvem som hadde stått for innkjøpet av siste merkevare til minst 2500 kroner. De fleste (44%) sier at mamma kjøpte merkevaren eller ga den i gave til barnet. 26% svarer pappa, 10% svarer besteforeldre og 2% svarer «andre». De øvrige hadde arvet klærne eller anskaffet dem på andre måter.

LES OGSÅ: Hvor mye bruker du på barneklær i måneden?

Opptatt av hvordan de fremstår utad

Ifølge Mari Rysst gjenspeiler forbruksmønsteret hvordan foreldrene ønsker at familien skal fremstå utad.

– Ikke alle opplever motepresset som sterkt eller spesielt negativt, fordi de er med på å skape det selv. Det kommer an på miljøet foreldrene er i og hvem de prøver å vise at de selv er. Det er sannsynlig at foreldre som er opptatt av merkeklær til barna sine, også er det til seg selv, sier hun.

Rysst har også kjennskap til at barn uten merkeklær kalles for Cubus-barn og hun mener dette er et voksenlært begrep.

– De har kanskje hørt det fra andre barn, men det kommer opprinnelig fra voksne. Mange har med seg barna sine når de handler og lærer dem hvor forskjellige ting kommer fra, sier hun.

– Men det er ikke bare negativt å kjøpe dyre klær. Selv om dyre klær ikke alltid har bedre kvalitet, kan det være slik. Foreldre kan for eksempel tenke at en dyr utedress vil vare lenger enn en billig en, sier hun.

- La barna få ta del i familieøkonomien

Dersom motepresset er stort, mener Rysst at foreldre ikke bør være redde for å ta det opp på foreldremøter. – Vi voksne kan gjøre mer med det enn barna, sier hun.

Silje Sandmæl mener foreldre kan lære barna økonomisk fornuft ved å åpne opp husholdningsøkonomien.

– Fortell om hva ting koster, hvor mye arbeid som ligger bak hver lønnsslipp og hvor mye sparing som må til for å realisere det man drømmer om.

- I tillegg bør du ha en samtale med barnet om sosiale forskjeller i samfunnet. Fortell at ikke alle i klassen nødvendigvis har de samme midlene. På denne måten får vi hjelpsomme og forståelsesfulle barn og er med på å motarbeide mobbing og utestengelse i skolegården.

undefined
Se mer om:
Til forsiden